Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forsvarsministeren tar grep i Kystvakt-saken

Innrømmer redusert kapasitet i nordområdene. Vurderer tiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Mandag møtte forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap) Kystvakten på Sortland for å bli orientert om aktiviteter og oppdrag i Barentshavet og nordområdene.

Kystvakten frykter at omfattende kutt i både flyovervåking, fartøy og patruljedøgn til havs kan true norsk suverenitetshevding i nord.

Nå vil ministeren vurdere ekstra bevilgninger og tiltak for 2008.

- Jeg fikk en grundig gjennomgang og innføring i utfordringene Kystvakten står overfor. Om noen år vil vi ha verdens mest moderne kystvakt, men under innføringen av dette blir det noe redusert aktivitet, sier Strøm-Erichsen til Dagbladet.no.

Kuttene i aktivitet KV Nord frykter:

• KV Andenes, et av Kystvaktens mest aktive skip i kampen mot illegalt fiske i Barentshavet, seiler til Bergen 1. april for å styrke KV Sør.

• Nærmere 500 timers flyovervåking av Svalbard kan forsvinne på grunn av manglende budsjetter (Kystvakten organiserer totalt 7000 timer flyovervåkning hvert år).

• 20 prosent nedgang i antall patruljedøgn i KV Nord.

VURDERER ØKT SATSING: Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen flankert av Sjef for Kystvaktskvadron Nord, Steve Olsen (venstre) og Kystvaktsjef Arild Inge Skram. Foto: Forsvarsdepartementet
VURDERER ØKT SATSING: Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen flankert av Sjef for Kystvaktskvadron Nord, Steve Olsen (venstre) og Kystvaktsjef Arild Inge Skram. Foto: Forsvarsdepartementet Vis mer

Økte budsjetter - mer i vente?

Kystvaktens budsjetter ble økt med 3,9 prosent i 2008.

- Det er jo et paradoks at vi opplever dagens situasjon samtidig som vi øker budsjettene, påpeker Strøm-Erichsen.

Hun vil nå se på hva som kan gjøres for å unngå utfordringene Kystvakten står overfor.

- Jeg mener vi har en høy beredskap, men jeg tar med meg kunnskap og rapporter til Oslo for å se hva vi kan gjøre for å øke kapasiteten, sier hun.

- Mye av overvåkingen på Svalbard skjer med innleide fly. Hvilke konsekvenser har det om Kystvakten ikke har råd til dette lenger?

- Ingen står alene, fordi disse flyene er en del av den komplette kapasiteten til overvåkingen av Svalbard. Men det er viktig at vi viser tilstedeværelse, sier Strøm-Erichsen.

Ifølge Svalbardtraktaten har Norge suverenitet og forvaltningsansvaret for øygruppa, deriblant de enorme fiskeriressursene. Illegalt fiske er et kjent problem og Kystvakten har hovedansvaret for å drive ressurskontroll i området. Dette frykter Kystvakten at de ikke blir i stand til å gjennomføre skikkelig uten innleide fly og nok fartøy i området.

Mange oppdrag

Ministeren er overrasket over hvor mange etater Kystvakten betjener.

- Vi har økt overføringene til Kystvakten både i 2006 og 2007, men samtidig ser vi at Kystvaktens oppdrag øker i antall. De bistår nå i oppgaver knyttet til politi- og tollvesenet, oljevern, fiskerikontroll og i redningsaksjoner

Flere kilder i Kystvakten Dagbladet.no har snakket med mener antallet fartøy og utstyr ikke står i stil med de omfattende oppdragene.

- Flere ganger hver dag passerer det fartøy vi gjerne skulle sjekka lasten til, men det kan vi ikke fordi vi mangler kystvaktskip. Også på redningssiden sliter vi. Vi ber bare om at det ikke skjer en katastrofe med et fraktskip, en oljetanker eller en cruisebåt her oppe, sier en kystvaktoffiser.

Sjef for Kystvaktskvadron Nord, Steve Olsen, anklager politikerne for å ha for lave ambisjoner i nordområdene, og at heller ikke disse nås med dagens budsjetter.

- Er det aktuelt å styrke finansieringen via andre departementer, som Fiskeri- og kystdepartementet eller Justisdepartementet?

- Det får vi se på i budsjettforhandlingene, sier Strøm-Erichsen.

Omfattende fornying av Kystvakten

Men bekymringene om for lav kapasitet vil det bli slutt på, skal vi tro statsråden. Moderniseringen av Kystvakten skal etter planen være ferdig i 2011-2012.

- De nye skipene er langt mer komplekse og kan utføre flere typer oppdrag. Det har vært forsinkelser på leveringer av både helikoptre og fartøy, men når dette utstyret er på plass har vi en moderne kystvakt.

De tre nye havgående kystvaktskipene som skal settes i tjeneste mellom 2009 og 2012 er gassdrevne, som fører til 90 prosent lavere utslipp av nitrogenoksider enn tilsvarende konvensjonelle fartøy.

Kystvakten baserer seg i stor grad på innleie av utstyr og fartøy. De vil også leie inn de nye fartøyene som på sikt skal erstatte flere av dagens skip.

De nye skipene har større rekkevidde og kan betjene flere oppdrag, men er dyrere i drift.

VIKTIG FOR OVERVÅKING AV SVALBARD: Innleide fly overvåker Svalbard, men Kystvakten frykter de ikke har råd i 2008.
HER OPERERER KYSTVAKTEN: 1: Norsk økonomisk sone 2: Fiskevernsonen rundt Svalbard 3: Fiskerisonen ved Jan Mayen 4: Internasjonalt farvann (Smutthullet) 5: Internasjonalt farvann (Smutthavet) Området er seks ganger større enn Norges fastland.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media