Forsvar fellesverdiene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INTEGRERING: «Dette er mine prinsipper. Hvis du ikke liker dem, har jeg andre», sa komikeren Groucho Marx. Han synes populær hos regjeringen. Der virker holdningen å være at demokratiske verdier og menneskerettigheter som har vært kjempet frem gjennom århundrers åndskamp, kan forhandles bort når regjeringen finner det hensiktsmessig. Regjeringen var for innskrenking av ytringsfriheten ved en ny blasfemiparagraf. Så var den imot. Regjeringen var for å gå bort fra prinsippet om en nøytral politiuniform. Så var den imot. Regjeringen var for kampen mot radikal islam. Så var den imot. Og deretter for. Slikt skaper forvirring og utrygghet.

Etter KrFs syn er det behov for å ta nye grep for å løfte integreringsdebatten inn i et mer helhetlig spor. Vi bør vurdere hvor norsk politikk har vært vellykket, hva vi kan lære av andre land der de har lyktes, samt hvilke forslag til tiltak som bør prioriteres – alt ut fra en helhetlig drøfting. KrF har derfor bedt regjeringen ta initiativ til å nedsette en tverrpolitisk integreringskommisjon med representanter for alle partier på Stortinget. Kommisjonen må arbeide tett med innvandrerorganisasjonene og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene og drøfte tiltak knyttet til oppvekstmiljø, arbeidsliv, språk, kultur og religion. Målet må være å få til integrering som øker deltagelse i arbeid, utdanning og samfunn. Den siste tidens avsporinger i den offentlige krangelen om integrering og islamisering viser at det også er et stort behov for en bred debatt hvilke fellesverdier vi ønsker at skal prege samfunnsutviklingen. Det er viktig å unngå at det utvikler seg grupper som ikke kjenner at de har noe til felles med resten av samfunnet. Det må være noe felles som binder oss sammen. Norge er tydelig i FN og i andre internasjonale sammenhenger på at andre land må respektere menneskerettighetene. Det må vi også være overfor egne innbyggere. Det å være norsk innebærer rettigheter, men det innebærer også plikter. Regjeringen i Storbritannia har startet en debatt om hva britiske verdier er. Også i Norge behøver vi en diskusjon om hvilke verdier som er grunnleggende for vårt samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Friheten til å si og tro på hva man vil, er en slik grunnleggende fellesverdi. Alle skal være frie til å kritisere og å hevde sine meninger uten å måtte risikere straff. Alle er også frie til å ha sin egen identitet, politiske overbevisning, livsstil og livssyn. Det er dette et demokratisk samfunn handler om. Religionsfriheten er en sentral menneskerett som skal forsvares i Norge og internasjonalt. Men misbruk av religion som begrunnelse for vold og grove overgrep vil aldri bli forsvart av KrF. Politiets sikkerhetstjeneste advarer mot at det foregår en radikalisering i enkelte, avgrensede muslimske miljø i Norge. Denne trusselen må ikke overdrives, men den må heller ikke skyves under teppet. God integrering forutsetter respekt for det hellige, og et oppgjør med det voldelige.

Prinsippet om likeverd er en helt sentral fellesverdi for det norske samfunnet. Det innebærer at miljøer som har praktisert eller godkjent kjønnslemlestelse og tvangsekteskap må ta tydelig avstand fra slike kvinneundertrykkende tradisjoner. Det innebærer samtidig at vi ikke skal stille strengere krav til innvandrere for at de skal kunne bli akseptert som «norske» og at flere norske arbeidsgivere må begynne å kalle inn folk med fremmede navn til jobbintervju. Bare gjennom et klart, felles definert verdigrunnlag som alle slutter opp om, for Norges del basert på den kristne og humanistiske verdiarven og grunnleggende verdier som tros- og ytringsfrihet, likeverd og solidaritet, kan vi løse den utfordringen det er å skape et godt, flerkulturelt samfunn. Disse verdiene er ikke til salgs. De skal ikke forhandles bort.