Førte over 18 millioner til én konto uten at banken slo alarm

Underslagssiktet økonomisjef overførte store pengesummer, uten at noen slo alarm.

DYRT HUS: Huset i Lunner stod tomt etter at den underslagssiktede økonomisjefen og familie måtte flytte ut. Han kjøpte seg også blant annet to nye Volvoer, ei hytte i Valdres, en eiendom i Gamvik i Finnmark og en eksklusiv vin- og konjakk-samling for pengene han underslo fra arbeidsgiver. Foto: Øystein Andersen / Dagbladet
DYRT HUS: Huset i Lunner stod tomt etter at den underslagssiktede økonomisjefen og familie måtte flytte ut. Han kjøpte seg også blant annet to nye Volvoer, ei hytte i Valdres, en eiendom i Gamvik i Finnmark og en eksklusiv vin- og konjakk-samling for pengene han underslo fra arbeidsgiver. Foto: Øystein Andersen / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er ikke bare de offentlige aktørene som ikke gjør nok for å stoppe hvitvasking, slik Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking, konkluderer med i en ny rapport

Heller ikke bankene og finansselskapene gjør jobben sin godt nok, ifølge FATFs ferske rapport om arbeidet mot hvitvasking i Norge. Det er også ferske eksempler på at det ikke har kommet hvitvaskingsvarsler i store straffesaker, på tross av store pengeoverføringer.

I Hadeland-saken, hvor økonomisjefen i Hadeland Energi og Hadeland og Ringerike Bredbånd, tilstod underslag av 20,9 millioner kroner fra sine arbeidsgivere, kunne Økokrim på hvitvaskingskonferansen i september i år fortelle at mannen overførte store summer fra selskapenes bankkonti, til sine egne i alt 20 ulike kontoer, uten at det kom et eneste varsel fra bankene.

Ingen undersøkelser Det ble satt inn til sammen 18 millioner kroner til én bankkonto, og det var enkeltoverføringer på 4 millioner kroner. Mannen var under gjeldsordning i store deler av perioden og kjøpte eiendom uten at han tok opp lån, uten at bankene utførte ytterligere undersøkelser.

- På et generelt grunnlag og basert på de opplysningene som har kommet fram i pressen om denne saken, ser det ut som at vilkårene for å rapportere kan ha vært til stede, sier Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i Økokrim, til Dagbladet.

Gamblingpenger I 2013 meldte Agderposten at 21 millioner kroner som politiet mente stammet fra en gamblingsiktet forretningsmann fra Tvedestrand ble overført fra utlandet via sjekker og bank til DNBs avdeling i Tvedestrand uten at noen slo hvitvaskingsalarm. Beløpene ble først avdekket da FBI og Økokrim satte i gang etterforskning.

DNB var også blant de involverte bankene i Hadeland-saken. Dagbladet har spurt DNB hvorfor det ikke ble sendt noen varsler, men informasjonsdirektør Even Westerfeld sier de ikke har mulighet til å kommentere enkeltsaker.

- På generelt grunnlag kan jeg si at DNB tar arbeidet med å forhindre hvitvasking alvorlig og har den siste tiden har satt av betydelige ressurser til dette. Blant annet har bemanningen innen IT-utvikling blitt styrket, og det er etablert en ny, overordnet avdeling med koordinerings-, fag- og etterlevelsesansvar, skriver Westerfeld i en e-post til Dagbladet.

- DNB er generelt svært opptatt av å etterleve de krav og tiltak myndighetene pålegger oss, også på hvitvaskingsområdet, skriver han.

Lik Dagbladet på Facebook