MORALSKE VOKTERE: Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU, mener Norge henger etter i bioteknologiske spørsmål fordi Stortinget er opptatt av å være moralske voktere. Her sammen med nestleder i AUF, Ina Libak, som står på AUFs vedtak om å forby surrogati. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MORALSKE VOKTERE: Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU, mener Norge henger etter i bioteknologiske spørsmål fordi Stortinget er opptatt av å være moralske voktere. Her sammen med nestleder i AUF, Ina Libak, som står på AUFs vedtak om å forby surrogati. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

SURROGATI-DEBATTEN:

FpU-formannen utfordrer egen regjering om surrogati

Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU, mener vi trenger et nytt lovverk innenfor bioteknologi.

- Regjeringen må snarest komme opp med en utredning om surrogati, lyder Svendsruds oppfordring til sine egne.

Han viser er til undersøkelsen Respons utførte for Norske Kvinners Sanitetsforening. Resultatene ble publisert i Dagbladet i forrige uke.

- At nesten halvparten av befolkningen er positive til surrogati er for meg ikke overraskende. Befolkningen er mer liberale enn de politiske partiene, og det bør partiene ta inn over seg. Surrogati bør bli lovlig i Norge, sier FpU-sjefen.

Moralvoktere

Han mener Norge henger etter i bioteknologiske spørsmål fordi Stortinget er opptatt av å være moralske voktere.

- I stedet burde stortingsrepresentantene sørge for et bioteknologisk lovverk som i større grad samsvarer med den teknologiske utviklingen, og ikke minst med hva en større andel av befolkningen anser som riktig å tillate, sier Bjørn-Kristian Svendsrud

Overmodent

- Jeg vil gi ros til generalsekretæren i NKS, Grete Herlofsen for å løfte debatten og åpne et politisk stridstema som er overmodent for å få en revurdering. Hun er veldig modig og framoverlent, sier FpU-lederen.

- At vi gjennom så mange år har hatt et lovverk som har tillatt sæddonasjon og ikke eggdonasjon er først og fremst kjønnsdiskriminerende, men det er også et eksempel på et lovverk som skriker etter fornyelse.

- Spørsmålet om hva som er rett og galt for den enkelte må i større grad overlates til hver enkelt. Det er ikke min oppgave som politiker å dømme mennesker for hvilke valg de tar for sin egen familieforøkelse, sier han.

Etterlyser reform

Svendsrud tar til orde for en bioteknologisk reform.

- Som tillater eggdonasjon og assistert befruktning for enslige og surrogati. Gjennom et godt regulert lovverk kan vi ivareta barnets beste og både surrogater og donorers helse.

- Surrogati skjer allerede, uavhengig av hva norske politikere måtte mene. Men hvorvidt surrogati for norske foreldre går bra eller ikke er i dag overlatt til tilfeldighetene. Ufrivillig barnløse reiser til utlandet, og inngår en avtale med en surrogatmor, sier FpU-formannen.

Barnets rettigheter

Bjørn-Kristian Svendsrud er opptatt av at vi trenger et lovverk som sikrer barnets rettigheter til de nye foreldrene når barnet ankommer Norge, og surrogatmoren er avhengig av sitt eget lands lovverk for om helsen blir ivaretatt.

- Dersom vi tillater surrogati i Norge vil vi i større grad kunne ivareta surrogatmorens helse, og sikre at barnets rettigheter til foreldrene er lik som for alle andre barn.

- Vi kan også sikre barnets rett til å vite om sitt biologiske opphav, det kan vi ikke dersom lovverket forbyr surrogati i Norge, sier Svendsrud.

AUF: - Helliger ikke middelet

Ina Libak, nestleder i AUF, sier til Dagbladet at det for AUF er et mål å la flere få bli foreldre.

- Vi må jobbe internasjonalt for å la flere likekjønnede par adoptere og sikre bedre oppfølging av fosterforeldre så dette er en ordning flere kan føle seg trygge på.

- Men selv om målet er at flere skal kunne bli foreldre, helliger ikke det alle midler. Vi mener grensen går ved surrogati, fordi det åpner for å signere kontrakt om noe så stort og komplekst som å bære fram et barn, sier Libak.

Sårbar situasjon

Hun påpeker at en fødsel kan gi skader som varer livet ut.

- Og i verste fall, selv om dette er sjelden i Norge, dødsfall. Hvem har ansvar hvis dette skjer? Som surrogatmor er du i en veldig sårbar situasjon. Kroppen din skal gjennom en enorm påkjenning, men rettighetene ligger hos noen andre.

- En vanskelig situasjon er for eksempel hvis surrogatmoren blir så knyttet til barnet hun bærer at hun angrer på avtalen, men kontrakten er skrevet. Da står hun i praksis uten rettigheter, sier Ina Libak.

Sette grenser

AUF-nestlederen stiller spørsmål om altruistisk surrogati er et bedre alternativ. Pg svarer selv:

- Ved ikke-kommersiell surrogati er det ikke lov å betale en surrogatmor for å bære fram et barn, men vi har ingen sikkerhet for at det ikke vil være penger under bordet eller et stort press på surrogatmoren.

- Hvis ei søster spør deg om du kan bære fram barnet hennes fordi hun ikke kan selv, vil det ikke være så enkelt som å bare svare ja eller nei. Så enkle er ikke vi mennesker, så enkle er ikke relasjonene våre. Da er det storsamfunnet sin oppgave å sette en grense; så du slipper å si nei fordi du slipper å få spørsmålet, sier Ina Libak.

Dilemmaet

Hun ser dilemmaet med at man i dag kan reise til utlandet å få surrogatbarn kommersielt selv om vi vet det kan være farligere for surrogatmødrene.

- Men da må man like mye se på mulighetene for å stramme inn på surrogati i utlandet som å åpne for surrogati i Norge. Kvinner i Norge skal ikke måtte være surrogatmødre fordi mange i dag gjennomfører surrogati i utlandet, sier AUF-nestlederen.