Førstehundfrieriet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): «Dette er øyeblikket vi alle har ventet på», sa nyhetsankerne under livesendinga på en amerikansk tv-kanal tirsdag ettermiddag. «This is breaking news. Or, should I say, barking news».

Det var en stor dag i Det hvite hus. Det var dagen da et samlet politisk pressekorps og en hel verden av portugisiske vannhundentusiaster endelig skulle presenteres for det som de siste månedene har vært det mest omtalte vesenet i Washington etter finansminister Timothy Geithner. 70 reportere sto ute i regnet for å dokumentere Bo-bamas første minutter i rampelyset. En av dem knipset det som noen mener vil komme til å stå igjen som et av president Obamas mest ikoniske fotografier.

Så hadde han også gode arbeidsforhold. Bildet av Obama som løper gjennom gangene sammen med den nye bikkja til døtrene, er tatt av den offisielle fotografen i Det hvite hus, Pete Souzas. Det er bildets «løsslupne» kvalitet som kan gjøre det legendarisk, mener Michael Shaw, som blogger om det han kaller «visuell politikk» på nettsida Bagnewsnotes. Bo som løper fritt selv om han har båndet på. Obama som ser tilbake på hunden har akkurat har fått og gir inntrykk av at de to allerede har knyttet et bånd. Og en president som, vel, løper i gangen. I humorprogrammet «Saturday Night Live» parodieres Barack Obama av komiker Fred Armisen, som har spesialisert seg på en til dels robotaktig og stakkato utgave av presidenten. Souzas bilde, mener flere, viser en annerledes Obama, uten hans mer vanlige og selvkontrollerte jeg. Blogger Michael Shaw er enda mer entusiastisk. Han skriver sågar at han både ser vigør, drivkraft, framgang, balanse og sideblikk i den grasiøse løpingen bortover gangen – alle kvaliteter som presidenten nok gjerne vil ha på karakterkortet.

Det er all grunn til å tro at bildet av Obama og bikkja er nøye planlagt. Det er også all grunn til å tro at Pete Souza har hatt bildet av Robert F. Kennedy som løper på stranda med sin hund Freckles i tankene da han trykket på avløserknappen. Bildet av mennesket som løper med hunden er et tidløst motiv, og et akkurat så sympatisk motiv som politikere ofte trenger.

For de vet at bilder er mektigere enn ord. Og de vet at fotografiene slett ikke alltid gir et positivt bilde, selv om anledningen skulle invitere til det. Bare spør George W. Bush om hva han syntes om bildet der han holder en hylskrikende baby på strake armer. Spør John McCain om han kommer til å huske bildet der han hadde tunga stikkende ut etter en av presidentdebattene. Og spør president Obama om han, med eller uten hund, stiller opp i offentlig sammenheng uten å ha sminket seg først.