Forsvar til hva?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En kronikk av professor Janne Haaland Matlary, om bruken av Forsvaret som politisk virkemiddel, har skapt bølger i Dagbladets debattspalter. Det startet med en observasjon fra Matlary: Militærmakt er tilbake som del av politikken, også i Norge.

Så dro Matlary argumentet videre - norsk militærmakt er en strategisk ressurs som gjennom deltakelse i storpolitikkens intervensjoner ute, kan sikre norske interesser hjemme, for eksempel i nordområdene. Da steilet en gruppe menn med tradisjonell forsvarsbakgrunn. Matlary brøt med virkelighetsbildet av det norske forsvaret som et nasjonalt avskrekkingsprosjekt, hvis hovedinteresse er den samme som etter 1945: Beskyttelse av norsk territoriell integritet.

Det holder å se mot norsk engasjement i Irak, Afghanistan og på Balkan for å gi Matlary rett i sin observasjon. Det norske forsvaret brukes i dag som del av utenrikspolitikken. Men Matlary, i likhet med partifelle Bondevik, overser den nye norske militærbrukens paradokser. For det første, i 2005 er ikke norske interesser en umiddelbar gitt størrelse, noe det var for et stort flertall nordmenn under den kalde krigen. Norge som småstat, forankret i folkeretten, har utviklet seg til internasjonal freds- og forsoningsoperatør.

Det har gjort utenforlandet Norge strategisk interessant. Men en slik rolle betinger internasjonal integritet og uavhengighet, noe som undermineres av norske soldater i supermaktskoalisjoner utenfor FNs eller NATOs paraply. Slik sett har norsk deltakelse i smale koalisjoner i Irak og Afghanistan vært i strid med dagens norske interesser.

Samtidig er det meningsløst ressurssløseri å opprettholde et norsk forsvar med avskrekking som rasjonale. Norsk sikkerhet har i dag ingenting å gjøre med antall soldater, NATO-hjelp eller evnen til å snu stridsvogner rundt i Troms. Knapt noe territorium i verden er i dag tryggere enn Norge. I tillegg sitter landet vårt på ei gullpotte med enorme ressurser i form av olje, fisk, kraft - i kombinasjon med kunnskap. Det er interesser som først og fremst må forsvares politisk, ikke militært.