Fortsatt skilte valg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aps partisekretær Martin Kolberg mener i likhet med de fleste at lav valgdeltakelse ved lokalvalgene er en utfordring for demokratiet. Han vil derfor starte en prosess i eget parti der man skal diskutere hvorvidt det bør innføres en felles valgdag for kommune og stortingsvalg. I Sverige har man hatt felles valgdag siden 1970. Erfaringene derfra viser at forskjellene mellom valgdeltakelsen ved riks- og lokalvalg nå er mindre enn da valgene var atskilt.

Men er det en god nok grunn til å slå valgene og valgperiodene sammen? Betyr det at svensker nå er mer opptatt av lokalpolitikk enn de var før ordningen med felles valg ble innført? Vi har ingen innvendinger mot at Arbeiderpartiet utreder og drøfter en slik reform. Det kan vi alle bli litt klokere av. Men i utgangspunktet stiller vi oss tvilende til om dette vil styrke interessen for lokalpolitikk og det politiske engasjementet i bygd og by.

Ved hvert eneste lokalvalg kommer klageropene over at valgkampen domineres av rikspolitikere og riksmedier. Det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Kritikerne glemmer tilsynelatende at det i Norge finnes et stort antall regionale og lokale medier, det være seg aviser, nettaviser, distriktskanaler etc. som dekker de lokale stridstemaer på en svært god måte. Undersøkelser har også vist at det er lokale saker som har størst betydning for velgerne. Samspillet mellom rikspolitiske, overordnede spørsmål og konkrete saker i kommuner og fylker er etter vår mening fruktbart og stimulerende for den politiske interessen. Skulle vi derimot få felles valgdag og sammenfallende perioder, er vi redd rikspolitikken vil overskygge de lokale spørsmål i langt større grad enn nå.

At dagens ordning kan være trøblete for våre etablerte partier er forståelig. Det er krevende å mobilisere hvert annet år og attpåtil måtte slåss mot bygdelister av ymse slag. Men det er ikke grunn god nok til å endre dagens ordning.