Fossile tankebaner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

StatoilHydro har kjøpt 16 lisenser i Tsjuktsjerhavet utenfor Alaska for å lete etter olje. Flere andre store oljeselskaper har også kjøpt blokker. Området er islagt mellom seks og ni måneder av året og er blant verdens mest sårbare havområder. Oljeleting vil true både dyre- og fuglelivet i dette området hvor bl.a. 10 prosent av verdens isbjørnbestand holder til, ifølge USAs største miljøvernorganisasjon, Sierra Club. Organisasjonen protesterer kraftig mot planene og har fått med seg flere topp-politikere, bl.a. tidligere presidentkandidat for demokratene, John Kerry. Sierra Club ber den norske regjeringen gripe inn og stoppe StatoilHydros planer i området. Det samme gjør norske miljøorganisasjoner.

Halvparten av investeringene til daværende Statoil ble i 2006 foretatt i utlandet. Engasjementet utenfor Alaska er et nytt eksempel på hvordan StatoilHydro rykker fram på bred front internasjonalt for å finne nye fossile kilder etter hvert som oljeeventyret på norsk sokkel går mot slutten. Denne framrykningen skjer dels i værharde områder i arktiske farvann, og dels i land som utmerker seg ved sin korrupsjonskultur og sine massive brudd på elementære menneskerettigheter. I kraft av sin dominans på norsk sokkel og sine betydelige oljeutvinningsprosjekter i utlandet er StatoilHydro i ferd med å bli en større internasjonal klimaaktør enn den norske stat.

StatoilHydro er et kommersielt børsnotert selskap som ikke skal drives fra regjeringskontorene i Oslo, selv om den norske stat er majoritetseier. Ikke desto mindre er det bekymringsfullt å registrere hvordan selskapet synes å være fastlåst i fossile tankebaner. Det vil i økende grad være et problem for troverdigheten i norsk klimapolitikk. Selskapet British Petroleum, BP kjører nå en kampanje hvor BP står for Beyond Petroleum, bortenfor oljen. Det er en utfordring også StatoilHydro burde være mer opptatt av.