KALD FORNØYELSE Når hun er ferdig i retten liker Mette Yvonne Larsen å jogge en tur i Lillehammers gater. Slik lufter hun tankene og gjør seg klar for neste jobbøkt. Foto: Håkon Eikesdal
KALD FORNØYELSE Når hun er ferdig i retten liker Mette Yvonne Larsen å jogge en tur i Lillehammers gater. Slik lufter hun tankene og gjør seg klar for neste jobbøkt. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Forsvarer i angrepsposisjon

Hun beskriver seg selv som en terrier. Som forsvarer for Rune Øygard har Mette Yvonne Larsen (49) fått hatmeldinger om natta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mette Yvonne Larsen kommer som en snøstorm inn døra på Hotell Hammer på Lillehammer. Hun har hatt sin faste ettermiddagsjoggetur for å få ut adrenalinet. Tømme hodet etter nok en dag i rettssalen som forsvarer for den overgrepssiktede Vågå-ordføreren. Rød i kinnene setter hun seg til rette i tv-stua. Det er dagen før sluttprosedyrene i det som har vært en av de mest omtalte straffesakene i seinere tid.

Statsadvokaten har lagt ned påstand om fire års fengsel, forsvareren krever full frifinnelse.

- Jeg har befunnet meg i syklonens øye. Det har blitt et mye større mediekjør enn jeg hadde drømt om. Da jeg jobbet med terrorsaken var det annerledes, jeg var på en måte i det godes tjeneste.

- Du har sagt at du gjerne tar på deg rollen som den store stygge ulven. Men hva tenker du om kritikken mot deg?

- Min stil er å borre hardt uansett hvem jeg representerer. Jeg er terrieren som står på for min klient, og jeg opplever at prosessledelsen og dommerpanel har stor forståelse for det.

- Du er blitt beskyldt for å sverte jenta i retten. Har du gått for langt i å undergrave troverdigheten hennes?

- Sverting er helt uholdbart som forsvarermetode. Jeg har behandlet jenta meget pent, men framført faktum som har ligget der lenge før jeg kom inn i saken.

Å takle folks vrede har vært utfordrende for Larsen.

- Det er tungt når jeg etter 14 timers arbeidsdag får tekstmeldinger midt på natta fra personer som hater meg. Rart at folk er så primitive og moralistiske på andres vegne.

Larsen vil ikke utdype hva slags hatmeldinger hun har fått; «de fortjener ikke å komme på trykk».

- De fleste handler om at jeg må skamme meg fordi jeg forsvarer en så grusom fyr.

- Har du også mottatt trusler?

- Jeg svarer aldri på spørsmål om trusler, slikt kan ha en smitteeffekt.

Mette Yvonne Larsen har ikke anlegg for å grave seg ned. Hun mener at hun er født positiv, at det nordnorske lynnet gir henne energi til å gyve løs på oppgaven. Likevel innrømmer hun at det kan bli tungt og ensomt.

- Jeg tenker at det hadde vært lettere å ikke stikke seg fram, å ikke hele tiden ta støyten. Men jenta har jo en hel armada på sin side. Jeg står på hans side. Og det er påtalemyndigheten mot Øygard, selv om media prøver å framstille det som om det er han mot henne.

- Hvordan reagerer du på den massive mediedekningen?

- Omfanget er greit. Men at deler av dekningen er skjev, provoserer meg. Jeg er lei av kommentatorveldet og den salige blandingen av rettsreferat og moralsk forargelse. På den annen side er alt fokuset på Skype-meldinger med på å tåkelegge den egentlige bevissituasjonen. Og det kan slå ut til vår fordel.

- På hvilken måte har du forberedt Øygard og kona på det massive mediekjøret?

- Jeg har oppfordret dem til å leve sitt liv som vanlig og gjøre helt andre ting. Ikke la anklagene definere dem som mennesker. Når det gjelder henvendelser fra media har mitt råd 95 prosent av tiden vært å si nei. Under saken har ingen av dem gitt intervjuer.

- Det er kommet kritikk mot at Øygard holdt for høy medieprofil i forkant. Er det noe du angrer på ved din egen strategi og gjennomføring av saken?

- I ettertid kan man si at alle parter har bidratt til at det på forhånd ble for mye medieomtale. Jeg rådet Øygard til å stå fram, men ikke å snakke om saken. Noe han heller ikke har gjort. Det er ingenting jeg angrer, jeg må bare konstatere at saken har vært krevende.

Mye av de fire siste ukene er tilbrakt på Lillehammer. Men strikketøyet og krimboka hun pakket med seg ligger urørt.

TØFF ROLLE: Mette Yvonne Larsen krever full frifinnelse for Rune Øygard. I går fikk hun kritikk av aktor Thorbjørn Klundseter for å ha konstruert tvil. Foto: Øistein Norum Monsen
TØFF ROLLE: Mette Yvonne Larsen krever full frifinnelse for Rune Øygard. I går fikk hun kritikk av aktor Thorbjørn Klundseter for å ha konstruert tvil. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

- Familien er heldigvis veldig interesserte og støttende, smiler Larsen.

Ektemannen Johnny Borgan var med på lasset da hun som 19 åring flyttet fra Svolvær til Oslo. Før fylte 30 var hun trebarnsmor og ferdig utdannet jurist. Nå studerer en av døtrene juss, mens den yngste tar opp gymnasfag for å komme inn på juss. Den tredje er journalist.

- Har du påvirket yrkesvalget deres?

- Jeg har sagt til mine barn at jusstudiet er ulidelig kjedelig og bare for spesielt interesserte. For min egen del var det uttrykk for en motstrømsholdning at jeg gikk den veien, moren min bare trakk på skuldrene og sa at «det blir vel folk av deg likevel».

Opp gjennom årene har hun jobbet mye med barne- og familiesaker og barnevernssaker.

- Hvordan har det vært for deg å sitte på den andre siden slik som du gjør nå?

- Jeg er mer forsvarer enn bistandsadvokat. Men jeg har ført mange sivile saker der jeg har stått på barnets side. Saker som har gått for lukkede dører i fred og ro for media. Å være forsvarer for Øygard er en utfordring det var riktig av meg å si ja til. Jeg trives godt med å arbeide for ham.

- Men har det vakt motstridende følelser hos deg?

- Nei, i svært liten grad.

Mette Yvonne Larsen er kjerringa mot strømmen. Myndig og uredd snakker hun rett fra levra. Enten hun kaller Anders Behring Breivik en pusling med bollekinn, eller kritiserer politiets innsats 22. juli så hardt at hun får justisminister Storberget på tråden.

- Det er vel høy-og-mørk-syndromet. På vegne av klientene mine må jeg si fra så det blir lagt merke til.

Tre dager etter terrordommen gikk hun inn i rollen som forsvarer for Mona Høiness i striden om Urdahl-arven. En sak hun i første runde vant.

- Motpartens advokat Fred A Gage beskrev deg som dramatisk og dominerende. Er det psykologiske spillet i retten viktig for deg?

- Absolutt. Jeg liker å lage drama, gjerne for å fjerne fokus i en uheldig situasjon. Ikke i den grad at jeg lager pipelyder med nesa som i «L.A. Law», men litt skuespill hører med. Og tar jeg mye plass, er det helt bevisst. Det er viktig å framstå med autoritet, å fylle rommet.

- Og så hater du å tape?

- Det er derfor jeg jobber livet av meg for å få fram alt som taler for min klient. Konkurranseinstinktet er sterkt.

- Er makt viktig for deg?

- Det er lite feminint å si, men ja. I den forstand at det gir makt å mestre lovverket. Å demonstrere makt ved å ta avgjørelser med faglig tyngde og kunne fronte dem. Men jeg har ikke noe behov for å bestemme over andre mennesker.

- Hvordan er du å leve sammen med?

- Mine døtre vil nok si at jeg er ettergivende og mild. Jeg er glad i lage mat, vaske klær, pusle rundt mine nærmeste. Mannen min er den som kjenner alle mine svake sider og min sårbarhet, uten at jeg vil si så mye mer om det.

- Så du er tam når du kommer hjem etter en hard dag på jobb?

- He, he. Jeg tar nok ut mye i retten. Av og til skulle jeg ønske at jeg engasjerte meg litt mindre. At jeg hadde mer tid til familien. Det var en av målsettingene etter terrorsaken.

Larsen har blitt mer sårbar og sentimental etter 22. juli. Hun gråter lettere. Og er mer bekymret for hva som kan skje med sine nærmeste.

- Disse siste sakene har vært mye å stå i. Jeg kjenner at jeg trenger en pause, tenker «når kommer seinskadene». Men jeg har ikke anlegg for å møte veggen. Det blir ikke noe snakker-ut-om-den-vonde-tiden intervju med det første.

- Når tapte du sist i retten?

- Det er sjelden jeg taper sivile saker. Mitt verste nederlag var da den ene gutten i Margreth Olins «De Andre» ble sendt hjem på 18-årsdagen. Det var en personlig krise for meg. Møtet med UDI og fengselsvesenet ...

Hun rister på hodet.

- Dette var en 17-åring som satt i bunkersen på Ila, samme stedet som Breivik. Jeg ble låst gjennom 11 dører for å komme inn til han. For hvite barn født og oppvokst i Norge er rettssikkerheten god. Men ikke for de aller svakeste og mest utsatte blant oss.

I Øygard-saken gjenstår det bare å vente på dommen, som trolig vil være klar om et par uker. Foran seg har Mette Yvonne både sedelighets- og drapssaker. Erstatningssaker etter 22. juli. Og barnevernssaker for kommunen.

Men denne helga skal hun ha fri hjemme på Nesodden. Der kan hun igjen ta sitt faste søndagsbad i sjøen sammen med venninnene. Uansett vær og årstid hopper hun i det.

- Å bade i iskaldt vann gir meg en mestringsfølelse. Jeg liker å føle at jeg er i live.

Forsvarer i angrepsposisjon Tormod Halleraker toh@dagbladet.no Foto: Håkon Eikesdal  Mette Yvonne Larsen kommer som en snøstorm inn døra på Hotell Hammer på Lillehammer. Hun har hatt sin faste ettermiddagsjoggetur for å få ut adrenalinet. Tømme hodet etter nok en dag i rettssalen som forsvarer for den overgrepssiktede Vågå-ordføreren. Rød i kinnene setter hun seg til rette i tv-stua. Det er dagen før sluttprosedyrene i det som har vært en av de mest omtalte straffesakene i seinere tid. Statsadvokaten har lagt ned påstand om fire års fengsel, forsvareren krever full frifinnelse. —Jeg har befunnet meg i syklonens øye. Det har blitt et mye større mediekjør enn jeg hadde drømt om. Da jeg jobbet med terrorsaken var det annerledes, jeg var på en måte i det godes tjeneste. —Du har sagt at du gjerne tar på deg rollen som den store stygge ulven. Men hva tenker du om kritikken mot deg? —Min stil er å borre hardt uansett hvem jeg representerer. Jeg er terrieren som står på for min klient, og jeg opplever at prosessledelsen og dommerpanel har stor forståelse for det. —Du er blitt beskyldt for å sverte jenta i retten. Har du gått for langt i å undergrave troverdigheten hennes? —Sverting er helt uholdbart som forsvarermetode. Jeg har behandlet jenta meget pent, men framført faktum som har ligget der lenge før jeg kom inn i saken. Å takle folks vrede har vært utfordrende for Larsen. —Det er tungt når jeg etter 14 timers arbeidsdag får tekstmeldinger midt på natta fra personer som hater meg. Rart at folk er så primitive og moralistiske på andres vegne. Larsen vil ikke utdype hva slags hatmeldinger hun har fått; «de fortjener ikke å komme på trykk». —De fleste handler om at jeg må skamme meg fordi jeg forsvarer en så grusom fyr. —Har du også mottatt trusler? —Jeg svarer aldri på spørsmål om trusler, slikt kan ha en smitteeffekt. Mette Yvonne Larsen har ikke anlegg for å grave seg ned. Hun mener at hun er født positiv, at det nordnorske lynnet gir henne energi til å gyve løs på oppgaven. Likevel innrømmer hun at det kan bli tungt og ensomt. —Jeg tenker at det hadde vært lettere å ikke stikke seg fram, å ikke hele tiden ta støyten. Men jenta har jo en hel armada på sin side. Jeg står på hans side. Og det er påtalemyndigheten mot Øygard, selv om media prøver å framstille det som om det er han mot henne. —Hvordan reagerer du på den massive mediedekningen? —Omfanget er greit. Men at deler av dekningen er skjev, provoserer meg. Jeg er lei av kommentatorveldet og den salige blandingen av rettsreferat og moralsk forargelse. På den annen side er alt fokuset på Skype-meldinger med på å tåkelegge den egentlige bevissituasjonen. Og det kan slå ut til vår fordel. —På hvilken måte har du forberedt Øygard og kona på det massive mediekjøret? —Jeg har oppfordret dem til å leve sitt liv som vanlig og gjøre helt andre ting. Ikke la anklagene definere dem som mennesker. Når det gjelder henvendelser fra media har mitt råd 95 prosent av tiden vært å si nei. Under saken har ingen av dem gitt intervjuer. —Det er kommet kritikk mot at Øygard holdt for høy medieprofil i forkant. Er det noe du angrer på ved din egen strategi og gjennomføring av saken? —I ettertid kan man si at alle parter har bidratt til at det på forhånd ble for mye medieomtale. Jeg rådet Øygard til å stå fram, men ikke å snakke om saken. Noe han heller ikke har gjort. Det er ingenting jeg angrer, jeg må bare konstatere at saken har vært krevende. Mye av de fire siste ukene er tilbrakt på Lillehammer. Men strikketøyet og krimboka hun pakket med seg ligger urørt. —Familien er heldigvis veldig interesserte og støttende, smiler Larsen. Ektemannen Johnny Borgan var med på lasset da hun som 19 åring flyttet fra Svolvær til Oslo. Før fylte 30 var hun trebarnsmor og ferdig utdannet jurist. Nå studerer en av døtrene juss, mens den yngste tar opp gymnasfag for å komme inn på juss. Den tredje er journalist. —Har du påvirket yrkesvalget deres? —Jeg har sagt til mine barn at jusstudiet er ulidelig kjedelig og bare for spesielt interesserte. For min egen del var det uttrykk for en motstrømsholdning at jeg gikk den veien, moren min bare trakk på skuldrene og sa at «det blir vel folk av deg likevel». Opp gjennom årene har hun jobbet mye med barne- og familiesaker og barnevernssaker. —Hvordan har det vært for deg å sitte på den andre siden slik som du gjør nå? —Jeg er mer forsvarer enn bistandsadvokat. Men jeg har ført mange sivile saker der jeg har stått på barnets side. Saker som har gått for lukkede dører i fred og ro for media. Å være forsvarer for Øygard er en utfordring det var riktig av meg å si ja til. Jeg trives godt med å arbeide for ham. —Men har det vakt motstridende følelser hos deg? —Nei, i svært liten grad. Mette Yvonne Larsen er kjerringa mot strømmen. Myndig og uredd snakker hun rett fra levra. Enten hun kaller Anders Behring Breivik en pusling med bollekinn, eller kritiserer politiets innsats 22. juli så hardt at hun får justisminister Storberget på tråden. —Det er vel høy-og-mørk-syndromet. På vegne av klientene mine må jeg si fra så det blir lagt merke til. Tre dager etter terrordommen gikk hun inn i rollen som forsvarer for Mona Høiness i striden om Urdahl-arven. En sak hun i første runde vant. —Motpartens advokat Fred A Gage beskrev deg som dramatisk og dominerende. Er det psykologiske spillet i retten viktig for deg? —Absolutt. Jeg liker å lage drama, gjerne for å fjerne fokus i en uheldig situasjon. Ikke i den grad at jeg lager pipelyder med nesa som i «L.A. Law», men litt skuespill hører med. Og tar jeg mye plass, er det helt bevisst. Det er viktig å framstå med autoritet, å fylle rommet. —Og så hater du å tape? —Det er derfor jeg jobber livet av meg for å få fram alt som taler for min klient. Konkurranseinstinktet er sterkt. —Er makt viktig for deg? — Det er lite feminint å si, men ja. I den forstand at det gir makt å mestre lovverket. Å demonstrere makt ved å ta avgjørelser med faglig tyngde og kunne fronte dem. Men jeg har ikke noe behov for å bestemme over andre mennesker. —Hvordan er du å leve sammen med? —Mine døtre vil nok si at jeg er ettergivende og mild. Jeg er glad i lage mat, vaske klær, pusle rundt mine nærmeste. Mannen min er den som kjenner alle mine svake sider og min sårbarhet, uten at jeg vil si så mye mer om det. —Så du er tam når du kommer hjem etter en hard dag på jobb? —He, he. Jeg tar nok ut mye i retten. Av og til skulle jeg ønske at jeg engasjerte meg litt mindre. At jeg hadde mer tid til familien. Det var en av målsettingene etter terrorsaken. Larsen har blitt mer sårbar og sentimental etter 22. juli. Hun gråter lettere. Og er mer bekymret for hva som kan skje med sine nærmeste. —Disse siste sakene har vært mye å stå i. Jeg kjenner at jeg trenger en pause, tenker «når kommer seinskadene». Men jeg har ikke anlegg for å møte veggen. Det blir ikke noe snakker-ut-om-den-vonde-tiden intervju med det første. —Når tapte du sist i retten? —Det er sjelden jeg taper sivile saker. Mitt verste nederlag var da den ene gutten i Margreth Olins «De Andre» ble sendt hjem på 18-årsdagen. Det var en personlig krise for meg. Møtet med UDI og fengselsvesenet ... Hun rister på hodet. —Dette var en 17-åring som satt i bunkersen på Ila, samme stedet som Breivik. Jeg ble låst gjennom 11 dører for å komme inn til han. For hvite barn født og oppvokst i Norge er rettssikkerheten god. Men ikke for de aller svakeste og mest utsatte blant oss. I Øygard-saken gjenstår det bare å vente på dommen, som trolig vil være klar om et par uker. Foran seg har Mette Yvonne både sedelighets- og drapssaker. Erstatningssaker etter 22. juli. Og barnevernssaker for kommunen. Men denne helga skal hun ha fri hjemme på Nesodden. Der kan hun igjen ta sitt faste søndagsbad i sjøen sammen med venninnene. Uansett vær og årstid hopper hun i det. —Å bade i iskaldt vann gir meg en mestringsfølelse. Jeg liker å føle at jeg er i live.

EN VANLIG DAG Å JOBBEN - Jeg har oppfordret dem til å leve sitt liv som vanlig og gjøre helt andre ting, sier Mette Yvonne Larsen om Rune Øygard og kona Reidun. Øistein Norum Monsen
EN VANLIG DAG Å JOBBEN - Jeg har oppfordret dem til å leve sitt liv som vanlig og gjøre helt andre ting, sier Mette Yvonne Larsen om Rune Øygard og kona Reidun. Øistein Norum Monsen Vis mer