Fortsatt vikeplikt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På kvinnedagen er det grunn til å feire likestillingens frammarsj, både her hjemme og internasjonalt. Hvert år kan vi slå fast at Norge forsvarer tittelen i det som lenge har vært en norsk paradegrein, ikke minst takket være kvinners synlige deltakelse i politikken. Norske kvinner står i en særstilling sammenliknet med sine medsøstre i de fleste andre land; de er friskere, friere, utdanner seg lengre og jobber mer. Det er en hovedårsak til at FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i.

Men 8. mars er også dagen for å rive ned myten om at det er full likestilling her i landet. Det fins knapt et samfunnsområde hvor målet er nådd. Det er fortsatt menn som sitter med makten og pengene, og det er fortsatt kvinner som tar hovedansvaret for hjem og barn. Kvinners arbeid blir lavere verdsatt enn menns, og gravide kvinner blir diskriminert på arbeidsplassen, viser en undersøkelse gjengitt i Dagbladet i dag.

Troen på at holdninger alene skal rette opp skjevhetene, er naiv. En viktig grunn til at Norge langt på vei har lyktes i likestillingskampen har vært viljen til å ta i bruk lover og radikale virkemidler som kvotering, i visshet om at det er samfunnsstrukturer som må endres for å nå målet. Når halvparten av norske kvinner sier de vil ofre karrieren for familien, er det uttrykk for at kombinasjonen er tøffere enn vi liker å tro. Arbeidslivet har en vei å gå for å ta vare på høyt utdannede kvinner, som resignerer i møtet med virkeligheten. Der har likestilling fortsatt vikeplikt, som Maktutredningen konkluderte.

Bak all flott statistikk skjuler det seg tall som er mindre hyggelige. Jenter utdanner seg i stor grad til tradisjonelle kvinneyrker med lav lønn. I politikken topper mennene listene der det ikke er kvotering. Og kvinner skal være glad de har god helse, for menns sykdommer blir prioritert. Sammenliknet med andre land er norske kvinner som menn privilegerte, men det gir ingen grunn til å hvile på laurbærene. Det er en viktig påminnelse når kvinnedagen av mange blir markert som en feiring av historien, ikke framtida.