Fortjener ros for mot

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nettdebatten har rast etter at Dagbladet søndag brakte nyheten om at justisministeren varsler tidenes fengselsreform. Fangene skal få økt skoletilbud og rusbehandling og det skal gjøres mer bruk av åpen soning og hjemmesoning. Knut Storberget lover at alle løslatte fanger skal få tilbud om bolig etter endt soning.

Fangen som går ut av fengselsporten med bare en bærepose i hånda, er ikke bare et klisjébilde, men en realitet. Annenhver fange står uten bolig når han/ hun løslates. Hele 60 prosent av de innsatte har rusproblemer. Veldig mange har også psykiske problemer og mangler skolegang.

«Sosialist-snillisme» er merkelappen nettdebattanter klistrer på regjeringens reform. Ifølge Frp’s justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen er Storberget de kriminelles beste venn. Vanlige folk vil ifølge Ellingsen føle seg støtt av særordninger for kriminelle. Han viser selvsagt til minstepensjonistene. Som vanlig satser man på at «vanlige folk» – hvem det nå er – er korttenkte. Frp forholder seg overhodet ikke til det faktum at ingen kriminelle i Norge blir sittende innesperret på livstid.

Ministerens linje er å være hard mot de harde og «snill» mot dem som soner mindre alvorlige dommer. Han går inn for å øke straffen for drap og voldtekt. I altfor mange år har debatten og kriminalomsorgen vært ensidig preget av kravene om strengere straff. Den politiske interessen for rehabilitering har vært liten. Igjen roper Frp og Høyre om ei tøffere linje uten å bry seg om hva som virker. Fengsler som bare er oppbevaring og opplæringsanstalt i kriminalitet, får ikke den høye tilbakefallsprosenten ned. I stedet for at innsatte skaper seg en ny framtid, fryses deres livssituasjon og identitet. I ei tid da rop om hardere straffer dominerer, viser det både politisk mot og faglig overbevisning å fronte en slik reform. Storberget har gode argumenter for det han foreslår.