Fortalte ikke alt

Forklaringene til statsminister Kjell Magne Bondevik i Telia/Telenor-skandalen slår nå alvorlige spekker. Hemmeligstemplede dokumenter viser at regjeringen hele tida har vært klar over de store problemene som kunne oppstå i Telia/Telenor-fusjonen. Dette fikk Stortinget aldri vite.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette kan føre til Bondevik-regjeringens fall. Å holde tilbake informasjon for Stortinget, er det mest alvorlige en regjering kan gjøre.

I går friga regjeringen en rekke hemmeligstemplede dokumenter som kaster nytt lys over regjeringens arbeid med Telia/Telenor-fusjonen. Krangelen med svenskene, som i desember endte med at hele prestisjeprosjektet havarerte, ble langt på vei forutsett av regjeringens egne juridiske rådgivere.

Visste ikke

Flere juridiske notater utarbeidet for Samferdselsdepartementet, lenge før bråket oppsto, spådde at uenighet om aksjonæravtalen og dens betydning kunne komme opp. Det var bestemmelser i aksjonæravtalen som skulle sikre Norge mot å bli overkjørt av svenskene. I et notat fra 15. mars 1999 fastslår advokatfirmaet BAHR - regjeringens juridiske rådgivere - at styrevedtak i Telia/Telenor vil være gyldig, selv om vedtaket skulle stride mot aksjonæravtalen. Dette utdypes 26. august 1999: «Stillingen er således at enhver flertallsbeslutning i styret vil være en gyldig beslutning, selv om den skulle medføre at det blir vedtatt beslutninger i strid med bestemmelser i aksjonæravtalen.»

I notatet understrekes det at disse problemene vil gjelde både før og etter børsintroduksjon og i tillegg etter at alt aksjesalg er gjennomført.

Som en garanti for at aksjonæravtalen likevel skal gjelde, har regjeringens egne jurister foreslått flere tiltak for å sikre en felles forståelse mellom Norge og Sverige. Det er lite som tyder på at regjeringen har fulgt disse rådene. Advokatene skriver at det bør «etableres et system for å sikre at flertallskravet i pk. 4.3 kan oppfylles». Videre understrekes det at man ikke kan utelukke at en «vrang» part kan benytte seg av uklarhetene. Departementet får flere klare råd. Blant annet: «Den beste måten å forebygge et mulig problem på, er å etablere rutiner fra dag en som har som formål å unngå at problemene blir satt på spissen.» «Ved å etablere rutiner som sørger for å avklare eventuelle slike problemstillinger i god tid før styremøtene avholdes, kan overstående potensielle konfliktområde begrenses.»

Må svare

Dermed presser det seg fram flere spørsmål til regjeringen:

Reagerer på hemmeligholdelse
Reagerer på hemmeligholdelse Vis mer

Hvorfor ble det ikke ryddet opp i disse uklarhetene for lenge siden?

Hvorfor har ikke regjeringen iverksatt tiltakene dens egne juridiske rådgivere mente var tvingende nødvendige?

Hvorfor i all verden har Stortinget ikke fått denne informasjonen?

Hvofor nøyde regjeringen seg med vage og uklare svar fra Sveriges næringsminister Björn Rosengren.

Ante ikke

Det har vært rikelig med anledninger til å informere de folkevalgte på Løvebakken:

Da Samferdselsdepartementet oversendte proposisjonen på saken til Stortinget 16. april 1999, var regjeringen klar over hva som kunne skje, men unnlot å skrive det i proposisjonen.

Da Stortinget ga klarsignal til fusjonsplanene 3. juni 1999, fikk nasjonalforsamlingen heller ikke denne informasjonen.

Heller ikke da statsminister Kjell Magne Bondevik redegjorde for Stortinget om fusjonsbruddet 21. desember 1999, ble disse helt vesentlige informasjonene gitt de folkevalgte.

Brevene

Stortingets samferdselskomité har sittet på disse hemmeligstemplede dokumentene i flere dager. Nå har den presset regjeringen til å nedgradere dokumentene. Dette fordi komiteen mente de inneholdt så mye sprengstoff at det ville være umulig å gjennomføre den planlagte åpne høringen om fusjonsskandalen førstkommende tirsdag. Det er da samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll må stå skolerett og svare for regjeringens arbeid.