Fotfulgte sønnen

«Din 16 år gamle sønn er pågrepet for ran og trusler,» sa politibetjenten i telefonen. Da tok den 42 år gamle Oslo-mannen seg fri i ett år for å fotfølge sin kriminelle sønn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den 42 år gamle faren står utenfor Tinghuset i Oslo med domspapirer fra Oslo tingrett. 4. september ble sønnen, som nå er 17 år, kjent skyldig i ran og trusler.

- Alt skjedde så fort. En dag gikk det opp for meg at min sønn hadde begått kriminelle handlinger, sier faren, som vil være anonym av hensyn til sønnen.

Han tok fri fra jobben i ett år for å følge opp sønnen.

- Jeg var altfor mye borte fra hjemmet. Jeg jobbet mye, og jeg jobbet seint. I dag angrer jeg på det, forteller faren til Dagbladet.

RAN MED PISTOL: Faren hadde sine mistanker allerede før politiet ringte seint i august i fjor.

- De fortalte meg at han var siktet for å ha begått et ran. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi tro at det var sant. Det slo ned som ei bombe - og jeg følte meg totalt maktesløs, sier faren.

Mandag 27. august i fjor, ca. klokka 10.30, stormet to unge og maskerte menn inn i en dagligvareforretning på Grorud i Oslo. De rettet en pistol mot en kvinnelig ansatt. Seinere viste det seg at pistolen ikke var ekte.

- Jeg ble slått i bakken og truet med en øks. Det er det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg har fått psykiske problemer i ettertid og har flyttet fra Oslo, sier kvinnen til Dagbladet.

Faren fikk etter hvert vite at sønnen også hadde begått andre kriminelle handlinger.

Dommen er et dokument over hva sønnen foretok seg våren og sommeren 2001. Han var den yngste av de fire tiltalte, og ble dømt til 300 dagers samfunnstjeneste for butikkranet, ran av ungdommer og knivbruk.

FORFULGTE SØNNEN: - Jeg er sjeleglad for at min sønn ikke ble puttet i fengsel. Her ville han kanskje fått et forhold til kriminelle og blitt påvirket av dem, sier faren.

- Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre da jeg fikk vite om hans handlinger. Jeg måtte bare på en eller annen måte prøve å komme nærmere inn på ham, få kontakt med ham igjen. Være der for ham. Så jeg bestemte meg for å ta meg fri fra jobben i ett år.

- Hva gjorde du da?

- Jeg fulgte etter sønnen min i skjul for å finne ut hvilke venner han hadde, men jeg var veldig forsiktig med ikke å provosere. Blant annet både kjørte og hentet jeg ham på trening, men først og fremst prøvde jeg å snakke ordentlig med sønnen min. Det hjelper ikke å bruke makt, og man må ta det steg for steg, fortsetter faren.

Han sier at sønnen ble veldig irritert i begynnelsen, men etter hvert forsto at han ikke hadde noe valg.

- Du klarer ikke å forandre sønnen din dersom du blir sint og framsetter ultimatum. Jeg måtte vise ham hva som er riktig, og jeg måtte skissere hvilke alternativer han hadde dersom han ikke hørte på meg. Jeg fortalte blant annet at han kunne havne på en ungdomsanstalt, sier faren.

KONTAKT MED POLITIET: Faren forteller med rolig stemme om det turbulente året. Han har prøvd å holde det som skjedde, hemmelig for andre deler av familien. Faren sier han har hatt tett kontakt med politiet, krimi-nalomsorgen og barnevernet.

- Jeg kontaktet dem for å få råd. Jeg sa rett ut at jeg trengte hjelp. Jeg har samarbeidet tett med dem, men når alt kommer til alt er det jo foreldrene som er de beste til å hjelpe, fortsetter faren.

- Jeg måtte få ham til å kutte ut vennene. Det er umulig å gardere seg mot at din sønn eller datter blir kriminell - uansett hvor man bor og kommer fra. Min sønn havnet i et miljø med eldre gutter, der man skulle tøffe seg for hverandre, sier faren.

Sønnen har nå begynt på skole, og ifølge faren er han innstilt på å starte med blanke ark.

- Jeg skal følge ham tett i tida som kommer. Han har fått frihet, men innenfor en viss grense. Han vil bare legge alt dette bak seg, sier faren.

FEIGE HANDLINGER: Ved straffeutmålingen legger Oslo tingrett til grunn at det «av allmennpreventive grunner er nødvendig å reagere strengt overfor ran. Det gjelder også hvor det dreier seg om ran overfor unge mennesker, noe som kan synes å være lettvint og forbundet med liten risiko. Mange vil kalle dette feige handlinger,» skriver dommerne.

I dommen kommer det også fram at en rekke av ofrene har fått store problemer i ettertid:

«Av de ungdommene som er omhandlet som ransoffer i denne saken, er det flere som har forklart at de har blitt svært skremt og at de har hatt problemer med å være ute etter mørkets frembrudd.»

17-åringen gjennomgikk en såkalt personundersøkelse i desember 2001.

«Det er i undersøkelsen vist til at man mener at det kan registreres en merkbar endring til det bedre i NNs (17-åringen) adferd. Han samarbeidet på det tidspunkt med barnevernet og holdt inngåtte avtaler. Personundersøkers inntrykk var at NN (17-åringen) var ukritisk i sitt valg av venner, men at han var klar over at han måtte ta sin straff, men evnet å rette blikket fremover, blant annet ved ønsket om å fullføre en utdannelse.»

STORE KONSEKVENSER: Et sted i Sør-Norge sitter den kvinnelige butikkansatte. Hun sier til Dagbladet at det er fint dersom faren har klart å få sønnen til å begynne et nytt liv.

- Det er vel og bra at dette skjer nå, men for meg er det for seint. Handlingene fikk store konsekvenser for meg. For meg virker det som om gjerningspersonene blir tatt vare på, mens ingen tenker på ofrene. Vi blir helt glemt. Jeg trengte oppfølging og hjelp, men måtte søke det selv. Jeg hadde et håp om at guttene skulle få strengere straff. Jeg synes også det er dårlig at ofrene i denne saken ikke blir informert om dommen, men er nødt til å lese om den i Dagbladet, sier kvinnen.

Kvinnen forteller at hun stadig tenker tilbake på augustdagen i fjor.

Halvparten gjengangere

Økning: Statistikken fra landets største politidistrikt, Oslo, viser en markert økning av førstegangskriminelle under 18 år. I 1998 ble det registrert 792 førstegangskriminelle, mot 839 i 2001.

Gjengangere: I fjor begikk 420 av disse, altså halvparten, nye kriminelle handlinger. 376 - eller 44 prosent - ble definert som gjengangere. I 1998 ble 17 prosent definert som gjengangere. En gjenganger er registrert med flere enn to forbrytelser på forskjellig tidspunkt.

Tilbakefall: 1998 begikk 25 prosent av førstegangsforbryterne nye kriminelle handlinger. I 2001 fikk hele 50 prosent tilbakefall.

Begynte tidlig: En rapport fra Oslo politidistrikt viser at mange av dem som begår alvorlig kriminalitet, begynte virksomheten i ungdomsåra. Analysen konkluderer med at stadig flere av dem som begår lovbrudd én gang, synes å fortsette en kriminell løpebane.

- Det er helt forferdelig at gjerningsmennene bare blir yngre og yngre. Jeg tror foreldrene må følge opp ungene sine bedre. Det er skremmende å tenke på at unge mennesker er i stand til å utføre slike grove handlinger. Ranet mot butikken ble utført på en svært profesjonell måte. De var maskerte og visste tydelig hvordan de skulle oppføre seg. Jeg kan aldri tilgi guttene som gjorde dette mot meg, uansett hvor unge de er, sier kvinnen.

TRENGTE KJÆRLIGHET: Faren sitter lett framoverbøyd over bordet.

- Hvordan fikk du mistanke?

- Jeg så at han begynte å bruke dop. Han kom seint hjem og var sløv.

- Har du råd til andre foreldre?

- Man må snakke med sønnen eller datteren sin. Være der som en god venn, bruke tid på barna sine. Det viktigste er å ikke skyve barnet fra deg, men likevel sette grenser så lenge han eller hun bor hjemme. Jeg gjorde den store tabben at jeg jobbet mye for å forsørge familien. Jeg så lite til sønnen min. Han trengte kjærlighet, og han trengte å se at jeg bryr meg om ham.

- Hva tror du hadde skjedd dersom du ikke hadde gjort noe?

- Da hadde samfunnet fått en vane-kriminell. Fengselsstraff hadde ikke hjulpet. Han må lære av det som har skjedd, og da må vi foreldrene gjøre en innsats. Det siste året har det ikke gått én eneste dag uten at jeg har tenkt på å få ham på beina igjen.

TOK SEG FRI: - Jeg kunne ikke i min villeste fantasi tro at han var kriminell, sier faren til en nå 17 år gammel gutt.