Forvirring om EU-utvidelse

Brussel (NTB-Per Christensen): EU vil til våren innlede forhandlinger om medlemskap med seks land, mens 11 banker på og vil inn. Samtidig vil det bli staket ut en kurs for Tyrkia med sikte på medlemskap en gang i framtiden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er det sannsynlige resultatet av det historiske toppmøtet i Luxembourg fredag og lørdag, et møte som definitivt ikke har fått noen harmonisk opptakt. Det har vært krangel og uklarhet helt til det siste.

Posisjonene har hardnet til utover høsten, med Sverige og Danmark som ensomme pådrivere for en felles forhandlingstart for alle søkerne. De to nordiske medlemslandene har på alle nivåer i EU-systemet kjempet for å sikre at de tre baltiske landene blir behandlet likt i starten og at det ikke skal skapes nye skillelinjer, nå når jernteppet omsider er borte.

Seedet gruppe

Men alt tyder på at bare Estland kommer i den seedede gruppen sammen med de fire mest demokratiske og markedsorienterte landene i øst: Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovenia. Kypros er det sjette landet, et resultat av en gresk utpresningsmanøver for et par år siden.

Det kompromisset som avtegner seg, innebærer at EU i mars neste år samler alle 11 kandidatland for å markere starten på en gjennomgang av deres evne til å leve opp til unionens felles lovverk, den såkalte «acquis communautaire» på rundt 70.000 sider.

Deretter vil det bli innledet reelle forhandlinger med de seks Europa-kommisjonen har utpekt som de best kvalifiserte. En slikt kunstgrep gir en skinn av fellesstart ved at «prosessen» innledes samtidig for alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan rykke opp

Kommisjonen og tunge medlemsland som Tyskland, Frankrike og Storbritannia kan trolig kjøpe denne løsningen, dersom den ikke sinker forhandlingene med tetgruppen.

De fem håpefulle som er plassert i annen rekke - Latvia, Litauen, Romania, Bulgaria og Slovakia - blir av EU tilbudt årlig gjennomgang av tilpasningsarbeidet, med mulighet til å rykke opp i første pulje når kravene innfris, og mer penger.

Til tross for ueniget om strategien, står EU overfor en historisk utvidelse, på samme måte som NATO, og med tre av de samme landene. I 1999 vil NATO telle 19 land, og rundt år 2003 vil EU ha 20 medlemmer og kanskje flere.

Men før den tid må tunge deler av EU-strukturen gjennomgå grunnleggende endringer: Landbrukspolitikken, regionalfondene og det institusjonelle maskineriet, med blant annet stemmeregler og maktfordeling mellom store og små land.

Problemet Tyrkia

De kommende forhandlingene med Kypros gjør at EU må få orden på sitt forhold til Tyrkia som søkte om medlemskap i 1987, men som fortsatt ikke blir sett på som stueren kandidat.

Et ustabilt demokrati, systematiske brudd på menneskerettighetene og en hang til kanonbåtdiplomati i Egeerhavet holder skepsisen levende. EU-landene vil ikke ha en delt øy, stadig på randen av væpnet konflikt, i sin midte.

Tyrkerne har de siste månedene gått offensivt til verks i EU og nærmest forlangt å få vite hvorfor de ikke kommer i samme kategori som de 11 aksepterte søkerlandene. EUs svar blir trolig å innby Tyrkia til et nytt forum, Den europeiske konferanse, der kandidatland fra første og annen pulje en gang i året skal møte EU for å drøfte spørsmål av felles interesse.

Ytterst vagt

Hele planen er imidlertid ytterst vag og flytende, og flere EU-land betegner opplegget som konstruert og meningsløst. Hellas sier blankt nei, dersom tyrkisk i konferansen er ment å skulle munne ut i medlemskap.

Men presset for å gjøre noe mer enn å avspise Tyrkia med snakk i ytterligere ti år er stort. Det blir etter alt å dømme funnet formuleringer som peker i retning av et framtidig medlemskap, dog uten at noe konkret årstall nevnes. Tyrkia skal nærme seg EU langs et eget spor, adskilt fra de øvrige 11 søkerlandene.

Toppmøtet vil også forsøke å snekre sammen et kompromiss i det betente spørsmålet om hvem som skal få delta i et uformelt ØMU-forum som skal opprettes på siden av det formelle finansministermøtet.

Dette vil ØMU-landene ha for seg selv for å drøfte forhold som bare angår de som har valgt å bli med i den økonomiske og monetære unionen, men de fire utenforlandene - Sverige, Danmark, Storbritannia og Hellas - protesterer høylydt og snakker om splittelse i EU og undergraving av de besluttende organer.