Fotball med EU-smak

Hele Tyrkia var i ekstase om kvelden 17. mai. Fotballaget Galatasaray hadde skrevet historie etter å ha slått Arsenal i finalen i UEFA-cupen i København. Men dette dreier seg ikke bare om fotball. Seieren har gitt tyrkerne en ny sjøltillit, både på det sportslige, politiske og emosjonelle planet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Galatasaray er mitt lag. Den dagen klubben vant UEFA-cupen var den lykkeligste i mitt liv. Da følte jeg meg som en europeer. Hvis noen i Europa heretter hevder at vi tyrkere ikke er ekte europeere, kan vi bare vise til seieren i UEFA-cupen,» sa en ung kvinnelig tyrkisk journalist til meg for noen dager siden. Og hun la til: «I Tyrkia kommer folk seg ofte opp ved hjelp av korrupsjon eller på grunn av tilfeldigheter. Galatasaray-seieren er et bevis på at det nytter å komme seg til topps takket være felles innsats og hard jobbing.»

  • Fotballklubben Galatasaray ble stiftet i 1905. Blant grunnleggerne var utenlandske lærere og misjonærer. Klubben har alltid hatt blikket mot Europa. Journalisten Clay Chandler i den amerikanske avisa The Washington Post skriver at blant dagens tilhengere er det mange som ønsker at Tyrkia skal gjøre alt som er mulig for å heve de økonomiske, politiske og sosiale standardene. Målet er naturligvis EU-medlemskap.
  • «Hvis vi kan slå så mange europeiske lag på fotballbanen, kan vi bli like gode som resten av Europa når det gjelder demokrati og menneskerettigheter også,» sa en tyrkisk radiokommentator dagen etter seieren i UEFA-cupen. Mange av hans landsmenn var enige i det. Tyrkerne har begynt å få troen på seg sjøl.
  • Nok en gang viser det seg at idrett har betydning i politikken. Da Iran slo ut Australia og kvalifiserte seg til fotball-VM i desember 1997, gikk iranerne mann av huse for å feire seieren. De religiøse myndighetene forbød kvinner å stille opp på fotballstadionet Azadi i Teheran for å feire de hjemvendte heltene, men flere tusen kvinner trosset forbudet. Presteskapet måtte bare strekke våpen, vel vitende om at fotball akkurat da var langt viktigere enn islam. Fotballtriumfen betydde også mye for utviklingen av de moderate kreftene i Iran og i forholdet til USA. USA og Iran spilte i samme pulje under VM i Frankrike i 1998.
  • Også i Tyrkia er det de liberale og reformvennlige som nå er på offensiven. Fotballseieren kom nesten samtidig med at Ahmet Necdet Sezer ble innsatt som Tyrkias tiende president. Sezer, en tidligere dommer, er kjent å være meget reformvennlig. I sin tiltredelsestale sa han at Tyrkia må gjøre slutt på den praksisen som får landet til likne på en politistat. Selv om mange tviler på at den nye presidenten alene kan hamle opp med Tyrkias mektige militær- og politiapparat, kan valget av Sezer få stor betydning.
  • Bülent Ecevit kommer til Norge på et tidspunkt hvor forholdet mellom de to land er bedre enn på mange år. At EU myket opp relasjonene til Tyrkia i fjor, fikk også innvirkning på Norge. Bondevik-regjeringens beslutning i desember om å tillate at Tyrkia likevel skulle få kjøpe Penguin-raketter fra Norge, ble meget godt mottatt i Ankara. Blant norske menneskerettighetsaktivister var det ikke like populært.
  • «Det tyrkerne vet om Norge er at det er et rikt land, der folk bare er opptatt av menneskerettigheter,» sier en tyrkisk journalist på norgesbesøk. Så enkelt er det vel ikke. Men tyrkiske myndigheter vet at de må skjerpe seg om det skal bli noe EU-medlemskap.
  • Mange tyrkere innser at det kan ta mange år før Tyrkia blir medlem av EU. Både når det gjelder politikk, økonomi og menneskerettigheter er veien lang. Men det gjelder å komme i gang med moderniseringen og liberaliseringen så fort som mulig. At den tyrkiske nasjonalforsamlingen i slutten av mai offentliggjorde seks rapporter om omfattende tortur ved politistasjoner og fengsler, er positivt. Så får vi se om dette fører til at det også blir slutt på torturen.