Fortsatt klasevåpen i Oljefondet

Investerer fortsatt i landminer og klasevåpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjentatte ganger har Finansdepartementet gitt inntrykk av at det er ryddet opp i Oljefondets portefølje. Både landmineprodusenter og klasevåpenselskaper skal være luket ut. Det meste skjedde mens Per-Kristian Foss var finansminister. Kristin Halvorsen har fulgt opp og ekskluderte så seint som i vinter selskapet Poongsan fra fondet på grunn av klasevåpenproduksjon.

Men nå viser en ny gjennomgang Dagbladet har foretatt, at det fortsatt er investert betydelige midler i de omstridte våpnene. Dagbladet fant 81 millioner kroner i et klasevåpenselskap, og hele 300 millioner i en landmineprodusent.

Aksjer og obligasjoner

Klasevåpenselskapet som ikke er ryddet ut av Oljefondets portefølje, er den tyske våpengiganten Rheinmetall.

Oljefondet eier obligasjoner i dette selskapet for 81 028 000 kroner, ifølge årsrapporten over Norges Banks kapitalforvaltning.Landmineprodusenten er det amerikanske selskapet Textron. Her er 137 205 000 kroner plassert i aksjer, mens hele 168 902 000 kroner av Ola og Kari Nordmanns framtidige pensjonspenger er plassert i Textrons obligasjoner.

Aksjer er et verdipapir som viser at man eier en del av selskapets egenkapital. Obligasjoner er et verdipapir som viser at du har lånt ut penger til selskapet, et slags gjeldsbrev.

Det store belgiske bank- og forsikringsselskapet KBC ekskluderte i 2006 både Rheinmetall og Textron fra sine investeringslister.

På forespørsel fra Dagbladet opplyser KBC årsaken: Textron lager antipersonellminer og Rheinmetall er involvert i produksjon av klasevåpen.

Foto: Gorm Kallestad/ SCANPIX
Foto: Gorm Kallestad/ SCANPIX Vis mer

Krever salg

Rheinmetall er det samme selskapet som tidligere har levert klasevåpen til det norske Forsvaret.

Til Norge solgte Rheinmetall klasevåpen av samme type som den israelske hæren brukte i Libanon sist sommer, med store sivile lidelser som resultat.Dagsrevyens Tormod Strand fikk i mars den høyt hengende SKUP-prisen for undersøkende journalistikk etter å ha avslørt at dette våpenet faktisk er et klasevåpen. Forsvaret insisterte først på å bare kalle det «cargoammunisjon».

-  Oljefondet må kaste ut alt som har med våpenproduksjon å gjøre. Det er det eneste fornuftige dersom fondet ikke skal komme i konflikt med Norges humanitære agendaer, sier Per Nergaard, leder i Norsk Folkehjelps mineseksjon.

-  Det er helt uakseptabelt om Norge fortsatt er involvert i selskaper som lager klasevåpen. Det trekker vår troverdighet i tvil, sier han.

Uenige om landminer

Finansdepartementets politiske ledelse nekter å uttale seg om saken. De henviser til Det etiske rådet som er opprettet for Statens Pensjonsfond - Utland (Oljefondet).-  Som hovedregel kan ikke vi i etikkrådet uttale oss om enkeltselskaper med mindre vi allerede har behandlet og offentliggjort en uttalelse. Derfor kan jeg ikke si noe om Rheinmetall, sier Gro Nystuen, leder av etikkrådet.

Det hun derimot kan si noe om, er Textron.-  Vi gjorde en vurdering av Textron i 2005. De er involvert i et system som kalles Spider og i et som heter IMS. Minene i disse våpensystemene skal aktiveres av en soldat, ikke når et offer tråkker inn i det.

-  Et slags bemannet minefelt, altså?-  Ja, det kan du gjerne kalle det. Og det har vi valgt å ikke bruke som grunnlag for uttrekk av fondet. Men dersom dette systemet selges med en funksjon som kan gjøre minefeltet aktivt også når det ikke er bemannet av soldater, da stiller denne saken seg annerledes, sier Nystuen.

Svartelistet i Belgia

Den belgiske storbanken KBC har tydeligvis satt andre og strengere standarder for definisjonen av hva slags landminer som er ålreite, og hvilke som ikke er det, enn det Oljefondet har.

KBC har nå trukket seg ut av hele 17 selskaper som produserer klasevåpen. Av disse er det bare Rheinmetall som Oljefondet fortsatt er investert i.

KBC er et belgisk bank- og forsikringsselskap med mer enn 50 000 ansatte og en forvaltningskapital på 200 milliarder euro, altså enda litt større enn det norske oljefondet.