Forsvar mot nedrustning?

Dersom USA virkelig har til hensikt å leve opp til sine forpliktelser om å eliminere atomvåpnene, virker omveien om et rakettforsvar unødig kostbar og provoserende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA planlegger et avansert rakettforsvar. Vil dette tjene atomnedrustningen? Den endelige elimineringen av atomvåpnene?

Det har de fem første atommaktene nå forpliktet seg til på en utvetydig måte gjennom avtalen om ikke-spredning av atomvåpen. Og det forventer verdenssamfunnet.

Den anerkjente amerikanske organisasjonen Arms Control Association (blant styremedlemmene finnes både tidligere statsråder, militære og byråkrater) utgir tidsskriftet Arms Control Today. Mai-nummeret peker på at intensjonene til president Bush ble klare da man så hvilke rådgivere han omga seg med. De er hentet fra en liten gruppe personer som deler troen på at rustningskontroll går imot USAs interesser på en grunnleggende måte.

Ingen eliminering

Noen av disse personene kommer fra tenketanken National Institute for Public Policy (NIPP). I januar ga NIPP ut en rapport der det redegjøres for hvorfor USA må beholde sitt atomarsenal, riktignok på et lavere nivå enn hittil. Ordet eliminering er ikke nevnt. Rapporten tenker seg følgende fremtidige roller for USAs atomvåpen:

Avskrekke regionale staters bruk av masseødeleggelsesvåpen (WMD). Avskrekke aggresjon med masseødeleggelsesvåpen eller konvensjonelle styrker fra en mulig ny global konkurrent. Unngå katastrofale tap i en konvensjonell krig. Ødelegge mål dypt under bakken. Øke amerikansk innflytelse i en krise.

Riktige atomvåpen

For å klare dette, må USA til enhver tid være i stand til å opprettholde et atomarsenal av riktig størrelse og sammensetning. Akkurat denne diskusjonen førte US Strategic Command i flere hemmelige rapporter på 90-tallet som nå er delvis frigitt. Det betyr at USA ikke kan være bundet av internasjonale traktater. Bindende avtaler om våpenreduksjoner vil hindre øking i arsenalet dersom det skulle bli nødvendig. En prøvestansavtale vil kunne hindre en eventuell utvikling av nye atomvåpen. På samme måte som en ABM-avtale hindrer utbygging av den type rakettforsvar en ønsker seg.

Holdningsendring?

I kommunikeet fra Natos utenriksministermøte i Budapest var ABM-avtalen ikke nevnt. For fem måneder siden het det at den var «en hjørnestein i den strategiske stabilitet». Kommunikeet passer sammen med det NIPP-rapporten gir uttrykk for også på flere andre punkter.

Men Russland må altså overbevises. ABM-avtalen står naturligvis i sentrum. I tillegg anbefaler NIPP et samarbeid med Russland om hvordan begge land skal håndtere sine strategiske arsenaler. Tanken er at verken USA eller Russland har interesse av å lovfeste det antall atomvåpen og leveringsmidler som skal være tillatt. Begge land skal kunne tilpasse sitt arsenal etter hvilke krav som til enhver tid stilles i det som kalles «de dynamiske strategiske omgivelser».

Kina

I sin tale 1. mai nevnte ikke Bush Kina. Det er mulig å tenke seg Kina som en «mulig ny global konkurrent». Skal en forstå det slik at gjennom en forsoning med Russland vil en være bedre rustet til å takle fremtidige scenarier både i forhold til «røverstater» og Kina? I de nevnte rapportene fra US Strategic Command fokuserte den tredje fra 1994 mindre på Russland og mer på Kina og «røverstatene». I 1998, etter et avbrudd på 16 år, ble det igjen plukket ut atomvåpenmål i Kina. Kanskje er det en ytterligere forklaring på Kinas sterke protester mot rakettforsvaret, som landet frykter også er begynnelsen på en våpenopprustning i verdensrommet.

Dersom USA virkelig har til hensikt å leve opp til sine forpliktelser om å eliminere atomvåpnene, virker omveien om et rakettforsvar unødig kostbar og provoserende. Ville det ikke være mer konstruktivt å holde seg til planene om store reduksjoner? De kunne fremlegges for alle atommaktene, ikke bare Russland. Dette kunne følges opp av Kinas og USAs ratifisering av Prøvestansavtalen. Når det gjelder faren for spredning av rakett-teknologi, må det være en bedre vei å fortsette det arbeidet som er i gang. Det arbeides bl.a. med å forbedre den frivillige, riktignok vestlig dominerte, avtalen som skal begrense dette (MTCR). Det endelige mål må være en avtale på linje med Ikkespredningsavtalen som forplikter til eliminering også av atomvåpnenes leveringsmidler. Slik det faktisk er antydet i Ikkespredningsavtalens forord.