(Dagbladet.no): Europeiske land kommer med sterke reaksjoner på Irans president Mahmoud Ahmadinejads Israel- og USA-kritiske tale på FNs rasismekonferanse mandag ettermiddag.
Rundt 40 diplomater forlot salen i protest da Ahmadinejad begynte å beskrive Israel som det «ondeste og mest rasistiske regimet», og påsto at staten Israel ble opprettet som «et påskudd for den jødiske lidelsen under andre verdenskrig».
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa fra talerstolen at Ahmadinejads
uttalelser går mot «ånden av verdighet i denne konferansen». Nå ønsker han fokuset tilbake på arbeidet mot rasisme som konferansen handler om.
- Dette ene innlegget fortjener ikke å avspore denne konferansen, sier Støre til Dagbladet.no.
- Ikke uventet
Han gikk på talerstolen rett etter Ahmadinejad hadde holdt sitt innlegg, og tok sterk avstand fra Ahmadinejads uttalelser.
- Man bør ikke overlate talerstolen til ekstremister. Men Ahmadinejad valgte å bruke sin ytringsfrihet, og jeg brukte min for å si at det han mener er uakseptabelt, sier Støre.
Før innlegget til Ahmadinejad sa Støre til NTB at det å forlate salen under innlegget, bare var med på å forsterke motsetninger.
- Dette var ikke uventet, men det blir ikke bedre av den grunn. Jeg konstaterer at Ahmadinejad brukte FNs arena til å spre hatefulle budskap, sier Støre.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Støre mener det skal være rom for kraftige og motsetningsfylte uttrykk på konferansen, men han ønsker fokus på arbeidet som gjøres med å utarbeide en handlingsplan mot rasisme.
- Dette er et veldig viktig, prinsipielt dokument. Det skal utgjøre grunnlaget for Norges videre arbeid mot rasisme, sier Støre.
- Ingen grunn til å bli
Storbritannia, Frankrike, Danmark og Finland var blant landene som
ikke ville sitte og høre på Ahmadinejads uttalelser. Flere medier beskriver nå
konferansen som katastrofal for FN.
- Så snart han begynte å snakke om det jødiske folket og Israel, hadde vi ingen grunn til å bli i rommet, sier Frankrikes ambassadør Jean-Baptiste Mattei ifølge nyhetsbyrået AP.
Frankrikes president Nicholas Sarkozy har også reagert sterkt, og har kalt Ahmadinejads uttalelser for «utålelig rasistiske», ifølge France Info.
- Det er synd at Ahmadinejad prøver å gjøre konferansen til et gissel. Vi er klare for seriøs diskusjon, men dette er hinsides det som bør forventes, sier Mattei ifølge Reuters.
Frankrike og Storbritannia var blant landene som besluttet å delta kun på tjenestemannsnivå, og Norge er blant de få vestlige landene som sendte sin utenriksminister til konferansen. Den britiske ambassadøren Peter Gooderham, som også forlot salen, sier at Ahmadinejads kommentarer var fornærmende.
- Slike opprørende antisemittiske bemerkninger hører ikke hjemme i FNs forum, sier han til BBC.
- Reaksjoner i Iran
Konferansen har blitt svært preget av Ahmadinejads deltakelse. Før konferansen hadde ni land boikottet konferansen, blant dem USA. Israel trakk også tilbake sin ambassadør til Sveits etter at det ble kjent at den sveitsiske presidenten Hans-Rudolf Merz hadde møtt Ahmadinejad for å diskutere saken til en amerikansk journalist som sitter fengslet i Teheran.
Ahmadinejad betegnet også FNs sikkerhetsråd som et system hvor verdens stormakter diskriminerer andre og tok til orde for å bekjempe «misbruket til sionistene og deres støttespillere».
Ifølge Al Jazeeras korrespondent i Teheran, mottar presidenten også kritikk i sitt eget land.
- Ahmadinejads ord blir kritisert i Iran, ikke bare blant de unge, men i flere politiske leire. Selv de konservative mener at slike uttalelser er helt unødvendige, sier Al Jazeera-korrespondenten.
Omdiskutert ordlyd
Konferansen i Genève var ment å lege sårene etter den
opprinnelige rasismekonferansen som gikk av stabelen i Durban i 2001.
Den gang forlot Israel og USA møtet fordi arabiske land
ønsket at møtet skulle stemple sionismen, bevegelsen som ligger til grunn for
opprettelsen av staten Israel, som rasistisk, ifølge NTB.
Etter dette ble alle henvisninger til Midtøsten fjernet i utkastet til sluttdokument.
USA trakk seg fra konferansen fordi de mener deler av innholdet i slutterklæringen oppfattes som urettmessig kritikk av Israel. Men amerikanerne er også bekymret for at erklæringen kan svekke det frie ord.
