MER PENGER: Høyres landsmøte vedtok i dag å fortsette med en reell og betydelig økning av bevilgningene til Forsvaret, og en tydlieggjøring at forsvarsbudsjettene skal opp mot 2 prosent av BNP i tråd med målet som ble satt på NATO-toppmøtet i Wales. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kan være fornøyd.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MER PENGER: Høyres landsmøte vedtok i dag å fortsette med en reell og betydelig økning av bevilgningene til Forsvaret, og en tydlieggjøring at forsvarsbudsjettene skal opp mot 2 prosent av BNP i tråd med målet som ble satt på NATO-toppmøtet i Wales. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kan være fornøyd. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Høyres landsmøte

Forsvarsopprøret lyktes

Høyre skjerper ambisjonene for Forsvaret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gardermoen (Dagbladet): Før landsmøtet brygget det opp til forsvarsopprør på landsmøtet.

En enstemmig programkomité mente følgende skal stå i Høyres program for neste stortingsperiode: «Styrke Forsvaret og ha som langsiktig ambisjon at Norge skal oppfylle NATOs mål om å bruke 2 prosent av landets BNP på Forsvaret».

For svakt

Dette mente mange var for vassent og utydelig i forhold til forpliktelsen fra NATO-toppmøtet i Wales og i forhold til Forsvarets behov for nye kapasiteter. Flere fylkeslag sendte inn forslag om at Norge må må ha som ambisjon å nå NATOs mål om å bruk 2 prosent av BNP innen 2024.

Noen ville også at målet skal nås innen 2020.

Opprøret ga resultater. Et kompromissforslag fra redaksjonskomiteen samlet landsmøtet om følgende ambisjon:

- NATO-mål gjelder

«Fortsette med en reell og betydelig økning av bevilgningene til Forsvaret. Høyre slutter opp om beslutningene fra NATO’s toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en måletting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent-målet i løpet av et tiår.»

Kompromissformuleringen, som er i tråd med NATO-vedtaket i Wales i 2014, er altså noe rundere og gir noe større handlingsrom når statsbudsjettene skal lages de nærmeste årene enn forslagene fra fylkespartiene.

I tillegg vedtok landsmøtet at stå fast på at minst 20 prosent av forsvarsbudsjettet skal gå til investeringer i Forsvaret.

- Synliggjør ambisjoner

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er svært fornøyd med vedtaket.

- Det er viktig at vi som parti synliggjør ambisjonene. Vi slår fast i programmet at vi skal fortsette en reell styrking av Forsvaret, og vi tar inn formuleringene fra NATO-toppmøtet i Wales, som ikke lå der fra før. Vi skal bevege oss i retning av 2 prosentmålet, og vi synliggjør at vi skal bruke minst 20 prosent på investeringer. Man kan tenke seg land som når 2 prosentmålet, men som unnlater å fornye strukturen sin, og da hjelper det ikke så mye, sier Eriksen.

- Seier

- Vedtaket er tydelig på at Norge i løpet av en 10 årsperiode skal nå målet som ble avtalt i Wales. Vi er tydelige på at vi i løpet av en 10 årsperiode skal nå målet som bele avtalt i Wales, sier Gudmundsen til Dagbladet.Det mente Troms og flere andre fylkeslag langt fra var godt nok.

- Den opprinnelige formuleringen bidro til å skape unødvendig usikkerhet. Nå er den ryddet av veien. Vedtaket er tydelig på ambisjon om nivå og tidsaspektet. Landsmøtet er veldig tydelig på at Høyre skal jobbe for å nå måsettingen fra Wales. Dette er ikke til å misforstå, sier Troms-politikeren.

- Vedtaket et en seier for oss i nord. Vi er blitt lyttet til. Norge er NATO i nord, og vi må ivareta vårt territorielle område og bidra med strategiske kapasiteter inn i NATO, sier Gudmundsen.

Frp: - Velkommen etter

- Velkommen etter, sier Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde, og viser til landsmøtevedtaket fra i jfor.

Der vedtok Frp at forsvarsstrukturen Stortinget vedtar, må være fullt ut finansiert gjennom hele perioden.

- Målet må være en gradvis økning av forsvarsbudsjettet fra 2017 som sikrer at NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar nås snarest mulig, og senest i 2024.

• Forsvarets tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene skal styrkes, den samlede kapasitet i nord skal ikke bygges ned. Det forutsettes at strukturelle endringer ikke har som motiv å spare penger, men gi økt stridsevne gjennom bedre koordinering av Forsvarets ressurser.

• Det må vurderes å fullfinansiere omfattende investeringskostnader utenfor det ordinære forsvarsbudsjettet, eventuelt gjennom opprettelse av et «Forsvarets infrastrukturfond».

'