FORUTSÅ HANDLINGENE: I en ny amerikansk studie har forskere klart å «lese» nervecellene til aper og dermed klarte de å forutse hvilke bevegelser de ville gjøre. Apene som ble brukt i eksperimentet er rhesusaper som på bildet. Foto BRENNAN LINSLEY / AP Photo / NTB SCANPIX
FORUTSÅ HANDLINGENE: I en ny amerikansk studie har forskere klart å «lese» nervecellene til aper og dermed klarte de å forutse hvilke bevegelser de ville gjøre. Apene som ble brukt i eksperimentet er rhesusaper som på bildet. Foto BRENNAN LINSLEY / AP Photo / NTB SCANPIXVis mer

Forutså apers handlinger ved å lese av hjernen

Forskere skjønte hva apene ville gjøre før de i det hele tatt leet på en muskel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I en ny amerikansk studie har forskere klart å «lese» nervecellene til aper og forutså hvilke bevegelser de ville gjøre.

Det å strekke seg etter noe er en fundamental bevegelse for primater. Enten det er etter en fjernkontroll eller en gren, skriver New Scientist.

Studien ble nylig publisert i forskningstidsskriftet Science.

Dekodede nerveceller NRK skriver at amerikanske forskere fikk to ulike aper til å strekke seg etter samme gjenstand. Når aper tenker at de skal utføre denne handlingen, forbereder nerveceller i hjernen deres seg på disse bevegelsene.

Forskerne klarte å «lese» dekodede nerveceller i apenes hjerner, og forutså hvilke bevegelser de ville gjøre.

Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk museum, og Johan Fredrik Storm, professor i nevrofysiologi ved Universitetet i Oslo, synes resultatene i studien er interessante.

- Studien viser framskritt rundt det å forstå hjernen og handlingsmønstrene til høyt utviklede pattedyr, sier Bøckman.

- Her ser vi både overraskende individuelle forskjeller, og at hjernecellene koder annen informasjon når oppgaver blir mer krevende, sier Storm.

Trente opp aper I de siste 30 årene har forskere visst at informasjon kan hentes ut fra hjernen ved å dekode aktiviteten til store grupper nerveceller, skriver NRK videre.

De biomedisinske ingeniørene, Daniel Moran og Thomas Pearce, fra Washington University i St Louis, ville finne ut hva som egentlig foregår i hjernen når man strekker seg etter gjenstander.

Artikkelen fortsetter under annonsen

APEHJERNEN: Bildet viser de ulike områdene i en apehjerne, og hvilke områder som utfører ulike handlinger. Kilde: Wikimedia
APEHJERNEN: Bildet viser de ulike områdene i en apehjerne, og hvilke områder som utfører ulike handlinger. Kilde: Wikimedia Vis mer

De trente opp to aper av typen rhesus macaque til å utføre en rekke oppgaver. Da apene strakk seg etter gjenstander, målte elektroder aktiviteten til nervecellene i et område av hjernen som heter den dorsale premotore korteksen. Dette området bestemmer kroppens bevegelser.

Apene ble trent opp til å strekke seg etter et objekt på en skjerm, mot at de fikk belønning. I noen tilfeller måtte apene strekke seg direkte etter objektet, mens de i andre tilfeller måtte overkomme en hindring for å få tak i gjenstanden.

- Forskerne har brukt aper i denne studien blant annet fordi de ligner mennesker. Hjernen deres er i stor grad bygd opp på samme måte som vår, sier Bøckman til NRK.

Ulike strategier Moran og Pearce identifiserte nervecelleaktiviteten som passet med mange av de planlagte bevegelsene, som i hvilken vinkel apene strakte seg etter gjenstandene og håndposisjonene deres.

- En av apene ventet med å strekke seg etter gjenstanden til han hadde sett all informasjon på skjermen. Den andre derimot, strakte seg umiddelbart etter objektene, selv om det var stor sjanse for at en hindring ville dukke opp, og han hadde trengt å gjøre om på handlingen sin, sier Moran.

Denne forskjellen var helt synlig da forskerne dekodet apenes hjerneaktivitet.

Personlighet Forskerne visste på forhånd at disse apene hadde forskjellige personligheter, men de ante ikke at forskjellen ville vise seg på de dekodede signalene fra nervecellene deres.

- Det er det som gjør denne studien virkelig interessant, sier Moran.

Storm mener studien viser at store individuelle forskjeller i personlighet og strategi ikke bare kan sees i individers adferd, men også i hjernecellenes aktivitet.

- Forskjellene er der allerede på forhånd, mens bevegelsene planlegges, sier Storm.

TRENTE APER: Forskerne trente opp rhesusaper til å strekke seg etter gjenstander. FOTO: SAM PANTHAKY / AFP PHOTO / NTB SCANPIX
TRENTE APER: Forskerne trente opp rhesusaper til å strekke seg etter gjenstander. FOTO: SAM PANTHAKY / AFP PHOTO / NTB SCANPIX Vis mer

- Det er også veldig interessant at det ser ut til at målet for en bevegelse i varierende grad kodes av hjernecellene, avhengig av hvor komplisert den planlagte bevegelsen er - så å si etter behov, legger han til.

Richard Cooper, kognitiv forskere ved Birkbeck, University of London, mener dette kan åpne flere dører.

- Dersom strategien med dekoding av nerveceller er et solid nok funn, vil dette få konsekvenser rundt tankelesing, sier Cooper.
If the decoding strategy is a robust finding, then this has wider consequences concerning mind-reading — particularly if we can get equivalent results for more complex strategic differences at higher cognitive levels," says Richard Cooper, a cognitive researcher at Birkbeck, University of London. "However, this is all very speculative

LIKNER MENNESKER: Mennesker og aper er svært like. Det å strekke seg etter noe er fundamentalt for alle primater. På bildet strekker en rød-nese-saki (Chiropotes albinasus) seg etter en bit frukt. Foto: VANDERLEI ALMEDIA / AFP PHOTO / NTB SCANPIX
LIKNER MENNESKER: Mennesker og aper er svært like. Det å strekke seg etter noe er fundamentalt for alle primater. På bildet strekker en rød-nese-saki (Chiropotes albinasus) seg etter en bit frukt. Foto: VANDERLEI ALMEDIA / AFP PHOTO / NTB SCANPIX Vis mer