-  Forsvaret hjernevasker barn

Knut Bjørneviks sønn skal til Afghanistan i januar. Han tror ikke 19-åringer er klar over hva de møter når de drar i krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OSLO/SETERMOEN (Dagbladet.no): -  Jeg tror ikke disse ungdommene er modne nok for denne type tjeneste. De er lett påvirkelige, og jeg tror Forsvaret utnytter dette. Mange av dem reflekterer ikke over hva som kan skje. Hva om de blir skutt eller må rydde likrestene til en medsoldat? Jeg er veldig bekymret for deres psykiske tilstand når de kommer hjem, sier Knut Bjørnevik fra Bergen.

-  Uforsvarlig

Bjørnevik har skrevet brev til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen der han stiller spørsmål om rekrutteringsmetodene til Forsvaret når de verver 19- og 20-åringer til utenlandstjeneste. Brevet er datert 19. oktober.


Han har ennå ikke hørt et pip fra forsvarsministeren.

Han respekterer sønnens valg. -  Jeg ønsker å fokusere på dette for å komme i kontakt med foreldre i samme situasjon.

I sitt brev til forsvarsministeren skriver Bjørnevik:

«De fleste tenåringer vokser opp i trygge beskyttede nærmiljøer uten å oppleve hvor hardt og brutalt livet kan være for mange av deres jevnaldrende som er bosatt i krigsherjede land. Mange av dem har knapt nok registrert et dødsfall i sitt eget nærmiljø, og den eneste elendigheten de har sett så langt har vært en tigger eller en narkoman. (...) Som forelder med nærkontakt med tenåringer mener jeg at det er uforsvarlig å sende en 19-åring til en krigssone. Jeg reagerer også på at rekrutteringsarbeidet starter når de som 18 åringer kommer inn i Forsvaret hvor de treffer eldre befal som har vært ute i slike oppdrag. Dette likner på hjernevasking av barn.»

Lørdag var han til stede på et informasjonsmøte på Setermoen leir i Troms. Der fikk han høre at 80 prosent av soldatene som er på førstegangstjeneste i panserbataljonen er rekruttert.

BOMBETRENING: Her trener Mads (22), Terje (21) og Geir på bruk av bombekaster.
BOMBETRENING: Her trener Mads (22), Terje (21) og Geir på bruk av bombekaster. Vis mer

-  Dette må jo bety at det er voldsomt press fra medsoldater for at flest mulig skal melde seg, sier Bjørnvik.

Lokker de unge

Han mener at pengene er et viktig lokkemiddel. Hver soldat tjener 40 000 brutto i måneden under den halvårige tjenesten.

-  Det kan virke som de sliter med å rekruttere eldre soldater. Tjenesten er for dårlig betalt for dem, derfor lokker de til seg unge og uerfarne. Mange av disse kommer rett fra videregående og står uten jobb. Da er 40 000 kroner mye penger, sier Bjørnevik.

I brevet skriver han:«Jeg vil tro at det er de færreste som ser for seg sine barn på en slagmark i et fremmed land før de er fylt 20 år. Dermed blir min konklusjon at foreldre bør fraråde sine barn å gjennomføre førstegangstjenesten.»

Han synes det burde være en minstealder på 25 år for å delta i disse operasjonene.

- Forsvarlig å sende 19-åringer

På et av skytefeltene på Setermoen leir i Troms står rundt femten soldater og plaffer mot skyteskiver formet som mennesker. De er blant de 234 soldatene i hurtigreaksjonsstyrken som skal til Afghanistan for å avløse de eksisterende troppene over nyttår.

Ingvild Prestrud (19) fra Hønefoss bestemte seg for at hun skulle til Afghanistan allerede før hun kom inn i Forsvaret. Hun gjør det for opplevelsene og utfordringenes skyld.

- Vi skal opprettholde fred, ikke skape krig, sier Ingvild.

Garanterer ingenting

Oberst Odd Egil Pedersen er nasjonal kontingentsjef for de norske styrkene i Afghanistan. Han er trygg på alle sine soldater, enten de er 19 eller 30 år.

- Er modenhet synonymt med alder? Jeg tror ikke det.Pedersen forteller at de velger ut de beste av dem som søker seg til tjeneste i utlandet.

- Noen 19-åringer er sikkert ikke skikket til denne tjenesten, men jeg tror ikke de er med til Afghanistan, sier Pedersen.

I går holdt han informasjonsmøte for soldatenes pårørende. Han legger ikke skjul på at soldatene kan møte livsfarlige situasjoner.

- Soldatene kan selv bli drept eller de kan miste en medsoldat. Vi kan ikke garantere for at det ikke kan skje, sier han.

Obersten har selv en sønn i Afghanistan.- Jeg tror mange foreldre blir bekymret når sønnen eller datteren skal til Afghanistan. Det er naturlig. Jeg var det selv, sier han.

Forsvaret stiller døgnkontinuerlig krisehjelp for både pårørende og soldater.

Ingen beordres

- Så det er forsvarlig å sende 19-åringer til krigen?

- Ja, det er jo det vi gjør. Men det kreves selvfølgelig trening og tro på det som skal gjøres. Ingen beordres til dette, sier han.

På et av rommene i «Afghanistan-kaserna» på Setermoen er Ole (20) fra Grimstad, Marius (20) fra Flatanger og Kjetil (23) fra Tromsø. Utstyret er så å si ferdigpakket. De føler utenlandstjenesten gir mening for førstegangstjenesten.

Alderen er ikke et problem.- Vi føler oss godt forberedt. Hadde jeg vært i tvil, hadde jeg aldri dratt, sier Ole.

De unge soldatene har gjennomgått ett års førstegangstjeneste og to-tre måneder med såkalt «spesifikk» trening for deres oppgaver i Afghanistan.

- Jeg tror alle er litt nervøse for det som kan vente oss. Vi vet at det kan skje forferdelig ting, men det er vi godt forberedt på, sier Marius.

- Foreldrene mine var veldig bekymret i starten, men det går bedre og bedre nå, sier Kjetil.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har mottatt brevet fra soldatpappa Bjørnevik, og sier til Dagbladet at hun vil svare ham personlig og ikke gjennom media.- Generelt vil jeg si at styrkene vi sender til internasjonale operasjoner er robuste, godt utrustet og godt trent for jobben de skal gjøre. Sikkerheten til våre soldater er alltid høyt prioritert, og de følges opp før, under og etter tjenesten, . skriver Strøm-Erichsen i en e-post til Dagbladet.

BEKYMRET: Soldatpappa Knut Bjørnevik stiller spørsmål ved Forsvarets metoder når de verver unge til tjeneste i utlandet.