MØRKTALL: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen viste fram årsrapporten i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MØRKTALL: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen viste fram årsrapporten i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Mørketall:

Forsvaret vet ikke hvordan alle saker om seksuell trakassering håndteres

Forsvarssjefen, staben hans og resten av Forsvaret vet verken hvor mange saker om seksuell trakassering som kommer totalt årlig eller hva reaksjonene ble i flere tilfeller.

I en spørreundersøkelse blant 8800 militære svarte nylig over 160 menn og kvinner i Forsvaret at de ble voldtatt, eller forsøkt voldtatt, det siste året.

- Forsvaret har et meget stort og alvorlig problem, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til Dagbladet.

Flere har fortalt om sine opplevelser offentlig i vinter. Seksuell trakassering og sosial utstøting fra både ledere og kolleger er blant gjengangerne.

- Jeg tror dessverre ikke at man her har å gjøre med «enkelte råtne egg» slik forsvarsjefen gir inntrykk av. Historiene tyder på at problemet finnes i alle ledd, sier Bjurstrøm.

Mangler oversikt

Forsvaret har ingen samlet oversikt med saker om ulike typer uønsket seksualisert atferd som meldes inn, eller reaksjonene som er gitt, viser undersøkelser Dagbladet gjort.

I en uke har Dagbladet forsøkt å få svar fra Forsvaret på hvor mange varsler og saker som har vært håndtert de siste årene og hva reaksjonene ble.

Svarene fra både Forsvaret og Generaladvokaten viser følgende:

  • Forsvaret vet ikke hvor mange av de 128 bruddene på skikk og orden i Forsvaret i 2017 som gjaldt seksuell trakassering.
  • Forsvaret klarer heller ikke å redegjøre for hvordan det ble reagert i de konkrete sakene.
  • Forsvaret har ikke et samlet eller sentralt register som forteller hvor mange saker om ulike former for uønsket seksuelisert atferd som er meldt inn eller hvordan de er håndtert.
  • Forsvarsledelsen kjenner til reaksjoner i kjølvannet av meldinger til den sentrale varslingskanalen, men hemmeligholder dem.
  • Militærpolitiet, lokale ledere, varslingskanalen og Generaladvokaten bruker hver for seg forskjellige begreper og sortering for ulik uønsket seksuell atferd. Dermed blir det tidkrevendde å kartlegge reaksjoner på slike saker i Forsvaret.
  • Det er ikke ett strømlinjeformet system for å håndtere seksuell trakassering i Forsvaret. Generaladvokaten karakteriserer det som «brokete» og sier det ikke ble konstruert for å håndtere denne typen saker.
«- Vi har kontrollert flere saker der det er gitt refs for forhold som inneholder uønsket seksualisert atferd, enn det som framkommer i statistikkene.» Generaladvokat Sigrid Redse Johansen til Dagbladet

Konfrontert med Dagbladets funn tar både lederen av forsvarskomiteen på Stortinget og Generaladvokaten til orde for å få flere tall på bordet.

- Forbannet

Da Forsvarets egen spørreundersøkelse avdekket både overgrep og trakassering i stor skala, sa Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (58) at han var overrasket over omfanget og forbannet.

Dagbladet ville derfor undersøke hva slags oversikt forsvarssjefen, hans stab og resten av Forsvaret har.

Oberst Trond Nilsen og oberstløytnant Lena Kvarving har begge jobbet med den store kartleggingen av mobbing, overgrep og seksuell trakassering i Forsvaret, kalt MOST. Under et intervju onsdag i forrige uke sa de til Dagbladet at sakene registreres ulike steder.

- Hvor mange varsler om seksuelle overgrep fikk Forsvaret i 2018?

- Det registreres på litt ulike nivå, noe hos militærpolitiet og noe hos nærmeste sjef. Noen ringer til varslingstelefonen. Man kan varsle forskjellige steder. Alvorlige straffesaker oversendes politiet i samråd med Krigsadvokaten, svarte Nilsen.

- Man har man ingen samlet oversikt?

- Jeg jobber ikke med dette til daglig, men hvis du tar kontakt med kommunikasjonsenheten kan de hjelpe deg, svarte Nilsen.

I FELT: Soldater under en øvelse på Østlandet. Foto: Scanpix
I FELT: Soldater under en øvelse på Østlandet. Foto: Scanpix Vis mer

Dagbladet sendte spørsmål til forsvarssjefens pressetalsapparat samme dag:

- Har dere en sentral oversikt over hvor mange trakasseringsaker og overgrepssaker som meldes inn i Forsvaret?

- Hvor mange slike saker ble behandlet i fjor? Og hva var utfallene?

- Ikke økning

Dagbladet fikk en oversikt som viste ti innmeldte saker i sekkeposten «mobbing/trakassering» til Forsvarets varslingskanal i 2018. Den ligger direkte under forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

- Vi merker oss at det ikke har vært en økning i saker relatert til seksuell trakassering, til tross for mye fokus i media etter #metoo, skrev orlogskaptein Per-Thomas Bøe, som jobber under forsvarssjefen.

På direkte spørsmål kunne ikke Bøe svare på hvor mange av de ti sakene som faktisk gjaldt seksuell trakassering. Han forklarte at «det finnes, men vil ta lengre tid å skaffe i en høyere oppløsning».

SVARER: Orlogskaptein Per-Thomas Bøe i Forsvarssjefens pressetalsapparat. Foto: Forsvaret
SVARER: Orlogskaptein Per-Thomas Bøe i Forsvarssjefens pressetalsapparat. Foto: Forsvaret Vis mer

Dagbladet ba om en oversikt over hvordan det ble reagert og konkludert i de ulike sakene.

Kraftig økning

Dagbladet ba også om alle saker som er meldt til mililtærpolitiet eller lokalt til en militær leder.

Bøe forklarte at det tok tid å innhente andre varsler og saker, fordi de «ligger i ulike registre».

Fredag sendte Forsvaret en oversikt som viste at militærpolitiet registrerte totalt 83 tilfeller av «seksuelt krenkende atferd», «seksuell handling uten samtykke» eller «voldtekt» i sin logg for årene 2014, 2015, 2016 og 2017.

«MPs statistikk er dannet på bakgrunn av deres Eventlog. Det vil si ethvert forhold de er blitt kjent med gjennom anmeldelse eller av egen drift/oppdagelse.», forklarte Forsvaret til Dagbladet.

Senere fikk Dagbladet oversendt ytterligere 26 saker for 2018. Det totale antallet slike saker kom da opp i 99 fordelt på fem år.

Uttrekket fra miliærpolitiets logg, gir et annet inntrykk enn tallene fra Forsvarets varslingskanal:

  • Antallet årlige tilfeller i loggen er nær doblet på fem år.
  • De groveste tilfellene økte mest: I 2018 ble det registrert sju voldtekter, opp fra én i 2014. Seksuelle handlinger uten samtykke steg fra to til åtte tilfeller.

Dagbladet stilte igjen spørsmål om reaksjonene:

- Hva var sanksjonene som ble ilagt i 2016 og 2017 i de totalt 46 tilfellene som står i MPs eventlog?

Det kunne ikke Forsvaret svare på da:

- Å redegjøre for utfallet av den enkelte «sak» (det enkelte tall) i militærpolitiets rapport, vil innebære en større undersøkelse, svarte Bøe.

- Kommer ikke mer

Da Dagbladet på fredag ettermiddag etterlyste svar på flere spørsmål om varsler, saker, og hvilke reaksjoner de fikk, kom følgende svar fra Forsvarssjefens apparat:

- Nå har jeg sendt over all tilgjengelig informasjon til deg. Det kommer altså ikke mer, skrev orlogskaptein Bøe.

«For det første trenger vi presise tall og statistikk for å kjenne omfanget av problemet.» Leder i utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap)

Ettersom flere spørsmål sto ubesvarte, ba Dagbladet om et intervju med Forsvarssjef Bruun-Hanssen. Presseavdelingen opplyste at han ikke stilte til intervju om saken.

- Maktmisbruk

Mandag sendte Dagbladet derfor fire spørsmål til forsvarssjefen om håndteringen av trakassering og overgrep (se faktaboks).

Forsvarssjefen har ikke besvart spørsmålene, men i etterkant kom det mer informasjon fra staben hans:

  • Det ble meldt inn fem tilfeller av seksuell trakassering gjennom Varslingskanalen i 2018.
  • Informasjon fra et annet varsel bidro til å avdekke ytterligere tre forhold som omhandlet seksualisert språkbruk og seksuell trakassering.

Orlogskaptein Bøe understreker at forsvarsledelsen har god oversikt over sakene sm kommer via varslingskanalen. Noen «bar preg av maktmisbruk» som følge av forholdet mellom overordnet og underordnet.

Reaksjonene i disse sakene hemmeligholdes:

- Det er vurdert at risikoen er for stor til at involvert personell kan bli identifisert, noe som potensielt vil kunne innebære brudd på taushetsplikten både overfor varsler og den det har blitt varslet på, skrev Bøe til Dagbladet.

To med ukjent utfall

Onsdag fikk Dagbladet utlevert tall over reaksjonene på de 23 sakene i militærpolitiets logg fra 2017:

  • I 13 av 23 saker ble det gitt refs. Det ble også oppfordret til politianmeldelse av alvorlige forhold.
  • Tre saker endte uten reaksjon og i to tilfeller vet man ikke hva utfallet ble, opplyste Forsvaret.

Mørketall

Da MOST-undersøkelsen ble offentliggjort 19. februar, ble forsvarssjef Bruun-Hanssen spurt av NRK om det var et strukturelt problem som ligger bak at det skjer mange overgrep i Forsvaret.

- Nei, jeg har ingen undersøkelser eller tallmateriale som indikerer at det er et strukturelt problem, svarte forsvarssjefen, som også avviste at årsaken er en ukultur i Forsvaret.

Dagbladet får bekreftet fra flere hold at det er meldt fra til lokale sjefer om vesentlig flere saker om ulike former for uønsket seksualisert atferd i 2017, enn de to som er spesifisert i Generaladvokatens redegjørelse for refselser ilagt i 2017 og i militærpolitiets «eventlogg».

AVVISER STRUKTURELT PROBLEM OG UKULTUR: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
AVVISER STRUKTURELT PROBLEM OG UKULTUR: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Vis mer

Dagbladet har flere ganger spurt Forsvaret hvor mange slike saker som faktisk er meldt inn til lokale militære lederne og hva reaksjonene var, uten å få konkrete svar.

Onsdag kom forklaringen:

- De fleste forhold som kan passe til definisjonen som seksuell trakassering, og som også har en knytning til vårt virke, vil være rene disiplinærsaker som registreres som brudd på militær skikk og orden. Vi snakker da om den nedre grense av atferd som kan refses disiplinært, skriver Bøe i en e-post.

Forsvaret har en egen disiplinærlov som regulerer refs. Brudd på «militær skikk og orden» rammer bredt. Sakene registreres av lokale ledere og løses lokalt.

- Her har vi ingen enkel måte å hente frem konkrete tall fra vår side, da det registreres på lik linje med andre brudd på skikk og orden som vi har mange av hvert år. 128 saker i 2017, skriver Bøe.

- Dersom noen av disse også rammes av definisjonen for seksuell trakassering klarer vi ikke i ettertid å skille de ut på noen automatisert måte. Vi vet de har blitt håndtert siden de finnes der, men vi kan ikke uten videre identifisere hvilke av disse sakene som har et seksualisert tilsnitt, skriver Bøe.

Når Forsvaret ikke selv vet hvor mange av de 128 sakene som omhandler seksuell trakassering, eller hvordan de er håndtert, har Dagbladet heller ikke lykkes i få svar på dette fra andre kilder heller.

Dagbladet har spurt om tilsvarende tall over brudd på skikk og orden fra 2014 til 2018, men ikke mottatt dette.

Generaladvokaten: - Brokete

Hvert år mottar Krigsadvokaten og Generaladvokaten henvendelser fra ledere som vil drøfte bruk av refselser. Det skjer både per telefon og skriftlig.

- FLERE SAKER: Generaladvokat Sigrid Redse Johansen sier det finnes flere saker enn det som framkommer i statistikkene. Foto: Generaladvokaten
- FLERE SAKER: Generaladvokat Sigrid Redse Johansen sier det finnes flere saker enn det som framkommer i statistikkene. Foto: Generaladvokaten Vis mer

- Vi har kontrollert flere saker der det er gitt refs for forhold som inneholder uønsket seksualisert atferd, enn det som framkommer i statistikkene om mobbing og trakassering. Årsaken til det er at en god del slike saker føres som brudd på militær skikk og orden, sier generaladvokat Sigrid Redse Johansen til Dagbladet.

Generaladvokaten og krigsadvokatene utgjør Den militære påtalemyndighet. Johansen har vært jurist ved Forsvarets stabsskole, privat advokat, forsket og undervist innen krigens folkerett, undervist innen militær utdanning og gitt ut boka «Jus og militærmakt».

- Det er ikke ett strømlinjeformet system for å håndtere seksuell trakassering og mobbing i Forsvaret. Dette er et brokete system. Og det er ikke opprinnelig konstruert for å håndtere denne typen saker, men skal i utgangspunktet sørge for at folk kommer i tide og oppfyller sine øvrige tjenesteplikter i Forsvaret, sier Redse Johansen og legger til:

- Derfor har jeg de siste månedene presisert flere ganger at i saker der man mener handlingen er et brudd på straffeloven paragraf 298 om seksuelt krenkende atferd, så bør dette fremgå. Et eksempel som omfattes er slibrige kommentarer. Slik skal vi unngå at disse sakene drukner i de andre og at det blir sporbart i ettertid.

- Ved å skjerpe innrapporteringsgrensene for tilfeller av bildedeling og seksuell trakassering i fjor, gis et signal om hvor lista skal ligge. Er det tvil om sporvalget, så skal militære sjefer og militærpolitiet spørre oss om råd, sier Redse Johansen.

Et mulig «sporvalg» er at saken overlates til det vanlige politiet utenfor Forsvaret.

Foreslår flere tiltak

Redse Johansen utelukker ikke at det kan være meldt inn tilfeller av seksuelle krenkelser eller trakassering lokalt som andre ikke får vite om.

- Det er ikke gitt at den aktuelle avdelingssjefen eller lederen reagerer dersom noen kommer med en melding, sier Redse Johansen.

Generaladvokaten lufter nå muligheten for at Forsvaret skaffer seg mer kunnskap om reaksjonene på alle nivåer i organisasjonen.

- Med tanke på svarene i MOST-undersøkelsen, så kan det tenkes at det hadde vært gunstig å ha en oversikt over hvordan det er reagert på saker som gjelder seksuell trakassering, krenkelser, overgrep og voldtekt i Forsvaret. Det er et av flere virkemidler man kan vurdere nå.

Lederen av Kvinnelig militært nettverk ønsker bedre kontroll med personell i Forsvaret.

- Jeg mener Forsvaret må ha et system for å registre varsler og trakasseringssaker på en måte som sikrer at folk ikke bare kan bytte stilling uten at slikt tas ordentlig tak i, sier Miriam Weierud til Dagbladet.

BER OM TILTAK: Kaptein Miriam Weierud leder Militært kvinnelig nettverk. Foto: Ylva Seiff Berge Forsvarets forum
BER OM TILTAK: Kaptein Miriam Weierud leder Militært kvinnelig nettverk. Foto: Ylva Seiff Berge Forsvarets forum Vis mer

- Mange bytter stilling hvert andre år. Og personellutfordringene blir ikke nødvendigvis med videre. Deres framtidige ledere må kunne gå tilbake å se på historikken deres, sier Weierud.

Krever tall fra Forsvaret

Debatten om overgrep og seksuell trakassering i Forsvaret har gått høyt og lavt de siste ukene. En rekke medier intervjuet tidligere soldater som forteller om negative opplevelser.

Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget etterlyser mer presis informasjon fra Forsvaret:

– I en fersk undersøkelse forteller 24 kvinner og 20 menn i Forsvaret at de har blitt voldtatt. Ytterligere 123 sier de har blitt forsøkt voldtatt. Det kan bety at Forsvarets egne statistikker skjuler store mørketall, sier Anniken Huitfeldt (Ap).

VIL HA TALL: Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Anikken Huitfeldt (Ap), her i Stortinget.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
VIL HA TALL: Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Anikken Huitfeldt (Ap), her i Stortinget. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

– For det første trenger vi presise tall og statistikk for å kjenne omfanget av problemet. Men viktigst er hvordan Forsvaret håndterer og reagerer på slike saker, sier Huitfeldt og legger til:

- Her frykter jeg at det er noe vesentlig som mangler.

Ulik sortering

I Generaladvokatens redegjørelse for refselser ilagt i 2017 framgår det - to - saker relatert til uønsket «seksuell handling uten samtykke» . Disse resulterte i refselser i Forsvaret.

Samtidig hadde militærpolitiet 23 slike overtredelser registrert i 2017. I 13 tilfeller ble det gitt refs, ifølge tallene Dagbladet har mottatt.

- De to refselsene som er registrert som seksualrelaterte saker som framkommer i vår rapport er de mindre alvorlige sakene. Vi vet ikke hvordan de øvrige 21 registreringene i militærpolitiets logg fra 2017 er løst. Det er heller ikke sikkert at disse noensinne er sendt oss, sier Redse Johansen til Dagbladet.

Det gis bare skriftlig uttalelse dersom det er behov. Om man vil spore hver enkelt refselse hele veien for å sjekke om den seksualrelatert, må man inn og sjekke hver enkelt refselsesblankett for å se hvilken grunnlagsbeskrivelse som er brukt, opplyser Redse Johansen.