Fortsatt høye renter?

Prisveksten er på målet. Underliggende inflasjon er per juni 2,5 prosent, og muligens nedadgående. Men kommer rentenedgangen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Konsumprisindeksen har steget med 3,8 prosent siden juni i fjor. Dette er et fall på 0,5 prosentpoeng fra 12-månedersveksten på 4,3 prosent i mai. Nedgangen skyldes i all hovedsak prisutviklingen på bensin, skriver Statistisk sentralbyrå i en pressemelding.

  • Konsumprisindeksen økte med 0,1 prosent fra mai til juni. Oppgangen ble dempet av et fall i bensinprisene på 4,0 prosent fra mai til juni. Bensinprisene økte imidlertid med 5,3 prosent fra april til mai.

    Høy prisstigning


    - Vi har høy prisstigning nå, men det skyldes avgiftsopplegget og prisene på elektrisitet og drivstoff, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Markets til Finanskanalen.no.

    Den underliggende prisveksten, som er den Norges Bank benytter ved som styringsmål for pengepolitikken, er lavere enn KPI-tallet oppunder fire prosent. Trekker vi ut energiprodukter fra indeksen, er prisveksten nå 2,8 prosent på årsbasis. Ved å luke ut effekten av økte avgifter, havner den prisveksten på 2,5 prosent. Det er en nedgang fra 2,7 prosent måneden før.

  • Dermed er den underliggende prisveksten nå på det nivået som er målet for Norges Banks pengepolitiske vurderinger.

    - Nedadgående tendens


    'Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir høyere enn 2,5 prosent, vil renten bli økt. Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir lavere enn 2,5 prosent, vil renten bli satt ned.'

    Slik formulerte Norges Bank sin styringsregel ved siste rentemøte.

    DnB Markets ser tegn til at inflasjonen - den underliggende - nå avtar.

    - Tendensen på den underliggende prisveksten er nå snarere nedadgående enn stabil, sier Øystein Dørum til Finanskanalen.no.

    Dørum tror likevel ikke at nedadgående tendens for prisveksten gir grunn til optimisme blant låntagere som ønsker seg lavere renter.

    - Veldig mye henger på høstens statsbudsjett. Hvis politikerne gir betydelige skattelettelser eller øker de offentlige utgiftene betydelig, er sannsynligheten for en rentenedgang minimal, sier Dørum.

    Valgkamputspill så langt tyder på at kronene sitter forholdsvis løst hos våre folkevalgte.

    Som ventet


    Det er tirsdag lite som tyder på at rentemarkedet ble overrasket over tallene for prisveksten i juni.

    - Dagens tall er i tråd med det både vi og de fleste analytikere hadde ventet på forhånd, sier Øystein Dørum til Finanskanalen.no.

    Dørum peker på at enkelte utenlandske analytikere hadde ventet en noe høyere prisvekst. De kan ha blitt positivt overrasket, og etter dagens tall muligens vurdere norsk økonomi som sunnere enn på forhånd antatt.

    Dørum mener at tallene fra SSB også viser spor av renteeffekt på prisene. Rentefølsomme varer som møbler viser svak prisutvikling, noe som kan tolkes i retning av redusert etterspørsel som gir utslag i prisene.

  • «Norge har høykonjunktur som gir prispress, men internasjonal nedkjøling kan berge oss fra nye renteøkninger».

    Slik beskrev sentralbanksjef Svein Gjedrem norsk økonomi ved presentasjonen av Norges Banks inflasjonsrapport for snart tre uker siden.