Fortsatt like dumme

Hvordan føles det når kollegaene nekter å bruke samme kaffemaskin og toalett som deg, spør Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR HIVNORGE spør ledere hvordan de møter hivpositive på arbeidsplassen, får de svar: «Det er ikke noe problem, vi har ingen.» Det vet sjefen ingenting om. Mange hivpositive føler seg utrygge på jobben. Uhyre få orker å være åpne om sykdommen. De tvinges ikke lenger til åpenhet fordi de er relativt friske. Medisinske framskritt stopper som kjent virusets herjinger i kroppen. Men fortsatt herjer fordommer, kunnskapsløshet og stigmatisering. Kollegaer nekter å bruke samme kaffekopp, kaffemaskin og til og med samme kantine som sin hivsmittede kollega. Noen begynner plutselig å bruke toalettet i etasjen over. Invitasjonene til fredagspils opphører. Opplyste mennesker reagerer irrasjonelt. De ser bare en stor H for hiv i panna på kollegaen. Åpenhet i arbeidslivet er en risiko som verken HivNorge eller LO anbefaler. Det er et nederlag.

HEMMELIGHOLDET kan forklares med nådeløs erfaring fra norsk helsevesen. Noen eksempler: Helsepersonell nekter å hånd hilse. Pasienten nektes operasjon eller gynekologtime. Pasienten må selv bytte på sykesenga si og får utdelt engangsbestikk. Sykepleieren som skal ta blodprøve, stiller i like fullt verneutstyr som om hele fugleinfluensaen var innom. Tannlegekontoret er innpakket i plast og gladpak, hvis man da er så heldig å få time. Det har en tendens til plutselig å være fullbooket.

En 48 år gammel mann ble nektet plass på Rikshospitalets pasienthotell. Selv om hivpositive kan ligge på et hvilket som helst hotell i landet, ble denne pasienten nektet rom han har krav på, fordi han har hiv. Det henger ikke på greip.

HENKI HAUGE KARLSEN husker alle. Han var den første modige mann som sto fram som hivpositiv, gjennom den lange kampen for å få tilbake jobben som bartender i Papillion pianobar i Fredrikstad. Saken gikk i rettssystemet i over tre år i ei hysterisk tid da mange fryktet døden gjennom mygg og håndtrykk. I 1988 feiret Henki og forsvarer Tor Erling Staff i trappa til Høyesterett, omringet av aidssyke. Aldri før var det blitt skålt så utagerende i champagne der i trappa. Idet høyesterettsdommer Elisabeth Schweigaard Selmer passerte, sa hun: «Jeg må nok minne dere på at dere tross alt befinner dere i Høyesterett.»

I 1997 fikk en mann likevel jobb som anestesisykepleier etter dommen i Oslo byrett. Han hadde først fått jobbtilsagn. Når han informerte om at han var smittet, kom kontrabeskjeden. Arbeidsgiver tok «utenforliggende, usaklige» hensyn. Smittefaren var ikke reell.

«HADDE JEG fått jobben hvis jeg hadde fortalt?» Altfor få saker der hivsmittede diskrimineres ved ansettelser får etterspill. Bevisbyrden er tung. Den positive har nok å stri med. Når en kvalifisert, populær engelsklærer som følte seg bombesikkerpå fast ansettelse på den videregående skolen i Oslo, likevel ikke får stillingen, er det da diskriminering? Og hva med hjelpepleieren som ikke får flere vakter etter at en kollega sladret?

Diskrimineringsvernet for hivpositive framstår i dag for uklart, eller i alle fall usynlig. Hivpositive er kun nevnt i forarbeidet til kapittelet om diskriminering i den nye arbeidsmiljøloven, da som en utvidet tolkning av begrepet funksjonshemning.

Det norske diskrimineringsvernet er fragmentarisk, spredt på ulike lover. Regjeringen satte i sommer ned et utvalg som utreder en samlet lov mot diskriminering. Uansett trenger ikke arbeidsgivere ny lov for å vite at trakassering er diskriminering.

NORSKE HIVPOSITIVE er usynlige i offentligheten. Paradoksene står i kø: Det angår oss ikke, men rekk opp hånda den som ikke har hatt ubeskyttet risikosex minst én gang i livet. Norske ungdommer gir blaffen i kondom. Klamydiaflodbølgen herjer. Det er null sammenheng mellom kunnskap og atferd. Og i vår ble det advart mot mye nysmitte av hiv blant menn som har sex med menn (kalles MSM). Mangel på åpenhet, redsel for fordømmelse og ensomhet gir slett selvbilde, mer rus og økt smittefare. For mange er fordømmelsen verre å bære enn sykdommen.

Selvsagt skulle jeg ønske flere hivpositive levde i full åpenhet. Det kan ikke kreves av noen.

I dag arrangerer HivNorge fagkonferanse om inkludering av hivpositive i arbeidslivet. Norske sjefer må vekkes fra sløvheten.

MENS JEG skriver, ser jeg en fersk BBC-undersøkelse: Halvparten av de unge britene tror viruset smitter via dosetet. Hjelp.

NYE BLIKK: Hiv Norge og generalsekretær Evy Aina Røe arrangerer i dag konferanse om hivpositive og holdninger i arbeidslivet.