Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut
- VIL GJØRE NØDVENDIGE TILTAK: USAs utenriksminister Mike Pompeo går hardt ut mot Kina. Video: AP Vis mer

Stadig mer iskaldt mellom Kina og USA:

- Forventer en slags kald krig

Konflikten mellom USA og Kina tilspisser seg, og de to stormaktene står nå steile mot hverandre på flere områder.

Mandag gikk den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo hardt ut mot stormakten i øst, som de siste månedene gradvis har økt sin tilstedeværelse i det viktige havområdet Sør-Kina-havet.

Han kaller Kinas krav på ressurser i området for «fullstendig ulovlige».

- Verden vil ikke tillate Beijing i å behandle Sør-Kina-havet som sitt maritime imperium, sa Pompeo.

KINA KRITIKK: President Donal Trump kom med nok et stikk til Kina, samtidig som han fikk skrytt av seg selv under pressekonferansen tirsdag 19. mai. Video: AP Vis mer

Ordkrig

Uttalelsen blir sett på som et grep for å bygge ned Kinas økende dominans i området og styrke folkeretten om fri ferdsel til havs i internasjonale farvann.

Tirsdag slo Kina tilbake mot den amerikanske utenriksministeren, og anbefaler blant annet USA å «respektere lands forsøk på å skape fred og stabilitet i Sør-Kina-havet og stoppe forsøkene på å forstyrre og sabotere regional fred og stabilitet», skriver NTB.

- Under påskudd av å bevare stabilitet, flekser de muskler, hisser opp spenninger og egger til konfrontasjoner i regionen, heter det i uttalelsen fra den kinesiske ambassaden i Washington.

- En slags kald krig

NTNU-professor Jo Jacobsen sier Kina de siste månedene gradvis, og nesten umerkelig, har økt tilstedeværelsen i Sør-Kina-havet.

- Å få mer kontroll over Sør-Kina-havet er deres klare mål.

Blant annet skal satellittbilder fra tidligere i juli vise hvordan kinesiske myndigheter ruster opp sitt nærvær i havområdet på de kunstige øyene de har etablert.

I starten av juli kunngjorde også kinesiske myndigheter at de ville avholde en militærøvelse i området, noe USA besvarte ved å vise muskler og sende to hangarfartøy til Sør-Kina-havet. Et grep som provoserte Kina kraftig.

VISTE MUSKLER: Amerikanske hangaskip avbildet i Sør-Kinahavet mandag 6. juli. Den militære tilstedeværelsen kom som et svar på Kinas varslede militærøvelse i havområdet. Foto: Jason Tarleton / U.S. Navy / AP / NTB scanpix
VISTE MUSKLER: Amerikanske hangaskip avbildet i Sør-Kinahavet mandag 6. juli. Den militære tilstedeværelsen kom som et svar på Kinas varslede militærøvelse i havområdet. Foto: Jason Tarleton / U.S. Navy / AP / NTB scanpix Vis mer

Jacobsen mener det man ser er en «normal» utvikling når en stat vokser dramatisk og ønsker å utvide sin innflytelse, mens den dominerende staten i verden, USA, opplever noe tilbakegang.

- Jeg forventer en slags kald krig. Men det blir alltid et definisjonsspørsmål. Jeg liker bedre begrepet stormaktsrivalisering, fordi det pågår konflikter på veldig mange områder.

I tillegg til striden om Sør-Kina-havet, er de to stormaktene også uenige om havområdet i øst. I tillegg står USA-allierte Taiwan, som Kina anser som en utbryterregion, høyt på prioriteringslista hos begge parter, sammen med rev, atoller og andre tidligere kinesiske stater i området.

- Kan bli sjøslag

Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier mener konflikten bare vil fortsette å tilspisse seg framover.

- Det vil bli en ytterligere opptrapping, og stadig mer rivalisering mellom disse to stormaktene. Vi trenger et nytt ord for kald krig, tror han.

- Det blir ikke tredje verdenskrig med atomvåpen, men en konflikt i det maritime domenet.

Tunsjø mener det han kaller «supermaktsrivaliseringen» kan vare i flere tiår, og om det blir et sjøslag, vil dette foregå i farvannene i Øst- og Sørøst-Asia.

- Det er ikke stor sannsynlighet for det, men den er større nå enn under Den kalde krigen, fordi rivaliseringen foregår i et mer dynamisk område ute til havs, sammenliknet med øst-vest-skillet på det europeiske kontinentet, sier Tunsjø.

BYGGER UT STADIG MER: President Xi Jinping om bord på en kinesisk marineflåte i Sør-Kinahavet i april. Foto: Li Gang / Xinhua / AP / NTB scanpix
BYGGER UT STADIG MER: President Xi Jinping om bord på en kinesisk marineflåte i Sør-Kinahavet i april. Foto: Li Gang / Xinhua / AP / NTB scanpix Vis mer

- Enormt tap

I tillegg til rollen som selvutnevnt beskytter for regler om fri ferdsel, er det også av egne interesser i spill for amerikanerne.

- Fra USA sin side er Kina et gedigent sikkerhetsproblem i framtida. Kinesisk kontroll vil være et enormt tap for amerikanerne, forteller Jacobsen.

Med kinesisk dominans i Sør-Kina-havet vil det også være risikofylt for amerikanske fartøy å entre havområdet både u lufta og til vanns. Og truslene har allerede kommet amerikanernes vei.

EN ANNEN TONE: USAs utenriksminister Mike Pompeo avbildet med president Xi Jinping under et besøk til Bejing i juni 2018. Litt over to år senere er forholdet mellom de to stormaktene stadig mer iskaldt. Foto: Andy Wong / REUTERS / NTB scanpix
EN ANNEN TONE: USAs utenriksminister Mike Pompeo avbildet med president Xi Jinping under et besøk til Bejing i juni 2018. Litt over to år senere er forholdet mellom de to stormaktene stadig mer iskaldt. Foto: Andy Wong / REUTERS / NTB scanpix Vis mer

- De får beskjed om å pelle seg ut eller ta konsekvensene. Kineserne kommer altså med implisitte militære trusler. Det spillet kommer nok til å øke framover, sier NTNU-professoren.

Jacobsen mener imidlertid at spillet kommer til å dreie seg om mer enn verbale angrep mellom øst og vest, og at det største problemet i konflikten er om en av partene går for langt.

- Det vil antakelig bli økt militær tilstedeværelse fra amerikanerne, med den risikoen det innebærer. Kineserne vil nok på sin side fortsette de små stegene med utbygging og trusler. Det er ingen grunn til å forvente at forholdet skal normalisere seg.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!