Fortalte samboeren at han hadde vært spion i 20 år: «Etter møtene med KGB gråt han av fortvilelse»

Sigurd Mortensen var i perioder viktigere for KGB enn Gunvor Galtung Haavik, skriver PST i hemmelige notater.

PLAGET AV KGB: Under avhøret kom det fram at Sigurd Mortensen hadde begynt å ha kontakt med russerne fordi han var interessert i fredsarbeid. Men etter hvert ble kontakten mer og mer plagsom for Mortensen, fortalte kona. «Han hadde klaget over at russerne plaget ham, og dette hadde pågått helt til han døde», skriver Tofte. Foto: JOHN MYHRE/AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX
PLAGET AV KGB: Under avhøret kom det fram at Sigurd Mortensen hadde begynt å ha kontakt med russerne fordi han var interessert i fredsarbeid. Men etter hvert ble kontakten mer og mer plagsom for Mortensen, fortalte kona. «Han hadde klaget over at russerne plaget ham, og dette hadde pågått helt til han døde», skriver Tofte. Foto: JOHN MYHRE/AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): I 1975 fikk PST melding fra den britiske etterretningstjenesten, MI6, om at KGB hadde en «high grade source» i Oslo, «som leverte etterretningsmateriale av en slik kvalitet at KGBs politiske seksjon kunne fylle de krav/oppdrag de fikk fra senteret i Moskva utelukkende ved hjelp av denne kilden».

Nå har Dagbladet fått tilgang til etterforskningsmateriale til PST, som viser jakten på denne kilden. Dokumentene viser at PST i 1982 konkluderte med at agenten mest sannsynligvis var Sigurd Mortensen, statistikksjef i Oslo kommune fram til 1974 da han gikk av med pensjon.

I etterforskningsmaterialet står det at KGB i 1975 hadde «to norske agenter som ble ført på høyt plan», Gunvor Galtung Haavik og Sigurd Mortensen.

- Spionerte i 20 år Gunvor Galtung Haavik, som jobbet i Utenriksdepartementet, ble i 1977 anklaget og tiltalt for å være spion for Sovjetunionen, men døde før rettssaken. I avhørene etter fengslingen i januar 1977 tilsto hun at hun hadde vært i KGBs tjeneste. Men etterforskningen som fulgte etter Haaviks arrestasjon viste at hun neppe kunne være den agenten som leverte etterretningsmateriale av en slik kvalitet som ble beskrevet av MI16.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer