Corona

Fortviler over dobbeltesting: - Enormt arbeidskrevende

På sykehusenes laboratorier må de dobbeltsjekke at positive hurtigtester faktisk er positive. Nakstad er enig i at systemet ikke duger, og lover at et nytt snart er på plass.

FRUSTRERTE: Norske sykehus-laboratorier er frustrerte over å måtte dobbelsjekke positive coronatester. Helsedirektør Bjørn Guldvog forstår det. Vis mer
Publisert

Tester du positivt på en hurtigtest, er oppfordringen fra myndighetene å ta en PCR-test for å bekrefte prøvesvaret.

Denne testen blir så sendt til sykehuslaboratoriene for analysering. Hvis de slår ut på covid-19, registreres svaret i Folkehelseinstituttets Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Unødvendig dobbeltarbeid, mener avdelingsleder for mikrobiologi og smitte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Gunnar Skov Simonsen.

- Det er forståelig at FHI vil ha sine data, men når rundt 20 prosent av alle prøvene er positive, er det ekstremt arbeidskrevende for laboratoriene. Det tar ned kapasiteten vår.

- Konsekvensene?

- Svartiden øker, de ansatte blir utslitte og det brukes mye penger på reagenser til analyseringen, sier avdelingslederen, som tidligere har uttalt seg til VG om samme problemstilling.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at de nå jobber med å få på plass et system som gjør at positive hurtigtester kan registreres via bank-id-innlogging. Les hele svaret lenger ned i saken.

STOR ANDEL: Avdelingsleder Simonsen anslår at flesteparten av de positive prøvene som analyseres hos dem, er kjente positive fra hurtigtest. Bildet er tatt før jul. Foto: Universitetssykehuset i Nord-Norge
STOR ANDEL: Avdelingsleder Simonsen anslår at flesteparten av de positive prøvene som analyseres hos dem, er kjente positive fra hurtigtest. Bildet er tatt før jul. Foto: Universitetssykehuset i Nord-Norge Vis mer

- Bruker masse tid på feil prøver

Onsdag ble det satt nok en dagsrekord for antall smittede, med 8385 nye positive coronaprøver. Med så mye smitte i samfunnet, er sannsynligheten for at en positiv hurtigtest egentlig er en falsk positiv, veldig lav, påpeker Simonsen.

- Problemet er heller at hurtigtestene ikke er følsomme nok til å fange opp små virusmengder, og gir falske negativer. Med andre ord bruker vi masse tid på feil prøver.

Simonsen anslår at positiv-raten på prøver, altså hvor mange av prøvene de analyserer som er positive, ligger på rundt 20 prosent.

Nå spør Simonsen seg hvorfor helsemyndighetene fortsatt ikke har laget et system som lar folk registrere hurtigtester direkte i systemet til FHI.

- Etter ett og et halvt år, burde de hatt det på plass. Det ville ha frigjort mye ressurser.

- Krevende

Simonsen får støtte av avdelingsledere ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus) ved Avdeling for mikrobiologi ved OUS, Fredrik Müller.

- Denne testingen stjeler mye av kapasiteten til laboratoriet, og i ytterste konsekvens kan det påvirke svartider og tilbudet til inneliggende og polikliniske pasienter på sykehuset, sier Kariann Vangen Frøystein ved Ahus.

Hun mener det er god grunn til å tro at bekreftelsestestene utgjør en stor andel av testene de må analysere.

- Det er ingen grunn til å teste hurtigtestene om igjen, fastslår Fredrik Müller ved OUS.

MANGE BEKREFTELSESPRØVER: En opptelling viser at mellom 20 og 25 prosent av de positive prøvene som onsdag ble analysert ved OUS, var såkalte bekreftelsesprøver etter positive hurtigtester. - Men vi kan ikke være sikre på at alle prøvene er merket riktig ved teststasjonene, understreker avdelingsleder Fredrik Müller. Foto: Oslo Universitetssykehus
MANGE BEKREFTELSESPRØVER: En opptelling viser at mellom 20 og 25 prosent av de positive prøvene som onsdag ble analysert ved OUS, var såkalte bekreftelsesprøver etter positive hurtigtester. - Men vi kan ikke være sikre på at alle prøvene er merket riktig ved teststasjonene, understreker avdelingsleder Fredrik Müller. Foto: Oslo Universitetssykehus Vis mer

Onsdag var 30 prosent av de ca. 8000 prøvene som ble analysert ved OUS, positive. Med en så høy rate, blir det umulig å doble kapasiteten ved å slå sammen to og to prøver - slik de kan gjøre i en normalsituasjon, forklarer Müller.

- Alt i alt er det krevende å ha en så høy positiv-rate.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagbladet at han forstår at dagens system skaper frustrasjon hos laboratoriene.

Guldvogs kollega, assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, sier at de er godt kjent med problemstillingen.

- Vi jobber med å få på plass en selvregistreringsløsning, slik at positive selvtester kan registreres via bank-id-innlogging. Mye av det tekniske er på plass, men det gjenstår noe juridisk og praktisk arbeid, sier han i et skriftlig svar.

ENIG MED LABORATORIENE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er enig i at laboratoriene bruker mye tid på feil prøver. Foto: Terje Bendiksby / NTB
ENIG MED LABORATORIENE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er enig i at laboratoriene bruker mye tid på feil prøver. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

- Hvorfor er det ikke laget et system som gjør det mulig å direkte registrere hurtigtester?

- Tidligere i pandemien har ikke hurtigtester vært tilgjengelige, og de har heller ikke vært likestilt med PCR-tester for å teste seg ut av karantene, eller for å kunne registres for eksempel i et coronasertifikat som benyttes ved utenlandsreiser. Det siste er fortsatt en utfordring når det gjelder registrering av selvtester.

Nakstad sier seg enig i at dagens system legger opp til unødvendig dobbeltarbeid.

- Fordi andelen bekreftede prøver er så høy, blir det vanskelig å slå sammen prøver (såkalt «pooling»), og da reduseres laboratorienes kapasitet ytterligere, dessverre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer