Fortsatt kvinnejakt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et par måneder før fristen går ut, har de fleste ASA-bedrifter innfridd eller er på vei til å innfri kravet om 40 prosent kjønnskvotering i styrene. Fra å være Nordens versting for noen år siden, leder Norge an når det gjelder likestilling på akkurat dette området. Da Bondevik-regjeringen kom med lovforslaget for fem år siden, ble det ramaskrik i næringslivet. Både aksjonærer og NHO mente det ikke var mulig å finne så mange nye styrekvinner på så kort tid.

De smarteste bedriftseierne justerte kursen etter virkeligheten og var raske til å rekruttere kvinner. Noen kjente kvinnelige styrenavn går igjen, akkurat som blant mennene, men styrerevolusjonen viser at det fantes mange kompetente kvinner der ute, hvis man tok seg bryet med å lete etter dem. Verre er det for de 75 selskapene som fortsatt bare har menn i styrene sine. De har ikke gjort jobben sin. Fra nyttår vil de derfor operere i strid med allmennaksjeloven og risikerer tvangsoppløsning.

Alt i alt mangler det 320 kvinner, skrev Finansavisen i går, men det er tall beregnet ut ifra at styrene ikke vil skifte ut noen menn. Det må nødvendigvis skje. Noen av selskapene kan dessuten redde seg fra pålegget ved å omdanne seg til AS. Hvilken begrunnelse de resterende bedriftseierne har for å motsette seg en lovpålagt bestemmelse, er uklart. Det synes direkte uansvarlig og naivt om man bevisst har unnlatt å rette seg etter loven i den tro at regjeringen ikke vil la det gå så langt som til tvangsoppløsning. Riktignok har regjeringen anledning til å gripe inn, men det har aldri skjedd før.

I næringslivet mener mange at tvangsoppløsning er en for drastisk reaksjon. Men det er konsekvensen av å bryte loven, også på dette punktet. Historien viser heldigvis at norsk næringsliv er tilpasningsdyktig og har evne til omstilling, men det er alltid noen som stritter imot og blir hengende etter.