Fortida forvitrer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Museene våre råtner på rot! Slik har varselropet lydt lenge og fra mange hold, men det gjaller med ny styrke etter vårens tariffoppgjør. Hardt tiltrengt vedlikehold blir ikke utført fordi bevilgningene går med til å lønne de ansatte. Dette til tross for at mange museer går med redusert bemanning etter at 548 årsverk forsvant med Kaja-midlene - et offentlig arbeidsmarkedstiltak - i 1997. For dette bortfallet har museene ikke mottatt kompensasjon, og er heller ikke forespeilet noen.
  • Det hefter noe visst barbarisk ved en selvtilfreds samtid så olje- og IT-blendet at den lar sin kollektive arv og hukommelse forvitre. Rett nok anskueliggjør museumstunenes råtnende tømmerhus det tankesettet som også fører til at viktige kunstverk får lov til å smuldre i kjellere eller forsvinne ut av landet, men det er ingen trøst så lenge verken hus eller mentalitet blir satt i stand. Åpenbart er selve forståelsen for fortidas plass i samtid og framtid svekket, annerledes er det iallfall vanskelig å tolke kulturmyndighetens håndtering av situasjonen.
  • På museumshold har man lenge satt sin lit til den bebudede Museumsmeldingen fra Kulturdepartementet. Meldingen var berammet til våren 98, men ble utsatt og slått sammen med tilsvarende meldinger for biblioteker og arkiver. Først våren 99 er det realistisk å vente den store Bibliotek-, arkiv- og museumsmeldingen, og selv om biblioteker og arkiver er lovfestede institusjoner, er det ikke uten videre gitt at dette betyr drahjelp for de ikke lovbeskyttede museene. Mye rekker dessuten å råtne innen Stortinget eventuelt har behandlet meldingen, så for museene er neste års statsbudsjett i øyeblikket et nærmere halmstrå.
  • I England bevilget nylig kulturmyndighetene over en milliard kroner over en treårsperiode til museene. Riktig nok har britene en noe mer storslått fortid å ta vare på, men kanskje en «look to London» var noe å tenke på for vårt hjemlige kulturdepartement?