PLAGET AV KGB: Under avhøret kom det fram at Sigurd Mortensen hadde begynt å ha kontakt med russerne fordi han var interessert i fredsarbeid. Men etter hvert ble kontakten mer og mer plagsom for Mortensen, fortalte kona. «Han hadde klaget over at russerne plaget ham, og dette hadde pågått helt til han døde», skriver Tofte. Foto: JOHN MYHRE/AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX
PLAGET AV KGB: Under avhøret kom det fram at Sigurd Mortensen hadde begynt å ha kontakt med russerne fordi han var interessert i fredsarbeid. Men etter hvert ble kontakten mer og mer plagsom for Mortensen, fortalte kona. «Han hadde klaget over at russerne plaget ham, og dette hadde pågått helt til han døde», skriver Tofte. Foto: JOHN MYHRE/AFTENPOSTEN/NTB SCANPIXVis mer

Fortalte samboeren at han hadde vært spion i 20 år: «Etter møtene med KGB gråt han av fortvilelse»

Sigurd Mortensen var i perioder viktigere for KGB enn Gunvor Galtung Haavik, skriver PST i hemmelige notater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 1975 fikk PST melding fra den britiske etterretningstjenesten, MI6, om at KGB hadde en «high grade source» i Oslo, «som leverte etterretningsmateriale av en slik kvalitet at KGBs politiske seksjon kunne fylle de krav/oppdrag de fikk fra senteret i Moskva utelukkende ved hjelp av denne kilden».

Nå har Dagbladet fått tilgang til etterforskningsmateriale til PST, som viser jakten på denne kilden. Dokumentene viser at PST i 1982 konkluderte med at agenten mest sannsynligvis var Sigurd Mortensen, statistikksjef i Oslo kommune fram til 1974 da han gikk av med pensjon.

I etterforskningsmaterialet står det at KGB i 1975 hadde «to norske agenter som ble ført på høyt plan», Gunvor Galtung Haavik og Sigurd Mortensen.

- Spionerte i 20 år Gunvor Galtung Haavik, som jobbet i Utenriksdepartementet, ble i 1977 anklaget og tiltalt for å være spion for Sovjetunionen, men døde før rettssaken. I avhørene etter fengslingen i januar 1977 tilsto hun at hun hadde vært i KGBs tjeneste. Men etterforskningen som fulgte etter Haaviks arrestasjon viste at hun neppe kunne være den agenten som leverte etterretningsmateriale av en slik kvalitet som ble beskrevet av MI16.

Dermed slo PST i 1982 fast at den andre agenten «som ble ført på høyt plan» var Oslo kommunes statistikksjef Sigurd Mortensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et avhør som ble gjennomført med Sigurd Mortensens samboer i Politihuset på Grønland i 1980 sa hun at samboeren hadde tilstått, kort tid før han døde, at han «i en periode på minst 20 år arbeidet som spion for Sovjetsamveldet». Mortensen døde i 1975. Avhøret ble gjennomført av Ørnulf Tofte, som da var sjef for PSTs kontraetterretningstjeneste, og ledet arbeidet med å avdekke KGBs virksomhet på norsk jord.

Under avhøret kom det fram at Mortensen hadde begynt å ha kontakt med russerne fordi han var interessert i fredsarbeid. Men etter hvert ble kontakten mer og mer plagsom for Mortensen, fortalte kona. «Han hadde klaget over at russerne plaget ham, og dette hadde pågått helt til han døde», skrev Tofte.

«De siste åra han levde presset russerne ham hardt for at han skulle formidle kontakt mellom sine norske forbindelser og russerne. Dette medførte at Mortensen etter møtene med sine russiske føringsoffiserer var sterkt deprimert og gråt av fortvilelse», står det videre.

- Viktigere enn Haavik I dokumentene kommer det fram at PST overvåket Mortensen fra 1958 og helt fram til hans død i 1975. Overvåkningen og konas forklaring viser at Mortensen hadde kontakt med noen av KGBs mest kjente føringsoffiserer, blant dem tidligere KGB-general Gennadij Titov, som var føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt, Viktor Grusjko, som seinere ble leder for KGBs etterretning i Norden, og Aleksander Startsev, som hadde tett kontakt med spionmistenkte Gunnar Bøe.

«Vi har konstatert at møtene mellom Mortensen og russerne foregikk på mindre restauranter i Oslo, på hans kontor i Oslo kommune og hjemme hos Mortensen», skriver Tofte. Ifølge PSTs etterforskning brukte KGB og Mortensen «kjente konspirative mønstre» når de møttes, og framgangsmåten liknet på den som ble brukt under møtene med Gunvor Galtung Haavik.

Tofte mener at Mortensen til tider var viktigere for russerne enn Haavik. «Blant annet var det flere topp KGB-offiserer som arbeidet på den politiske KGB-sektoren ved ambassaden i Oslo som hadde kontakt med Mortensen», skriver Tofte.

HADDE KONTAKT MED KGB-GENERAL: Overvåkningen og samboerens forklaring viser at Mortensen hadde kontakt med noen av KGBs mest kjente føringsoffiserer, blant dem tidligere KGB-general Gennadij Titov (bildet), som var føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt. Foto: PST/NTB SCANPIX
HADDE KONTAKT MED KGB-GENERAL: Overvåkningen og samboerens forklaring viser at Mortensen hadde kontakt med noen av KGBs mest kjente føringsoffiserer, blant dem tidligere KGB-general Gennadij Titov (bildet), som var føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt. Foto: PST/NTB SCANPIX Vis mer

Ifølge kona var russerne interessert i statistikk, tall og politiske kontakter fra Mortensen. Statistikksjefen var aktiv på venstresida i norske politikk, og hadde en rekke topp-politikere som venner.

- Slapp ikke unna Det er kjent at Mortensen var i PSTs søkelys. Han ga materiale til østtyskere, og seinere forklarte en polsk diplomat som tjenestegjorde i Oslo på 1960-tallet at Mortensen hadde tett kontakt med Sovjetunionens ambassade og med de østeuropeiske representasjonene. Det skriver Sven G. Holtsmark i boka «Avmaktens diplomati».

I 1974 ble Mortensen i et POT-notat beskrevet som en «særdeles nyttig mann, både for de østtyske myndigheter og for russerne», ifølge Holtsmark.

I boka til historikerene Trond Bergh og Knut Einar Eriksen, «Den hemmelige krigen», skriver de om en mann som innrømte at han hadde vært spion på dødsleie. Han fortalte at han hadde vært spion i 20 år. Denne personen blir seinere identifisert som Mortensen i en rekke bøker, blant annet i Terje Englunds bok, «Spionen som kom for seint. Tsjekkoslovakias etterretning i Norge» og Frank Rossaviks bok om SV, «Fra Kings Bay til Kongens Bord».

«Hvorvidt materialet gir dekning for påstanden om at Mortensen var en spion synes likevel noe uklart», skriver Holtsmark i sin bok.

Sigurd Mortensen, som satt i interimsstyret til SF (forløperen til dagens SV), var aktiv på venstresida i norsk politikk helt fram til sin død. Han var en del av kretsen rundt avisa Orientering, og han ledet Sambandet Norge-Folkedemokratiene (en støtteorganisasjon for DDR) fram til sin død i 1975.

I etterforskningsmaterialet Dagbladet har fått tilgang til er det klart at PST er sikker i sin konklusjon. Kona forklarte under avhøret at Mortensen «på ideologisk grunnlag til å begynne med hadde innlatt seg på samarbeid med russerne og seinere ikke "sluppet unna"».

VIKTIGERE ENN HAAVIK: PST mente at Sigurd Mortensen til tider var viktigere for KGB enn KGB-spionen Gunvor Galtung Haavik. «Blant annet var det flere topp KGB-offiserer som arbeidet på den politiske KGB-sektoren ved ambassaden i Oslo som hadde kontakt med Mortensen», står det i PST-dokumentet. Foto: NTB SCANPIX/ARKIV
VIKTIGERE ENN HAAVIK: PST mente at Sigurd Mortensen til tider var viktigere for KGB enn KGB-spionen Gunvor Galtung Haavik. «Blant annet var det flere topp KGB-offiserer som arbeidet på den politiske KGB-sektoren ved ambassaden i Oslo som hadde kontakt med Mortensen», står det i PST-dokumentet. Foto: NTB SCANPIX/ARKIV Vis mer