Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forventningsgapet

Folk får aldri nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når kommunedagene i Molde åpner i dag, legges det fram en rapport med et innhold mange av de 850 deltakerne vil nikke gjenkjennende til.

Folket forventer mer enn de får. Det er selve oppskriften på Frps suksess fra et lite syteparti til et stort. Partisekretær Martin Kolberg i Ap vil for lengst ha forstått at dette forventningsgapet, altså misforholdet mellom hva folk flest forventer å få av offentlige tjenester og det de faktisk får, er selve Frp-koden. For hva har ikke den faktureringskyndige leverandør av rapporten, PricewaterhouseCoopers, funnet? At om lag halvparten av de spurte i et representativt utvalg svarer at de har høyere forventninger til offentlige tjenester enn det eksempelvis norske kommuner klarer å innfri.

Riktignok varierer misnøyen. Nesten 80 prosent av befolkningen svarer at barnehagetjenestene tilfredsstiller de forventningene de har. Motsatt er tilfellet med folkets forhold til eldreomsorgen. Der opplever et stort flertall et gap mellom virkeligheten de helst skulle sett og den de ser. Vi skal ikke lenger tilbake enn forrige ukes nyhet om 97-åringen i Ballangen kommune for å forstå at det lett kan oppstå mismatch mellom håp og tro. Hun måtte som kjent via riksnyhetene for å få sin rettmessige sykehjemsplass.

Utøvende analysebyrå, TNS Gallup, har interessant nok, skilt respondentene inn i to grupper: De som generelt mener tjenestene svarer til det de venter seg, og de som opplever gapet. Og når man bryter ned på bestemte velferdsområder, gir det interessante funn, som for eksempel at blant dem som generelt sett er fornøyd, er likevel så mange som 50 prosent misfornøyd med eldreomsorgen. Og selv blant dem som er misfornøyd med tingenes tilstand, er nesten 80 prosent fornøyd med barnehagetilbudet. Synet på tjenester henger til en viss grad sammen med respondentenes politiske holdninger, heter det i rapporten. Og ikke uventet er det Frp-sympatisører som er mest kritiske.

Av rapporten går det dessuten fram at de som har benyttet seg av tjenestene er mer tilfredse enn de som ikke har gjort det. Altså, de som vet hva de snakker om, klager mindre enn de som ikke vet hva de snakker om. Også det har vi sett utallige eksempler på i medienes reportasjer fra ulike velferdstilbud. De som bor på sykehjem er stort sett mer fornøyd enn de pårørende. De syke som blir behandlet for lidelser på sykehus er som regel mer tilfredse enn leder i Stortingets sosialkomité.

Akkurat som forventningene foran årets lønnsoppgjør stiger i takt med langvarig høykonjunktur, stiger også folks forventninger om offentlige tjenester i perioder med økende personlig velstand og økonomisk vekst. Det skyldes ifølge rapporten at vi har en tendens til å betrakte fortida som mindre tilfredsstillende enn den egentlig var og forventer at framtida skal bli lysere enn det er realistisk å tro. Nettopp fordi forventningsgapet er et relativt begrep, en tøyelig strikk, fins knapt den politiker eller regime eller leverandør som er i stand til å fjerne det. Vi sier i stedet som stemmen i Londons undergrunnsbaner: «Mind the gap». Folkets misnøye er en evig og fornybar ressurs.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media