Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Presenterte ukjente polititall

Forsvarte seg med nye polititall

Godt under halvparten av de nye politifolkene som er ansatt fra 2016-2018, er operative politifolk, som kan jobbe med patruljetjeneste.

NYE TALL: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) presenterte tall som til nå ikke har vært kjent fra Stortingets talerstol torsdag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
NYE TALL: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) presenterte tall som til nå ikke har vært kjent fra Stortingets talerstol torsdag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

I tidsperioden 2016-2018 er 43 prosent av de nye politifolkene gått til såkalt politioperative stillinger, altså dem som blant annet jobber med ordenstjeneste i politipatruljene.

Det opplyste justisministeren selv fra Stortingets talerstol torsdag.

Der var han for å redegjøre om situasjonen i norsk politi, etter krav fra opposisjonen på Stortinget.

Et sentralt spørsmål var hva de nye politifolkene som er ansatt i distriktene, faktisk brukes til.

Det har nemlig aldri blitt gitt ut tall som beviser at det er blitt flere politipatruljer ute i distriktene - noe som var et viktig argument da regjeringen la ned over hundre lensmannskontor i politireformen.

Kan være rundt 600 flere

Det er uklart hvilke tall som ligger bak utregningen, men fra utgangen av 2013 til utgangen av 2018 er det blitt 1418 flere årsverk i politiet.

Dersom Kallmyr har brukt disse tallene, skal det bety at det er blitt drøyt 600 flere politioperative i perioden.

Sps Jenny Klinge blir ikke beroliget av tallene.

- Vi er veldig opptatt av at de må klare å dokumentere at det har blitt flere politifolk på hjul. Jeg er ikke beroliget, sier Klinge.

Hun minner om at tilbakemeldingen fra tillitsvalgte er at det er færre, ikke flere, politioperative enn før.

Hun har flere ganger etterspurt informasjon om hvor mange flere politipatruljer som finnes i dag, sammenliknet med før politireformen.

Det er uklart hva tallene til Kallmyr viser: Er det folk som er godkjent for patruljetjeneste, ved at de har nødvendige våpengodkjenninger, eller er det folk som faktisk jobber i patruljetjenesten?

Dagbladet har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om en forklaring til tallene, så langt uten å få svar.

Viste til fredagsmåling

Samtidig lanserte Kallmyr også andre tall som kan indikere en økning i patruljerende politi:

- En måling gjort av Politidirektoratet første fredag i februar hvert år mellom klokka seks og sju på kvelden viser at omfanget av politiansatte på patrulje i politidistriktene har økt fra om lag 350 i 2013 til i underkant av 570 i 2019, sa justisminister Jøran Kallmyr (Frp) i Stortinget torsdag.

Det er altså en økning på 60 prosent, men samtidig bare drøyt 200 flere politifolk.

Siden 2013 er det blitt 1500 flere årsverk totalt i politidistriktene.

43 prosent

Kallmyr advarer imidlertid selv mot å legge for mye i tallet han trakk fram fra Stortingets talerstol torsdag.

- Vi skal ikke legge altfor mye i et slikt tall. Her er det mange faktorer som spiller inn. Så er det også slik at det er et tall som er basert på loggene, men det er dette de reine politipatruljene som er ute. Så er det andre personer som er ute også, forebyggende enheter. Så det er flere politifolk ute, forklarer han til Dagbladet etter redegjørelsen.

- Er du fornøyd med at det er 200 flere ute på patrulje?

- Det er veldig vanskelig å si om jeg er fornøyd eller ikke, for jeg vet ikke hva som var kriminalitetsbildet den kvelden. Hva var det etterretningen tilsa? Vi må ha et politi som må styre ressursene sine opp og ned. Hadde det vært en stor fotballkamp mellom Vålerenga og Lillestrøm akkurat denne kvelden, ville det kunne påvirket antallet, sier han.

- Det må da være en svakhet ved tallene at man måler én fredag i året?

- Absolutt. Nettopp derfor sa jeg i redegjørelsen at jeg vil komme grundigere tilbake til det i stortingsmeldingen, for vi trenger å analysere mer.

- Tar ikke tallene for god fisk

- Jeg tar ikke disse tallene for god fisk før jeg har sett hva som ligger bak dem, sier Ap's Lene Vågslid til Dagbladet.

Hun sier de skal undersøke tallene nærmere, og er i likhet med Klinge ikke beroliget av redegjørelsen i dag, som kommer etter økende bekymring i opposisjonen på Stortinget.

Ap, Sp og SV ba om en redegjørelse om situasjonen i politiet, og krevde strakstiltak for å «rette opp» i de politidistriktene hvor situasjonen framstår mest prekær.

Det fikk de ingen lovnad om fra Kallmyr.

- Ingen grunn til å male fanden på veggen

I redegjørelsen snakket justisministeren om hvordan kriminaliteten har endret seg, og argumenterte for at politiet må være rigget på en annen måte enn før, slik at det ikke alltid er mulig å sammenlikne tall fra det nye og det gamle Politi-Norge.

Samtidig påpekte han at regjeringen er i rute til å nå målet om to politifolk per tusen innbyggere, og at alle politidistriktene har fått flere ansatte de siste åra.

Han påpekte at regjeringen har gjort mye for å bedre politiet, men innrømmet at ikke alt var rosenrødt, blant annet når det gjelder krav til responstid.

- Jeg synes ikke det er godt nok at responstidskravene ikke nås på to av kategoriene, og her må resultatene bli bedre, men det er heller ingen grunn til å male fanden på veggen, sa Kallmyr fra Stortingets talerstol.

Melding innen en måned

Kallmyr påpekte også at regjeringen skal komme tilbake med en stortingsmelding i løpet av høsten, som blant annet skal gå inn på hvordan man styrke det patruljerende politiet.

- Jeg føler meg trygg på at politiet er i stand til å gi nødvendig trygghet til befolkningen, men det er definitivt et behov for forbedringer. Nettopp derfor har også regjeringen satset på politiet i sitt budsjettforslag. Hvis vi hadde ment at alt var bra, hadde vi bare levert et budsjett som justerte for lønns- og prisvekst. I stedet sørger vi for en økning på 350 millioner kroner, sa Kallmyr.

Han forklarer følgende om hvorfor stortingsmeldingen er utsatt.

- Det er viktig for oss å treffe riktig nå, på planken, på hvilke tiltak vi skal sette inn. At vi får et politi som går i riktig retning. Så får vi veldig mange gode innspill også av dem som jobber i politiet, som vi tar på største alvor.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media