- Det er ikke grunnlag for å hevde at den høye lønnsveksten gir prisinflasjon, sier Høien. Etter over fire år i hovedstyret i Norges Bank, gikk han i forrige uke av og overlot plassen til Elisabeth Hunter, Carl I. Hagens stedatter. I går satte hovedstyret opp renta fordi man fryktet at inflasjonen ville stige over målet på 2,5 prosent på grunn av de høye lønnstilleggene i år.

Feil fokus

- Norges Banks beslutning i dag om å heve renta med 0,5 prosentpoeng er prisen vi må betale for dyre lønnsoppgjør, skrev finansminister Per-Kristian Foss i en pressemelding få minutter etter at rentehoppet var blitt kjent.

- Det er søkt å fokusere så sterkt på lønnsutviklingen som årsak til inflasjon. Det finnes ikke noe empirisk og teoretisk belegg for et slikt fokus.

Inflasjon er et monetært fenomen - som vil si at det har å gjøre med veksten i pengemengden - som til sjuende og sist er kontrollert av Norges Bank. Jeg også er selvsagt bekymret for den kraftige lønnsveksten vi har hatt i år, men det er fordi en for høy lønnsvekst vil øke ledigheten og skyve flere ut av arbeidsmarkedet, sier Høien, som selv er daglig leder for et programvarefirma.

- Du er klar over at dette er stikk i strid med det Norges Bank hevdet i går?

- Jeg ønsker på ingen måte å rette skytset mot Norges Bank. De setter renta der de mener den må være for å holde inflasjonen på 2,5 prosent.

- Foreldet latin

Dette at lønnsøkning forårsaker prisstigning, hevdes jo av nesten hele det sosialøkonomiske miljøet i Norge. Det er god latin i Norge å hevde dette, men det er foreldet og feil latin. Blindern-latin, sier Høien.

- De er stort sett alle utdannet på Blindern, med liten kontaktflate mot internasjonal makroøkonomisk forskning og tenkning. Det som har sildret ned som økonomiske «sannheter» i Norge, er ikke det samme som i utlandet, sier Høien, som selv er magister i sosialøkonomi.