Jordbærsesongen:

Fortviler: - En bransje i krise

Coronapandemien tærer på. Jordbærbonde Per Fredrik Saxebøl er avhengig av nok folk for å plukke alle jordbærene.

SELVPLUKK: Jordbærbonde Per Fredrik Saxebøl driver Jordbærbua i Drøbak. Han antar at årets norske jordbær vil bli dyrere enn vanlig. Her avbildet i forbindelse med fjorårets selvplukk på gården. Her er det åtte sorter jordbær, selv om korona er hovedsorten. Foto: Privat.
SELVPLUKK: Jordbærbonde Per Fredrik Saxebøl driver Jordbærbua i Drøbak. Han antar at årets norske jordbær vil bli dyrere enn vanlig. Her avbildet i forbindelse med fjorårets selvplukk på gården. Her er det åtte sorter jordbær, selv om korona er hovedsorten. Foto: Privat. Vis mer
Publisert

I likhet med flere andre norske jordbærbønder, går Per Fredrik Saxebøl en usikker framtid i møte.

Han er avhengig av nok arbeidskraft for å plukke alle jordbærene som etter hvert modnes. I år har den faste gjengen fra Litauen blitt til et beskjedent antall på foreløpig ni stykker, før det vil komme en tilsvarende gruppe til når bæra blir mer moden.

Reglene for blant annet karantenehotell ved innreise til Norge, har gjort det vanskelig for sesongarbeidere å komme hit.

Saxebøl har også store økonomiske utgifter knyttet til ordningen med karantenehotell. Som bonde må han nemlig selv betale for karantenehotell og lønnsgodtgjørelse for sesongarbeiderne som kommer fra Litauen for å plukke jordbær.

Han estimerer at han må betale bortimot 350 000 kroner før det i det hele tatt har blitt plukket en eneste kurv med jordbær.

COMEBACK: Drillo-isen relanseres for andre gang. Egil «Drillo» Olsen har fått en helt annen avtale denne gange. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

- Sliter

- Nå sliter bransjen. Det er helt i grenseland at vi klarer å forsørge det norske markedet med jordbær, sier Saxebøl.

Han er bekymret for framtida som jordbærbonde.

- Det begynner å bli dyrt å holde på. Corona har vært knekken for mange jordbærbønder. Bøndene er flinke til å jobbe og er svært tilpasningsdyktige, men det er nok mange som teller på knappene nå, sier han.

Han legger ikke skjul på at han blir skremt når han ser hvor mange jordbærbønder som har gitt seg med tiden.

- Før var vi rundt 1300 jordbærbønder, nå finnes det knapt 300 jordbærbønder igjen, forteller han, og fortsetter:

- Jeg håper vi kan holde den norske produksjonen av jordbær oppe, for uten den så blir det ikke noen norsk sommer, mener han.

Han håper samtidig at de store matvaregrossistene skjønner og verdsetter produksjonen av norske jordbær, og ikke tar de «billige løsningene» - å importere jordbær fra andre land.

Dyrere jordbær

- Jeg håper at matvaregrossistene og forbrukerne har en forståelse for at jordbærene som produseres i Norge må være dyrere, ellers kan vi ikke holde på. Men jeg opplever at de fleste folk verdsetter dette, og betaler for det, sier han.

Saxebøl forventer at jordbærene blir noe dyrere i år.

- Det er store utgifter for bøndene i år, så bærene blir nok litt dyrere i år, sier han.

- Jordbær er ikke billig i produksjon. Det går med store innsatsfaktorer for å drive med jordbær. Vi må ha noe igjen for at vi skal klare å holde på med det.

ÅRETS FØRSTE: Her har jordbærbonden akkurat lasset årets første jordbærkasser inn i bilen. Foto: Privat.
ÅRETS FØRSTE: Her har jordbærbonden akkurat lasset årets første jordbærkasser inn i bilen. Foto: Privat. Vis mer

En usikker framtid

I tillegg til den sterkt reduserte gruppen av de faste arbeiderne fra Litauen, har bonden også ansatt 20 norske ungdommer og studenter. En del av dem skal jobbe med salg i Jordbærbua, og ca. 15 av de skal være med og plukke, forteller han.

- Vi håper å få høstet mesteparten av jordbæra. Vi er litt usikre, og vi går en usikker framtid i møte. Men vi har bestemt oss for å gjøre det beste ut av situasjonen, sier jordbærbonden, som holder motet oppe til tross for situasjonen.

- Med karantenehotell og de ekstrautgiftene det medfører, ser ting litt annerledes ut for oss i år. Dette er ekstrakostnader vi ikke får dekket på noen som helst måte, men vi ønsker og holde på de båndene vi har med gjengen vår fra Litauen som vi har samarbeidet med i over 20 år og håper derfor kostnadene tross alt er verdt det. De er vennene våre, forteller bonden, som håper at situasjonen vil se lysere ut til neste år.

Han understreker at jordbærsesongen ikke er ordentlig i gang før i slutten av juni i deres område. Den lille gjengen fra Litauen er alt på plass, og plukker de tidlige bærene av type Flair hver dag.

Resten av ungdommene og studentene kommer først når hovedsesongen er i gang.

- Alle er veldig motiverte, så dette blir spennende, sier Saxebøl.

- Urolige

Leder i Bonde- og Småbrukarlaget, Kjersti Hoff, bekrefter overfor Dagbladet at jordbærprodusentene sliter med å få inn arbeidskraften de trenger til å plukke jordbær. Hun bekrefter samtidig at dette også gjelder for grøntproduksjonen.

- Sesongen ser veldig bra ut, men jordbærbøndene er urolige, sier Hoff.

Grunnet de strenge coronarestriksjonene har det vært vanskelig å få tak i utenlandske sesongarbeidere som flere jordbærbønder er avhengig av for å få plukket alle bærene.

Konsekvensene av manglende arbeidskraft kan føre til jordbær som råtner, tapt inntekt for bøndene, samt færre og dyrere norske jordbær i butikkene.

Hoff mener tiltakene for å sikre arbeidskraft både når det gjelder norsk arbeidskraft og utenlandske arbeidere har vært for få og for seine.

VANT: Etter ti lange og intense uker på «Sommerhytta« er vinnerne endelig kåret. Video: TV 2 Vis mer

- Vil råtne

Hoff forteller at det er helt avgjørende å få høstet når bærene er modne, for det er da inntekten kommer. Hun påpeker at en gjennomsnittlig jordbærbonde har 50 dekar med jordbær, og at faste kostnader før høsting er på 750 000 til 1 million kroner.

- Usikkerhet om nok innhøstingshjelp er svært utfordrende for økonomien, og er derfor også en psykisk påkjenning for mange, understreker hun.

Hoff forklarer at det tar hele to år å lage et godt jordbærfelt, og at jordbærplantene som står i dag vil råtne om de ikke høstes.

- Har du ikke arbeidshjelp i den perioden, så råtner jordbærene og avlingen ødelegges, sier hun.

I dag har den enkelte bonde større areal, forklarer hun. Derfor er de avhengig av flere arbeidere.

- Hvis du ikke har nok arbeidshjelp må du gi opp noen områder av åkeren. Det betyr rapt inntekt, og den enkelte bonde må vurdere hva han skal gjøre da kostnadene allerede er lagt inn, sier hun.

Færre jordbær i butikk

Hoff er redd for at manglende innhøstingshjelp vil føre til færre norske jordbær i butikkene i år. Hun tror også, som Saxebøl, at bærene også blir dyrere i år.

- Med såpass stor usikkerhet rundt arbeidskraften, kan bærene bli dyrere fordi den enkelte som plukker ikke har like mye trening i plukking og plukker saktere, sier hun, og legger til:

- Fremover må vi derfor tenke på hvordan vi kan få nordmenn til å plukke bær.

- Er det vanskelig å få tak i norsk arbeidshjelp til jordbærplukkinga?

- Ja, det er det, understreker hun.

- Dette er en fysisk jobb, en veldig flott en, men du må tåle å bli litt sliten og støl. Det er det ikke alle som klarer, utdyper hun.

Hoff mener at jordbærplukking kan være et godt alternativ til trening.

- Det tar noen dager med jordbærplukking, og så blir du vant med det.

Hun oppfordrer samtidig alle til å spørre etter norske jordbær i butikken.

- Norske jordbær er best! De koster litt mer, men det er ikke tvil om hva som er best!

Ikke overrasket

Jordbærbonde Rune Hagelund fra Ringsaker er ikke overrasket over situasjonen. Normalt pleier han å ha rundt 50 utenlandske arbeidere som jordbærplukkere i åkeren sin.

I år kan han i beste fall håpe på at det blir 30 personer som arbeider for ham, inkludert fire nordmenn, sier han.

- Jeg hadde håpet på en løsning, men situasjonen vi har havnet i er ikke noen stor overraskelse, sier bonden til Dagbladet.

Til nå har han sikret seg 12 jordbærplukkere, samtidig som at han har søkt om arbeidstillatelse for resten av de potensielt 30 arbeiderne.

- Vi får se hvordan det ender, men det begynner å bli litt seint nå. Mange av de mest erfarne har tatt seg jobb i andre land, forklarer Hagelund.

Ringsaksokningen ønsker ikke å spekulere i hvor mye han kommer til å tape økonomisk på sesongen.

- Det er det ikke noe vits i å regne på. Jeg har drevet med jordbær i over 40 år og noen år så blir avlinga påvirket av været, så vi er forberedt på at ting kan skje, men det er jo klart at omstendighetene i år er litt annerledes på grunn av coronaviruset.

SPIRER: Jorbæråkeren til Rune Hagelund. Foto: Privat.
SPIRER: Jorbæråkeren til Rune Hagelund. Foto: Privat. Vis mer

Krever kunnskap

Hagelund sier samtidig at jordbærplukking ikke er for hvem som helst.

- Det må stilles visse krav. Arbeidet er veldig krevende, ikke bare fysisk, men plukkerne må også ha god kunnskap om størrelse og farge på bærene. Det er mye man må kunne.

Han understreker også at det bare er markedet som avgjør prisen.

- Jordbæra er nok litt dyrere enn i fjor, men det er det aldri noe garanti for. Det er bare markedet som bestemmer. Er det lite bær blir prisen høy og motsatt. Slik har det alltid vært.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer