BER OM PENGER: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen må overtale forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til å åpne den militære pengesekken. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BER OM PENGER: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen må overtale forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til å åpne den militære pengesekken. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Forsvarssjefen stiller ultimatum: - Må bruke 180 millarder kroner mer

Forsvarssjefen kommer med klar melding til regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsvarssjefen gir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) valget mellom å øke forsvarsbudsjettet med 9 milliarder årlig eller å få et forsvar som vil miste evnen til å forsvare Norge mot et væpnet angrep.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal overlevere sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren om en uke. NRK har fått tak i den siste versjonen av dokumentet «Forsvarssjefens fagmilitære råd 2015», som fremdeles er gradert og unntatt offentlighet. Der skisserer forsvarssjefen at regjeringen står overfor et dramatisk valg.

Bruun-Hanssen skriver at Norge må bruke 180 milliarder kroner mer på Forsvaret de neste 20 årene enn det vi ligger an til å bruke med dagens nivå på forsvarsbudsjettet - hvis vi skal kunne opprettholde og modernisere Forsvaret omtrent som det er i dag.

Det blir i snitt rundt 9 milliarder ekstra hvert år. Hvis ikke dette skjer, ligger det an til dype kutt - og et forsvar som vil mangle helt sentralt utstyr i en moderne krig, ifølge NRKs oppsummering av dokumentet.

- Må droppe stridsvogner og arilleri Noen av konsekvensene i den billigste av de to modellene forsvarssjefen lister opp, er at Hæren blir kuttet til to kampklare bataljoner, i tillegg må vi må kvitte oss med alle tunge stridsvogner og alt artilleri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjøforsvaret vil miste alle sine ubåter og korvetter. Kystvakten blir redusert med to fartøyer fra 15 til 13. Luftforsvaret får bare 38 nye jagerfly, ti færre enn det som er bestilt. Garden vil bli kuttet til en liten styrke som skal konsentrere seg om vakthold på Slottet, parader og musikkorpsvirksomhet.

Da den kalde krigen var over, brukte Norge nesten 3 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret. I dag bruker vi om lag 1,4 prosent. Forsvarsbudsjettet er i dag på rundt 43 milliarder kroner.

Vanskeligere sikkerhetspolitisk situasjon Rådet om Forsvarets fremtidige organisering kommer på et tidspunkt med kraftig økt uro ved NATOs yttergrenser. Det gjør jobben mer krevende, mener forskere.

- Det som er nytt nå, er at dette skal skje innenfor en sikkerhetspolitisk situasjon som er blitt mye vanskeligere. Forventninger og krav til hvilke oppgaver Forsvaret skal kunne løse, har økt, sier Magnus Håkenstad og Olav Bogen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

- I den nåværende situasjonen er det vanskeligere å få dekket alt man vil innenfor ressursrammen enn det har vært på ganske lenge, sier de to forskerne, som uttalte seg til NTB før NRK sendte reportasjen om Bruun-Hanssens råd til forsvarsministeren.

Vil ikke kommentere IFS-forskerne slår fast at det fagmilitære rådet er et viktig dokument som, i ulike utgaver, siden 1990-tallet har vært det tyngste innspillet til langtidsplanene.

- Mønsteret vi ser, er at hovedretningen i langtidsplanene som oftest har vært den samme som i de fagmilitære rådene, konstaterer de.

Ine Eriksen Søreide ønsker ikke å kommentere saken.

- Forsvarsministeren skal motta forsvarssjefens fagmilitære råd 1. oktober og har foreløpig ingen kommentar til dokumentet, sier pressevakt Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet til NTB.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram