FORTSATT SMUTTHULL: Stortingspresident Olemic Thommessen (H) har nye forslag til økonomiregisteret for stortingsrepresentanter. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
FORTSATT SMUTTHULL: Stortingspresident Olemic Thommessen (H) har nye forslag til økonomiregisteret for stortingsrepresentanter. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

Fortsatt aksje-smutthull for stortingsrepresentanter

Stortinget ba om full åpenhet i april. Nå foreslår Stortingspresidenten, som i flere år selv brøt aksjeregelverket, et regelverk som gjør at politikere fortsatt kan eie aksjer i skjul gjennom investeringsselskaper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Først ville Stortingspresident Olaf Michael Thommessen (H) avvise et forslag om at folkevalgte måtte oppgi alle aksjer de eier i Stortingets register for økonomiske interesser. Så avslørte Dagbladet at Thommessen selv hadde brutt regelverket i flere år, ved å unnlate å registrere aksjer til en verdi av 362 500 kroner.

Det førte til en beklagelse og at Stortinget mot hans vilje vedtok at det skal være full åpenhet om aksjeeierskap, fra første aksje: «Stortinget ber presidentskapet ta initiativ til endring av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, slik at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, skal føres opp i dette registeret.» lød vedtaket i april.

Bakgrunnen for stortingsvedtaket var Dagbladets avsløringer av at flere stortingsrepresentanter, i strid med regelverket, hadde unnlatt å registrere store aksjeposter. Slik fikk ikke velgerne innsikt i økonomiske bindinger mellom dem og selskaper som kunne være berørt av lovgivning de vedtok eller oppgaver de utførte.

Dagbladet avdekket også at flere medlemmer av Stortingets næringskomite hadde tjent penger på aksjer i selskaper som ble direkte berørt av komiteens og deres eget arbeid.

- Lekes gjemsel Som svar på Stortingets krav om mer åpenhet, har Thommessen og presidentskapet levert et forslag til Stortinget som sier at alle aksjeposter, også små, skal opplyses om i registeret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men et nytt avsnitt i reglene tillater også at de folkevalgte kan unngå kravet om registrering av aksjepostene man eier i sin helhet.

Tirsdag skal forslaget opp til votering i Stortinget.

- Det er som det lekes gjemsel med åpenhet, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Metoden Thommessen  og presidentskapet lar de folkevalgte bruke for å slippe å opplyse velgerne om aksjepostene sine er enkel:

Aksjepostene kan flyttes til et investeringsselskap som eier aksjene for representanten. Da behøver hun eller han bare skrive navnet på dette ene selskapet, ikke aksjepostene. Slik får ikke velgerne og pressen vite hvilke økonomiske bindinger de folkevalgte har, ved å se på Stortingets register.

Et nytt avsnitt i forslaget til regelverk fra presidentskapet lyder slik: «For selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen i investeringsselskapet oppgis.»

Setningen stod tidligere som en fotnote i reglene, men i stedet for å ta den ut og sikre full åpenhet om aksjeeierskap blant de folkevalgte, foreslår presidentskapet at den skal inn i hovedteksten.

Forsvarer forslaget - Bidrar forslaget om at stortingsrepresentanter ikke behøver oppgi sine aksjeposter dersom de eies gjennom et investeringsselskap til mer åpenhet?

- Ny §9 innebærer at alle selskapsinteresser som eies av representanten direkte, er registreringspliktig, uansett verdi. Det betyr at alle eierinteresser registreres. Som det står i innstillingen, er bestemmelsen om at registreringsplikten kun gjelder de aksjene man eier direkte ikke ny, men en presisering av det som har vært gjeldende praksis. Her er det altså ingen endring som sådan, sier Thommessen.

- Stortinget har ment at det ikke vil være et rimelig krav at representantene til en hver tid skal måtte være oppdatert på hvilke eierinteresser og underliggende selskaper som til enhver tid eies av de selskapene man eier aksjer i direkte, sier stortingspresidenten.

- Store industriselskaper, banker eller holdingselskaper skifter stadig portefølje uten at dette meddeles aksjonærene, sier Thommessen.

- Smutthull Men et investeringsselskap, som er betegnelsen presidentskapet selv bruker i innstillingen, er ikke nødvendigvis et stort konsern der vanlige aksjeeier normalt ikke kan påvirke porteføljen. Et investeringsselskap er normalt til for å spekulere i aksjer og obligasjoner. Målet er å tjene penger med raske handler eller langsiktige investeringer.

Og det kan eies og kontrolleres av en person, for eksempel en stortingsrepresentant.

- Så lenge eierinteressen er registrert, vil det være mulig for mediene eller andre som er interessert, å innhente hvilken sammensetning eierskapet har i andre offentlige kilder - eller ved å spørre representanten direkte, sier Thommessen.

SV mener det nye forslaget bryter med Stortingets intensjon i vedtaket i april.

- Forslaget fra presidentskapet bryter med Stortingets intensjon. Etter at et nært enstemmig Storting vedtok full åpenhet er det oppsiktsvekkende at presidentskapet svarer med å foreslå nye store smutthull, sier Fylkesnes.

Forsvarer forslaget Medlem av presidentskapet Svein Roald Hansen (Ap) forsvarer forslaget.

- I praksis betyr deres forslag til nytt regelverk at stortingsrepresentanter kan drive aktiv aksjeforvaltning med store beløp, uten å informere offentligheten via Stortingets økonomiregister, så lenge de gjør det gjennom et investeringsselskap?

- Ja. Registreringsplikten ville ellers bli for omfattende og uhåndterlig, sier Hansen, som hevder at velgerne og pressen kan bruke andre kilder dersom de vil ha en oversikt over politikernes pengeplasseringer.

KRITISK: SVs Torgeir Knag Fylkesnes på Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
KRITISK: SVs Torgeir Knag Fylkesnes på Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Hvor skal man finne ut hvilke aksjer noen eier gjennom sitt investeringsselskap?

- Det vil framgå av selskapets årsberetninger hvilke eierinteresser selskapet sitter med, og som stortingsrepresentanten har en andel av.

Framgår ikke Men Hansens framstilling stemmer ikke med hvilken informasjon som er tilgjengelig i praksis. Ifølge regnskapsloven skal investeringer i aksjer framgå av selskapers årsregnskap, men det gjelder langt fra alle aksjeposter.

Og det kreves heller ikke at det i årsregnskaper skal stå hvilke aksjeposter som er kjøpt og solgt gjennom året. Det står bare hva selskapet eier når regnskapet skrives.

Dermed kan en folkevalgt som eier investeringsselskapet drive aktiv forvaltning uten at velgerne får innblikk i de økonomiske bindingene.

Som en test sjekket Dagbladet sist tilgjengelige regnskap for investeringsselskapet Femstø AS, der Ap-leder og stortingsrepresentant Jonas Gahr Støres eier 76 prosent av aksjene. Ifølge regnskapet eide Femstø AS markedsbaserte aksjer for over 31 millioner kroner, men det framgår ikke hvilke aksjer selskapet eide i 2014.

Og i aksjonærregisteret utlevert av Skatteetaten er bare listet opp eierskap per nyttår 2014 og 2015 oppført. For ordens skyld: Støre har oppgitt eierskapet helt korrekt i Stortingets register og han har valgt å ikke være en aktiv forvalter selv.

- Det står jo ikke en liste over alle aksjer investeringsselskaper har kjøpt og solgt i løpet av et år i et årsregnskap?

- Neida, det gjør vel ikke det. Men det viser vel hvor krevende det er å oppgi, sier Hansen.

Støre er parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Stortinget. Han sier til Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere forslaget nå i helga.

Stortingsrepresentanter er ikke forhindret fra å drive aktiv aksjeforvaltning. Og med det nye regelverket i hånden og Stortingspresidentens tillatelse kan de altså investere og selge så mye de vil uten at velgerne får vite om de økonomiske bindingene.

Så lenge de gjør det via et investeringsselskap.

- Inkonsekvent Presidentskapet består av Stortingspresident Olaf Michael (Olemic) Thommessen (H), Marit Nybakk (Ap), Kenneth Svendsen (Frp), Svein Roald Hansen (Ap), Ingjerd Schou (H) og Line Henriette Hjemdal (Krf).

Til tross for at Hjemdal stemte for full åpenhet om aksjer i april, har hun vært med å vedta det nye forslaget.

- Hvorfor leverer dere nå et forslag som gir mulighet til å skjule aksjeeierskap slik?

- Jeg ser at det du påpeker kan sees på som inkonsekvent utfra min stemmegiving tidligere i våres om full åpenhet fra første aksje. Jeg vil drøfte denne problemstillingen med gruppa før behandlingen tirsdag, sier Hjemdal til Dagbladet nå.

I forslaget er det også andre endringer og presiseringer av dagens regelverk. blant annet at politikerne ikke skal behøve å opplyse om gaver, dersom de er gitt av partiet de representerer på Stortinget.

Fylkesnes kritiserer flere av forslagene:

- Hvorfor trenger man ikke oppgi eierskap gjennom investeringsselskaper? Hvorfor skal ikke de konkrete verdiene oppgis? Hvorfor skal ikke gaver gitt fra partier oppgis? Hvorfor settes det så høye grenser for hva som skal oppgis av gaver? Hvorfor er det så uklart om hva en skal registrere av fast eiendom? Det er helt uforståelig.

Alle stortingsrepresentantene aksjeposter som er registrert nå kan leses her.

Skal gå gjennom regelverket Nybakk (Ap) har ikke jobbet med innstillingen som skal behandles i Stortinget tirsdag, men skal lede en komite til høsten som blant annet skal gå gjennom Stortingets forretningsorden og regelverket. Hun freder ikke dagens smutthull og regler.

- Vi skal gå gjennom hele regelverket til høsten og våren og vi kommer tilbake til dette punktet. Akkurat nå var det viktigst å følge opp Stortingets vedtak om å fjerne minstegrensen på 1G for å opplyse om aksjeposter. Prinsipielt sett så forstår jeg ikke hvorfor det er farlig å være åpen om økonomiske interesser. Åpenhet er fryktelig viktig, sier Nybakk.

- Jeg skjønner ikke hvorfor noen skal dekke til noe som helst. Hvis den enkelte stortingsrepresentant er så dum at han eller hun ikke oppgir sine økonomiske interesser, så er han eller hun ansvarlig bare overfor sine velgere og partiet, sier Nybakk.

10 millioner skjult Dagbladet avslørte 24. september i fjor at flere stortingsrepresentanter, i strid med regelverket, hadde unnlatt å registrere store aksjeposter. Slik fikk ikke velgerne innsikt i økonomiske bindinger mellom dem og selskaper som kunne være berørt av lovgivning de vedtok eller oppgaver de utførte.

Ved å gjøre oppslag i aksjonærregisteret og ettergå funnene kunne Dagbladet dokumentere at 10 millioner kroner var hemmeligholdt slik.

Den største aksjeposten tilhørte medlem av Finanskomiteen Svein Flåtten (H) i Sparebank 1, til en verdi av 6,5 millioner kroner. Oskar Jarle Grimstad (Frp) hadde unnlatt å føre opp en aksjepost til 1,8 millioner kroner i Agasti Holding ASA.

Flere rolleblandinger Fire dager senere avslørte Dagbladet at flere medlemmer av Stortingets næringskomite hadde tjent penger på aksjer i selskaper som er direkte berørt av komiteens arbeid.

• Stortingspolitikerne hadde lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eiede aksjer.

• Stortingspolitikerne hadde skrevet og vedtatt innspill til både Eierskapsmeldingen og Havbruksmeldingen som angår selskaper der de selv eier aksjer for hundretusener av kroner.

En av dem var Odd Omland (Ap) som eide en aksjepost i Telenor på 110 000 kroner. Han sier han hele tiden var nøye med å sjekke sin habilitet, men valgte likevel å selge.

- Jeg har til hensikt å være ryddig, sa Omland.

Tidligere i år strammet Oslo bystyre inn sitt aksje-regelverk, etter at Dagbladet avslørte hvordan flere politikere ikke førte opp sine aksjeeierskap.