(Dagbladet): Forsvaret har gjennom en årrekke solgt flere militære beltevogner av typen BV206 direkte til ukjente selskaper og personer i Russland.

Samtidig har Norge tjent millioner på å selge samme type beltevogner for å styrke forsvaret i allierte land som Latvia, Litauen, Storbritannia, Irland, USA og Finland. De fleste ønsket vognene nettopp for å styrke forsvaret mot en økende russisk trussel. Det har ikke hindret Forsvaret å selge like beltevogner direkte til russiske kjøpere.

Spesialbygde soldatvogner Den svenskbygde Hägglund BV206 beltevogna ble spesielt utviklet for det svenske og norske Forsvaret og bygget for å frakte opptil 17 stridsutrustede soldater. Den er selve arbeidshesten i den norske hæren og har overlegen framkommelighet i terrenget og på snø. Møter den ei myr eller et vann er det bare å kjøre rett uti. Den krysser farvann i fire knops fart og klatrer i fjellet som ei geit.

På grunn av disse egenskapene ble den ansett som et sterkt kort for å utmanøvrere en langt tyngre og veiavhengig mekanisert trussel fra øst. BV206 brukes av en lang rekke NATO-land, og er ikke produsert i noen sivil utgave.

Solgt med våpenutstyr Salgslister som Dagbladet har fått tilgang til, viser at Forsvaret har solgt seks BV206-beltevogner direkte til kjøpere i Murmansk og St. Petersburg i perioden 2005 til 2009.

- Russerne har møtt opp på auksjoner og handlet direkte, sier en aktør i markedet for utrangert forsvarsutstyr til Dagbladet.

- Mye av det vi har kjøpt har gått videre til Russland, sier en underordnet medarbeider i et selskap som har handlet i BV206 beltevogner.

Dagbladet kjenner til at også store private oppkjøpere, som har fått kjøpe flere hundre av Forsvarets beltevogner, skal ha videresolgt og eksportert et stort antall BV206 til Russland via blant annet Sverige.

Hvor mange norske beltevogner som har havnet hos naboen i øst er det i dag ingen som vet, fordi det verken er ført kontroll med hvem som kjøper denne type overskuddsutstyr fra Forsvaret, eller hvem de videreselger utstyret til.

Rundt årtusenskiftet hadde Forsvaret snaut 2000 slike kjøretøy. Men den store omleggingen fra et mobiliseringsforsvar med hundretusenvis av vernepliktige til et spisset innsatsforsvar med nærmest profesjonelle soldater gjorde mange beltevogner overflødige. I fjor var antallet BV206 i Forsvaret redusert til rundt 1000. De amerikanske spesialstyrkene US Marines har kjøpt 69 vogner, den litauiske hæren har kjøpt 23 vogner, Latvias hær har kjøpt 30 og Finlands hær har kjøpt 379.

Men et like stort antall har gått til private oppkjøpere og ingen har oversikt over hvor alle beltevognene har havnet.

Enkel modifisering BV206 er produsert som et militært kjøretøy. Og listene som definerer hva som skal anses som våpen, omfatter kjøretøy produsert for militært bruk. Likevel skiller Utenriksdepartementet mellom militære og sivile beltevogner. I følge UD blir en militær vogn sivil hvis man skrur av stridslysene, fjerner våpenfestene, maler over kamuflasjen og skrur ut bånn-proppen.

- Utenriksdepartementet har ikke utstedt lisens for beltevogner til Russland. Hvorvidt salg av beltevogner til kjøpere i utlandet i perioden før september 2014 var gjenstand for lisensplikt, avhenger av om kjøretøyet hadde intakte militære funksjoner, eller om den konkrete utførselen var omfattet av «fang alt» paragrafen, sier pressetalskvinne Ane Haavardsdatter Lunde.

«Fang alt» er en bestemmelse som sier at alt materiell som kan ha militær nytte skal betraktes som våpen om det selges til land der krig truer.

Rett fra felt At vognene er blitt sivile før salg, avvises også av de som har hatt ansvaret for auksjonene.

- Disse vognene ble solgt som de stod. Stridslysene var skrudd av, og det kunne hende noen hadde sprayet en tynn stripe vannbasert hvitmaling på sida, men ellers kom de fleste vognene rett fra felt, sier daglig leder Morten Larsos i Norsk Megling & Auksjon.

Selskapet har siden 2008 bistått Forsvaret med sine auksjoner. Larsos sier han selv har reagert på at det aldri ble stilt spørsmål om hvem som fikk kjøpe utstyr på Forsvarets overskuddsauksjoner. Han opplevde flere ganger at blant andre russere ville by på store partier.

- Jeg tok dette opp med Forsvaret, og ble avfeid med at dette hadde jeg ingenting med. Det var ingen kontroll overhodet på hvem som kjøpte. Vi opplevde også at Forsvaret solgte beltevogner og utstyr direkte til utenlandske firmaer utenom auksjoner - noe som var i strid med auksjonskontrakten, sier Larsos.

Partisalg
Tidlig på 2000-tallet solgte Forsvaret ut et stort antall BV202-beltevogner, som er forgjengeren til BV206-vognen.  Mange ble solgt i såkalte partisalg der kjøperne forpliktet seg til å kjøpe et stort antall vogner av samme type. I 2002 kjøpte Øystein Blåsvær 42 av disse vognene fra Forsvaret i Sør-Varanger.

- Jeg solgte 27 av dem videre til en som heter Sergej Sjalimov i Murmansk. Han skulle bruke dem til å frakte turister og friluftsfolk rundt i naturen, sier Blåsvær.

Han forteller at han etter anvisning fra UD måtte gjøre noen endringer på vognene slik at de ikke skulle være omfattet av listene som definerer militært utstyr. Dagbladet har ikke lykkes i å nå Sjalimov.

- Vi måtte skru av stridslysene og ta ut varmeapparatet. Ei luke i dørken måtte vel også fjernes. Jeg fikk et verksted i Kirkenes å gjøre arbeidet, sier Blåsvær.

Dette er samme type beltevogner som i september ble stoppet av Tollvesenet på Bjørnfjell i Troms. Vognene var da på på vei inn i Sverige, men tollvesenet fant dokumenter i den russiske lastebilen som fraktet vognene som tydet på at endelig destinasjon for beltevognene var Kandalaksja i Russland. UD sa da «ja» til å slippe beltevognene over. Britiske eksportkontrollmyndigheter sa til Dagbladet at de ser på vognene som militært utstyr man må ha lisens for å eksportere.

Forsvarssjefens talsperson Linn Therese Johansen skriver i en epost til Dagbladet til at de nå er i ferd med å gjennomgå all utfasing av gammelt materiell siden 2002, og at de ikke kan uttale seg om enkeltsalg før de er er kommet lenger med dette arbeidet.