Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fort gjort

Hvor ble det av de enorme problemene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Snaut tre uker, så raknet det råtne diktaturet i Irak fullstendig. Amerikanske soldater trillet tanksene sine inn i sentrum av Bagdad mens deres britiske kolleger kontrollerte Basra i sør.

Om noen få dager er hele landet kvitt Baath, partiet som under Saddams Husseins blodige ledelse har styrt Irak med jernneve et kvart århundre.

Er det ikke også bare et par dager siden kritikerne, og for dens saks skyld også amerikanske offiserer, mente å vite at problemene tårnet seg opp for invasjonsstyrken? At forsyningslinjene var strukket for tynne? At irakerne fylket seg om regimet i nasjonalistisk solidaritet mot de kristne inntrengerne, de moderne korsfarerne med base i Washington?

At den motiverte og 100 prosent Saddam-lojale Republikanergarden ville forskanse seg i hovedstaden og starte en bykrig på linje med Stalingrad og Groznyj?

Når de omsider ble nedkjempet, ville vel partisanene i Fedayeen overta?

Imens ville hundretusener sivile dø som følge av USAs og Storbritannias forblindede krigslyst og haukenes vanvittige optimisme.

Ser vel ikke helt slik ut nå?

Krig er fryktelig, men irakerne er befridd fra et av verdens aller verste skrekkregimer. Faren for at Irak skal bruke kjemiske og biologiske våpen er over. Mange menneskeliv kan være spart.

USA mislyktes diplomatisk og FN har fått en knekk. Men andre diktatorer har fått en advarsel og de siste 12 års fransk-russiske undergraving av verdensorganisasjonens autoritet overfor regimer som Saddams, blir ikke lett å gjenta.

Doktrinen om føre-var-krig er styrket, men heller ikke her tror jeg uten videre på at dommedagsprofetene får rett og USA, Kina og en rekke andre land vil starte kriger i vilden sky.

Osama bin Ladens følgesvenner sverger sikkert hevn, men er det like sikkert at de får flere frivillige?

Midtøstens andre despoter og politiske svermere har kanskje fått seg en tankevekker.

Ariel Sharon er sikkert fornøyd, men USA kan også være i ferd med å søke en ny politikk for å sikre fred mellom israelere og palestinere. Tony Blair vil utvilsomt dytte på. Resultatet av krigen er trolig til å leve med.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media