HACKERFRYKT: Forsvardepartementet frykter at Datalagringsdirektivet vil gjøre Norge mer sårbart overfor trusselaktører. Illustrasjonsfoto: Henning Lillegård/Dagbladet.
HACKERFRYKT: Forsvardepartementet frykter at Datalagringsdirektivet vil gjøre Norge mer sårbart overfor trusselaktører. Illustrasjonsfoto: Henning Lillegård/Dagbladet.Vis mer

Forsvaret frykter at spioner og terrorister kan utnytte datalagringsdirektivet

Mener lagring av mobildata har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør får tak i dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): I et høringsnotat til Samferdselsdepartementet uttrykker Forsvarsdepartementet stor skepsis og bekymring til det såkalte Datalagringsdirektivet (DLD) som vurderes innført i Norge slik EU pålegger.

Mens de fleste kritikerne av DLD mener personvernet og privatlivets fred trues av direktivet, mener Forsvarsdepartementet at datalagringen i seg selv kan gjøre Norge mer utsatt for spioner, terrorister eller andre fremmede aktører som ved hjelp av hacking eller utroe tjenere får tilgang til de lagrede opplysningene.

Kan kartlegge elitenForsvarsledelsen peker på særlig to momenter som skaper frykt:

• Hvis uvedkommende klarer å få tilgang til dataene som lagres, vil mobiltelefonen alene gjøre det mulig å kartlegge bevegelsene og sikkerhetsmønstrene til for eksempel statsministeren, regjeringsmedlemmer, beslutningstagere og andre nøkkelpersoner i Norge.

«Lagringsplikten for mobiltelefoni er foreslått å omfatte lokaliseringsinformasjon, informasjon om registrert bruker, samt tidfestingsdata. Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfullt hvis noen uautoriserte får tilgang til disse dataene, og analyserer de, slik at bevegelsesmønster og rutiner til beslutningstagere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt.», skriver Forsvarsdepartementet.

Departementet mener DLD ikke vil kunne omfattes Forsvarets sikkerhetsgraderte informasjonssystemer, men at all den ugraderte elektroniske kommunikasjonen som omfatter vanlige mobiler og normal mail- og telefontrafikk i seg selv utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko om en trusselaktør får tak i dem.

All data kan havne i utlandet• Forsvarsledelsen reagerer også på de ulike lagringsmetodene av dataene som skisseres i direktivet. Spesielt at det slett ikke er gitt at lagringen av nordmenns mobil- og datatrafikk vil skje i Norge.

«Det fremgår i høringsnotatet at det ikke vil bli pålagt at dataene lagres i Norge, da dette etter forholdene vil kunne sees på som en begrensning om fri flyt av data innen EØS. Forsvarsdepartementet vil påpeke at dette ut fra et sikkerhetsmessig ståsted representerer en betydelig utfordring i form av manglende nasjonal kontroll over sikkerhetstiltakene, med tilhørende økt sårbarhet i informasjonssikkerheten.», skriver departementet.

Forsvarsledelsen setter spørsmålstegn ved kompetansen norske myndigheter har til å stille krav til informasjonssikkerhet, og føre tilsyn med at kravene overholdes, hvis dataene fysisk lagres i utlandet.

Forsvarsdepartementet kunne i ettermiddag ikke kommentere høringsnotatet utover dokumentet de nå har oversendt Samferdselsdepartementet.

Les hele høringsbrevet her!