Fortvilte foreldre ber om hjelp

4000 redde og slitne forelde ber om hjelp til sine narkomane barn. De færreste får det. - Sosialkontorene mangler innsikt, sier Jan Erik Thoresen i Landsforbundet mot stoffmisbruk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

4000 foreldre har ringt hjelpetelefonen til Landsforbundet mot stoffmisbruk. De fleste av dem har en sønn eller datter som bruker dop. Men når de ber om hjelp for barna sine, stanger de hodet i veggen.

- Foreldrene har store problemer, de er i sjokk og verden er snudd på hodet fordi de har oppdaget at de har en misbruker i familien. Sosialkontoret er deres første møte med hjelpeapparatet, men sosialkontorene mangler innsikt i problemene. Foreldre stanger hodet i veggen, sier leder Jan Erik Thoresen i Landsforbundet mot stoffmisbruk.

- De blir henvist fra den ene til den andre. Mange steder er tilbudet for narkomane lik 0. Hvis du klarer å få barnet ditt inn på en behandlingsplass, så mangler ettervernet. Ettervern er et fint ord, men det kan bety at den narkomane blir plassert på en hybel, det er alt. Da er ikke veien lang tilbake, sier Thoresen.

Flere og flere unge bruker ecstacy og hasj. Senest i helgen døde en 18-åring tragisk etter å ha tatt to ecstacytabletter. Thoresen tror ikke kommunene klarer å hjelpe de nye rusmisbrukerne. Samtidig er 120 000 mennesker avhengig av dop. Årlig dør mer enn 300 mennesker.

- Narkomane er langt nede på rangstigen og blir nedprioritert på kommunale budsjetter. Byråkratene er ikke rystet nok. De er på defensiven, slår han fast.