Fortviler over turismen: - Hver sommer føles som en begravelse

Turistene strømmer til Mallorca, slik som de har gjort i flere tiår. Det fører med seg fyll, støy og et vanskelig boligmarked.

TRIST: Heather og Dolores synes det er trist at turistene ikke setter pris på alt øya har å tilby. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

MALLORCA (Dagbladet): For mange fra Nord-Europa kan mye på Mallorca virke forlokkende, med sol og strand, billig mat og drikke, i tillegg til lave priser for boligkjøp. Og selv om mange av de lokale forteller til Dagbladet at øya trenger turismen, bringer det likevel med seg problemer de gjerne skulle vært foruten.

- Jeg er sikker på at hver individuell turist er en flott person, men når du får tusenvis av dem sammen, er det som en katastrofe, sier amerikanske Heather Davis til Dagbladet.

Davis og kjæresten, argentinske Dolores Rica Pena, er på vei til en leilighet de skal pusse opp i Palma. De har bodd på Mallorca i 20 år, og forteller engasjert om at øya egentlig ikke tåler så store menneskemengder.

- Det er ikke nok vann, det er ikke nok infrastruktur for å håndtere søppel og slikt. Øya faller på en måte sammen, sier Davis.

PALMA: Det blir fort trangt i Palma, spesielt når flere cruiseskip har lagt til i havna. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
PALMA: Det blir fort trangt i Palma, spesielt når flere cruiseskip har lagt til i havna. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Kulturen forsvinner

Når høysesongen står på sitt verste om sommeren, forteller Davis at hun helst bare vil dra til huset sitt i fjellet eller «stikke hodet i sanden» fram til høsten kommer.

- Alt føles skittent og overbefolket. Det er for mange mennesker, vi orker det ikke.

Davis forteller at hun i 14 år eide en bar i byen Santa Catalina. Byen er full av svensker, noen dansker, og noen nordmenn også, sier hun og understreker at hun syntes skandinavene oppførte seg helt fint.

- Turisthat har blitt et mye brukt begrep de siste åra. Er det noe du mener har oppstått her på øya?

- Ja. Jeg flyttet hit i 1993, og hver sommer føles som en begravelse. Jeg er så trist for øya jeg en gang kjente, den er borte, sier hun.

Davis forteller om øyas kultur, koselige byer, flotte strender og det vakre landskapet i fjellene. Hun mener turistene ikke setter pris på det.

- De setter bare pris på billige sigaretter og billig alkohol, og barer som ikke stenger så tidlig.

- Det er nesten ingenting igjen av Mallorcas kultur, skyter Rico Pena, inn.

- Folk her, de vet at de trenger turisme for å overleve. Men de vil ikke ha den mengden turister som drar til et spesifikt område og ødelegger alt, sier hun videre.

- De kjøper øya

Ekteparet Marian og Pedro forteller at de forstår at turismen er nødvendig for øya, men at det ikke er alle typer turister de ønsker seg.

- Vi liker de som elsker øya, ikke de som kommer for å drikke og gjøre ting de ikke ville gjort hjemme, sier Marian.

Videre forteller hun at de liker skandinavene, men påpeker at mange svensker kjøper hus og bygninger på øya.

- Vi har et problem her. Mange folk, fra blant annet Tyskland og Sverige, de kjøper øya. For oss er det et stort problem, sier hun.

- Vi liker ikke situasjonen. Det er en liten gruppe turister vi ikke liker, sier hun og gjentar at øya også trenger turistene.

Dagbladet har vært i kontakt med mange som forteller at de lokale sliter med boligmarkedet. Mange lokale har ikke lenger råd til å betale den økende leien eller kjøpe bolig der de ønsker.

VELKOMMEN: Marian og Pedro forteller at de ønsker turistene velkommen, men samtidig er det noen typer turister de gjerne skulle vært foruten. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VELKOMMEN: Marian og Pedro forteller at de ønsker turistene velkommen, men samtidig er det noen typer turister de gjerne skulle vært foruten. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Boligkrise

Paz Barceló, talsperson for organisasjonen «Ciutat per a qui l’habita» - «By for dem som bor i den» på norsk - forteller at det ikke handler om et turisthat, men heller hvordan industrien fungerer.

- Det er ikke personene, vi hater ingen. Vi er imot systemet, sier hun til Dagbladet.

Organisasjonen er blant annet sterkt imot hvordan utenlandske privatpersoner og investorer kjøper leiligheter, hus, til og med leilighetsblokker, og gjør det om til ferieboliger, hoteller eller utleie som bare turistene har råd til.

- Dette er en organisasjon med profesjonelle, akademikere og folk som lider under situasjonen og på grunn av turismen, sier hun.

Hun forklarer at situasjonen i dag er et resultat av finanskrisa i 2008. Etter krisa sto det igjen mange tomme leiligheter og hus, da mange lokale ikke klarte å betale boliglånene sine lenger.

Barceló sier at bankene satte alle disse boligene ut på markedet, og dermed ble mye kjøpt opp av europeere, investorer og hotellkjeder.

- Vi skatter og betaler for infrastrukturen her, så turistene kan nyte byen. Det føles som vi blir kolonisert av europeere. Vi blir kastet ut av våre egne boliger, sier hun.

STRANDLIV: På stranda i Magaluf kryr det av turister som koser seg i sola. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
STRANDLIV: På stranda i Magaluf kryr det av turister som koser seg i sola. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

«Balconing»

Ikke lange kjøreturen unna Palma, ligger den velkjente byen Magaluf - er et ettertraktet feststed for mange unge. Flere av de lokale Dagbladet møter i Palma, forteller at de ikke har noe problem med turistene, men påpeker at de oppfører seg verre i Magaluf.

- Det er mye alkohol, narkotika og andre syke ting som skjer der, sier Damian Gari (20).

PÅ JOBB: Damien selger iskrem i Palma, men tar seg noen minutter for å fortelle om sitt inntrykk av turistene. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
PÅ JOBB: Damien selger iskrem i Palma, men tar seg noen minutter for å fortelle om sitt inntrykk av turistene. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
BALKONG: Maria har hørt om de unge turistene som hopper fra balkongene i Magaluf. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BALKONG: Maria har hørt om de unge turistene som hopper fra balkongene i Magaluf. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Vi misliker ikke turistene kommer hit, men vi liker ikke trøbbelet de noen ganger lager, forklarer han.

Det sier også Maria, som er ute og går tur med sine to hunder.

- Vi har ikke noe problem med turistene i Palma. Men i Magaluf er det verre. Unge turister drikker for mye og hopper fra balkonger. Det er farlig, sier hun.

«Balconing» blir det kalt, og går ut på å hoppe enten fra balkong til balkong eller å hoppe fra en balkong og ut i bassenget. En hotellresepsjonist i Magaluf forteller til Dagbladet at dette har vært et fenomen i mange år, og at det skjer fra tid til annen.

Mot slutten av juli i fjor hadde hele seks unge mennesker dødd etter å ha falt ned fra høye bygninger på Mallorca. Alle ofrene var unge, utenlandske turister. Fire av dødsfallene skjedde i festbyen Magaluf.

For bare noen uker siden omkom en ung britisk mann da han falt ned fra en balkong på et hotell i festbyen. Mannens kjæreste har i etterkant uttalt seg på Twitter, hvor hun hevdet at kjærestens dødsfall skyldes sikkerheten på balkongen.

To personligheter

Julia jobber som restaurant- og barsjef på ett av hotellene i Magaluf. Hun er mer kritisk til de unge turistene som kommer for å feste.

- De unge turistene har to personligheter. Én med familien og én uten familien. De er som to forskjellige mennesker, sier hun til Dagbladet.

Hun er helt sikker på at denne kvelden, som mange andre, kommer de unge turistene til å synge til hverandre over hotellbalkongene og bråke hele natta.

- Det er veldig kjedelig for dem som betaler mye for en avslappende ferie, men bare opplever mas, sier hun.

Videre forteller Julia at hennes mor og far bor i et leilighetsbygg rett overfor et hotell. Hun sier at de tar situasjonen greit og med et smil, men legger til at det skjer mye rart. En gang hadde en turist forvillet seg inn i leiligheten deres.

- Kom deg ut!, sa jeg, forteller Julia.

MAGALUF: Julia forteller at hun en gang måtte kaste ut en turist som hadde gått inn i foreldrenes leilighet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MAGALUF: Julia forteller at hun en gang måtte kaste ut en turist som hadde gått inn i foreldrenes leilighet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Turisthatet

- Det er folk her i Magaluf som sier at de hater turister, hevder Julia og utdyper:

- Turistene drikker for mye. De kler seg ikke ordentlig i restauranten. De sier «fucking stupid spanish bastard» til meg i baren, sier hun og peker ut britene som «verstingene».

Elleve vodkabaserte drinker har hun solgt til samme person i løpet av én kveld, hevder hun.

- Det skjer. De drikker 20-25 øl per dag. Jeg forstår ikke at det er mulig. Det er for sent å gråte over det når man sitter på legevakta. Det er forferdelig, roper hun ut.

På tross av alt, er Julia fortsatt positiv til at turistene gir mange lokale en jobb, og sier at hun er glad for det.

- Men jeg vil ha kvalitet, ikke kvantitet. Du har ikke betalt for å ødelegge og bråke, men for ferie og ro.

ALKOHOL: I en liten dagligvarebutikk i Magaluf finner man store mengder billig alkohol til salgs. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ALKOHOL: I en liten dagligvarebutikk i Magaluf finner man store mengder billig alkohol til salgs. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Ufortjent rykte

Fernando driver restauranten El Mondo rett nedenfor partygata i Magaluf. Han forteller at han har et godt inntrykk av nordmenn som kommer til byen.

- Folk kommer hit for å more seg, det er sant. Og noen ganger når folk blir for fulle, forårsaker de problemer. Men for de lokale er dette blitt måten å leve på. Vi lever takket være disse folkene, enten de er berusede eller ei.

Han synes byen for et ufortjent dårlig rykte fra den internasjonale pressen.

- Vi har det vanskelig for tida, ettersom Magaluf har fått mye dårlig omtale de siste åra. Journalister er bare på besøk i festgata, som er rundt 400 meter. Bare fordi den gata inneholder fyll og kaos, er det ikke slikt overalt.

Noe han virkelig mener har blitt et reelt problem i festbyen, er all-inclusive-pakkene som tilbys av hoteller og klubber.

- Hvis du stikker innom de skandinaviske barene her nede, vil du se at de har kontroll. Men noen steder tilbys det all Inclusive-pakker, hvor du får tilgang på mengder med billig alkohol. Det byr på problemer. Hvis du må bruke penger på drikke, drikker du ikke så mye du ville gjort hvis det nesten var gratis.

RESTAURANTEIER: Fernando eier og driver restauranten El Mundo i Magaluf. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
RESTAURANTEIER: Fernando eier og driver restauranten El Mundo i Magaluf. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Stor forskjell

Inne i den norske baren Gjøkeredet sitter Gjøran Dolve, som har jobbet i Magaluf i ti år. Det er midt på ettermiddagen, og foreløpig er partygata stille.

- Jeg syntes det er bra at folk koser seg. Noen tar det kanskje litt langt, men det gjør vel folk overalt, sier han til Dagbladet.

Han er enig med restauranteier Fernando om all-inclusive-pakkene som selges.

- All Inclusive-pakkene til hotellene er kanskje det som gjør at det går litt langt for folk. Da får man som regel fri tilgang til alkohol, uten begrensninger.

- Hvordan oppfører turistene seg her?

GJØKEREDET: Gjøran Dolve er medeier i den norske baren Gjøkeredet på Magaluf. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
GJØKEREDET: Gjøran Dolve er medeier i den norske baren Gjøkeredet på Magaluf. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Man har engelske og skandinaviske turister her nede. Det er en stor forskjell på de turistgruppene. Engelske er vel hakket galere, mens skandinavene er litt roligere - litt mer respektable, hvis man kan si det slik. Men alle klarer seg greit generelt, syntes jeg.

- Hvordan opplever du at de lokale takler turismen og festingen?

- Noen liker det svært dårlig, da de synes det har gått litt for langt, mens andre synes det er helt greit, fordi de vet de lever av turismen. Mallorca er blitt et turiststed. Uten turismen ville det ikke vært jobber tilgjengelig for mange av innbyggerne her.