Forvaring - vern mot forbrytere?

En ny ordning skal sikre samfunnet mot farlige forbrytere. Når drapet på skolejenta Kristina Weiseth Molvik (11) i Steinkjer skal opp i retten, kan stefaren Geir Hårstad (39) bli dømt til forvaring - for sitt andre drap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forvaring ble innført i det norske rettssystemet fra 1. januar i år, og erstattet det som tidligere het sikring. Både sikring og forvaring er strafferettslige reaksjoner som skal bidra til å unngå at straffedømte personer begår nye kriminelle handlinger når de kommer ut. Slik det nå har skjedd i Steinkjer.

Siden januar i år finnes det bare tre rettskraftige forvaringsdommer. I tillegg kommer flere dommer som er anket, og dermed ikke endelig avgjort. Dermed vil det totale antallet personer som er dømt til forvaring være høyere.

Viggo Kristiansen (23) er den eneste i Norge som har en rettskraftig dom på 21 års forvaring - for drapene i Baneheia.

Forvaring kan bare idømmes personer som er strafferettslig tilregnelige, mens sikring også kunne idømmes strafferettslig utilregnelige personer.

Ett av målene med reformen er å gå opp en tydeligere grenseoppgang mellom fengselsvesenet og psykiatrien. Personer som ikke er strafferettslig tilregnelige får nå tvungen overføring til psykisk helsevern, eller psykisk omsorg. Tanken er at syke mennesker skal ha krav på behandling, ikke straff.

BERTHOLD GR\NFELD er en av landets mest erfarne rettspsykiatere, med rundt 800 saker bak seg som sakkyndig. Han mener at en person som utfører slike handlinger som Geir Hårstad har innrømmet, må være syk.

I 1987 slo Hårstad først samboeren Laila Helen Lie (19) med en hammer, kvalte henne og forsøkte deretter å voldta henne. I helga kvalte han sin 11 år gamle stedatter Kristina Weiseth Molvik. Etterpå hadde han samleie med henne.

Hårstad ble etter det første drapet observert av to rettspsykiatrisk sakkyndige. Det ble ikke konkludert med mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner, noe som før var et kriterium for å idømme folk sikring. Hårstad ble dømt til ti års fengsel.

- Jeg ville nok foreslått sikring den gangen, sier Berthold Grünfeld.

Han presiserer at han ikke vet nok om saken til å kunne fastslå at det ble begått en feil i 1987 under den juridiske observasjonen av Hårstad, som da bare var 24 år.

- Å drepe en person fordi hun ikke vil ha sex er veldig spesielt. Dersom det er riktig at han også første gang hadde sex med kvinnen etter at hun var død, så er det ekstremt. Det skjer veldig sjelden, sier Grünfeld til Dagbladet.

Han mener at en person som utfører en slik handling kan være troende til å gjøre det en gang til.

Når drapet på 11 år gamle Kristina Weiseth Molvik seinere skal opp for retten, er sannsynligheten stor for at Geir Hårstad dømmes til forvaring.

21 ÅRS FORVARING er lovens strengeste straff. Dommen kan forlenges med fem år av gangen, etter en ny runde i retten. Lovbrytere som er dømt til forvaring kan, på samme måte som ved vanlig fengselsstraff, løslates på prøve før dommen er sonet. Samtidig kan de bli sittende i fengsel på livstid.

- Forvaring er en fengselsstraff på ubestemt tid. Sikring og forvaring er nå slått sammen, mens man før fikk fengselsstraff pluss sikring får man nå bare forvaring, sier avdelingsdirektør Toril M. Øie ved lovavdelingen i Justisdepartementet.

Det betyr at man ikke kan idømmes et visst antall år fengsel, og deretter forvaring.

- Ved forvaring fastsetter retten ei minstetid og ei lengstetid. Vedkommende kan ikke slippe ut før minstetida er over. En eventuell forlengelse av straffen skal prøves jevnlig i retten, ut fra et rettssikkerhetsprinsipp, forklarer Øie.

- Forvaring er en alvorlig fengselsstraff, der forutsetningen er at den dømte får et eget tilbud med tett oppfølging. Dette skal fortrinnsvis skje på Ila forvaringsanstalt, sier Øie.

TIDLIGERE VAR DET et vilkår for å idømmes sikring at tiltalte hadde mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner. Det er det ikke lenger. Men det må foreligge en personundersøkelse i forkant av dommen, som ofte vil være en rettspsykiatrisk undersøkelse. Denne gjennomføres av to sakkyndige, som er oppnevnt av retten.

Berthold Grünfeld innrømmer at ansvaret som sakkyndig kan være tungt.

- Vi gjør så godt vi kan, men blir aldri perfekte. Derfor vil det alltid bli noen justismord, og det vil alltid være uskyldige som går fri, sier Grünfeld.

En rettspsykiaters oppgave er først og fremst å finne ut om den tiltalte er strafferettslig tilregnelig. Da må de svare på om vedkommende lider av alvorlige psykiske lidelser, var sinnssyk, bevisstløs, eller hadde nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket.

- Det vanskeligste er ofte å svare på om vedkommende var bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Alle kan si at de ikke husker at de stakk eller skjøt. De mange nye narkotiske stoffene gjør det også vanskeligere å svare på det. Heldigvis har vi et strengt bevissthetskriterium i Norge. Det er klart at noen kan bløffe oss, og løgn kan være vanskelig å avsløre, sier Grünfeld.

De to sakkyndige foretar begge grundige psykiatriske intervjuer med tiltalte, og enkelte ganger også familie og venner. Med tiltaltes samtykke kan de innhente opplysninger fra for eksempel skoler eller leger, i tillegg til alle politiets dokumenter.

- Et intervju kan vare til sammen fra fire til seks timer. Dersom noen er alvorlig psykotiske er det ganske lett å avsløre, mener Grünfeld.

DERETTER SKAL de psykiatrisk sakkyndige avgjøre hvorvidt det er fare for gjentakelse av kriminelle handlinger. I slike tilfeller vil gjerne forvaring bli brukt. Norske forsvarere er generelt skeptiske til forvaring:

- Forvaring dreier seg om å spå i framtida, og det er umulig. Problemet med forvaring er at det ikke er en tidsbestemt straff, vi mener det er en form for dobbeltstraff. Man kan aldri sikre samfunnet mot drap, og vi vet at strengere straffer ikke har noen preventiv virkning. Det samme vil gjelde med forvaring. De fleste drap blir begått i affekt, og de fleste dreper bare en gang. Skal man sikre samfunnet mot at det vil skje igjen, må man sperre alle drapsmenn inne på evig tid og kaste nøkkelen, sier advokat Marte Svarstad Brodtkorb.

Berthold Grünfeld mener en flink rettspsykiater vil ha rett i 80 prosent av tilfellene.

- Vi har en manual på 10- 15 punkter, karakteristiske trekk som statistisk sett kjennetegner personer der det er fare for gjentakelse. Det kan være veldig enkelt i tilfeller der en person er dømt ti ganger før, men i tilfeller der vedkommende aldri før har gjort noe galt kan det være veldig vanskelig, eller umulig. Likevel mener jeg det ofte er mulig å forutsi framtida, sier Grünfeld.

Han mener det er viktig at rettspsykiatere er bevisst på sitt eget ståsted.

- Alle farges av egne følelser, verdier og normer, selv om vi er flinke til å skjule det bak en såkalt objektivitet. Vi vet at vår mening veier tungt i retten, derfor er det viktig å være edruelig, sier Berthold Grünfeld.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets nyhetsavdeling.