INGEN KLIMAVERSTINGER KASTET UT: To år etter klimakriteriet ble innført har Oljefondet, her ved finansminister Siv Jensen, oljefond-sjef Yngve Slyngstad og sentralbanksjef Øystein Olsen, har foreløpig ikke ekskludert ett eneste selskap på bakgrunn av uakseptable utslipp av klimagasser. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
INGEN KLIMAVERSTINGER KASTET UT: To år etter klimakriteriet ble innført har Oljefondet, her ved finansminister Siv Jensen, oljefond-sjef Yngve Slyngstad og sentralbanksjef Øystein Olsen, har foreløpig ikke ekskludert ett eneste selskap på bakgrunn av uakseptable utslipp av klimagasser. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Fra 2016 skulle «klimaverstinger» lukes ut av Oljefondet. Ingen er kastet ut

- På grensen til respektløst, sier Framtiden i våre hender.

Fra og med 2016 fikk Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, en ny regel å forholde seg til: Nordmenns felles sparepenger skulle ikke lenger være investert i «klimaverstinger».

Dersom det var en «uakseptabel risiko» for at et selskap gjennom «handlinger eller unnlatelser» i «uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser», skulle selskapet enten settes til observasjon eller kastes ut av Oljefondet.

Etter to år er antallet «klimaverstinger» som er kastet ut av fondet eller satt til observasjon, null. Altså ingen.

Det til tross for at fondets etikkråd har kommet med minst tre tilrådninger om selskaper som bør observeres eller kastes ut, med klimakriteriet som begrunnelse. Hvilke selskaper det dreier seg om er hemmelig fram til Norges Bank har tatt en avgjørelse.

Stål, sement og kull

I Etikkrådets årsrapport fra 2017 kommer det fram at de har sett på selskaper i sektorer der «de samlede utslippene er store», i tillegg til «noen typer oljeutvinning». I 2018, skriver Etikkrådet, vil de særlig se på selskaper som produserer stål, sement og kullkraft.

De første klimatilrådningene ble oversendt Norges Bank i mai og juni 2017. At det går over et år uten at Norges Bank tar en avgjørelse om tilrådninger fra Etikkrådet er ikke unikt, men det går som oftest raskere.

Egil Matsen, visesentralbanksjef i Norges Bank, sier til Dagbladet at det er to årsaker til at det har tatt tid. Den første er at klimakriteriet er nytt, og de første beslutningene vil dermed legge føringer for saker som kommer.

- Da har vi et ekstra ansvar for å gjøre grundige vurderinger, sier han.

Den andre grunnen, forklarer Matsen, er at verken Stortinget, Finansdepartementet, eller utvalget som først utredet et klimakriterium, har gitt en særlig presis beskrivelse av hvordan det skal tolkes.

Foreløpig, sier Matsen, er det heller ikke mye internasjonal praksis på området.

Hva er «uakseptabelt»?

Å finne ut av hvilke selskaper som kan utelukkes fra Oljefondet kan være komplisert prosess. Noen av fondets retningslinjer har klare grenser, som at selskaper som produserer tobakk eller atomvåpen skal kastes ut.

Andre, som det mye omtalte «kullkriteriet», er vanskeligere. Der må det, noe forenklet, gjøres en vurdering av om mer enn 30 prosent av selskapets virksomhet dreier seg om kull eller ikke.

Men i Klimakriteriet finnes det ikke engang et tall å forholde seg til.

Grensen er selskaper som har «uakseptable» utslipp av klimagasser, men hva som er «uakseptabelt» ble ikke klart definert da Stortinget vedtok kriteriet i 2015. Det har gjort klimakriteriet utfordrende både for Etikkrådet og Norges Bank.

- Vi ber om forståelse for at vi må bruke en del ressurser og tid på å gi en fortolkning av dette, sier Matsen.

- Når det gjelder selskapers håndtering av klimagassutslipp, finnes det få presise normer og standarder som sier noe om hva som er uakseptabelt. Vi har jobbet med dette hele tiden etter at vi fikk kriteriet, og vi gjør det i samarbeid med Etikkrådet for å finne en god måte å ramme inn kriteriet på.

TRENGER TID: Visesentralbanksjef Egil Matsen sier at Norges Bank fortsatt jobber med å finne ut av hvordan klimakriteriet best mulig kan tas i bruk. - Dette er ikke veldig enkelt, sier han. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TRENGER TID: Visesentralbanksjef Egil Matsen sier at Norges Bank fortsatt jobber med å finne ut av hvordan klimakriteriet best mulig kan tas i bruk. - Dette er ikke veldig enkelt, sier han. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Ikke veldig enkelt

I et brev fra mai i år ba Norges Bank om at Etikkrådet kom med en «utvidet vurdering» av hva de legger til grunn når selskaper blir vurdert etter klimakriteriet.

I svaret skriver Etikkrådets leder, finansmannen Johan H. Andresen, at de først og fremst ser på om selskapets utslipp i seg selv er stort, og om utslippene per produsert enhet er «klart større» enn selskap det er naturlig å sammenlikne med.

Videre vurderer Etikkrådet om selskapet har «konkrete, troverdige og tidfestede planer» om å utslippskutt innen rimelig tid.

- Vi og Etikkrådet opplever det samme. Dette er ikke veldig enkelt, sier visesentralbanksjef Matsen.

- Etikkrådet inviterer til ytterligere dialog, og det er vi i ferd med å følge opp. Det er fortsatt et par problemstillinger vi må diskutere, sier han.

«Kriteriene må følges opp, og få konsekvenser.» Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV

Klimakvoter

En problemstillingene som omtales som «vanskelig» i brevet fra Etikkrådet til Norges Bank, er i hvilken grad det skal spille noen rolle om et selskap er underlagt et regime for handel med utslippskvoter eller andre reguleringer for å få ned utslipp.

Dette vil blant annet gjelde alle selskaper i EU-land.

I et brev fra Etikkrådet til Norges Bank i juni i år, skriver rådet at de tar utgangspunkt i at det er «selve utslippet» som kan gi grunnlag for utelukkelse, og at det er «vanskelig å legge avgjørende vekt på om et selskap er omfattet av et kvotehandelssystem».

Dette står i strid med en stortingsmelding fra Finansdepartementet i 2015, der det presiseres at å «ekskludere et selskap som opererer i tråd med et slikt systems retningslinjer, kan gi uheldige signaler».

Matsen sier til Dagbladet at Norges Bank mener «kvotehandelssystemer er et relevant moment».

Har ingen dato

- Det er pekt på fra departementet at det et selskap gjør i et område, kan utliknes av hva de gjør på andre områder. Men vi og Etikkrådet er helt på linje i at dette er krevende sonderinger, sier han.

Matsen kan ikke gi noen dato for når de er i mål med arbeidet, men sier at de fortsatt er i dialog med Etikkrådet om hvordan klimakriteriet best mulig kan settes i verk.

- Når styret tar tilrådningene til behandling, vil det bli behandlet og offentliggjort på vanlig måte, sier han.

«Klimasaken handler mye om tempo, og dette er elendig.» Arild Hermstad, talsperson for Miljøpartiet de Grønne

SV og MDG vil ha fortgang

Verken hos SV eller Miljøpartiet de Grønne, møter Norges Bank stor forståelse for at ingen «klimaverstinger» er ekskludert, to og et halvt år etter kriteriet ble innført.

- Det er betenkelig for hvordan kriteriet blir fulgt opp. Vi kan ikke havne i en situasjon der vi vedtar kriterier bare for å gi oss selv bedre samvittighet. Kriteriene må følges opp og få konsekvenser, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV.

Hun mener det bør være fullt mulig å identifisere selskaper som kan utelukkes fra fondet, slik klimakriteriet er formulert i dag.

- Jeg har forståelse at det kan være utfordrende, men samtidig har vi fått på plass Parisavtalen, som setter en klar retning på hvor verden skal, sier Kaski.

- Da bør det være en grei sak å se på hvor store utslipp selskaper har, om de har planer for store kutt, eller om de planlegger nye store utslippskilder framover, som ikke er i tråd med det verden ble enige om i Paris.

- Dette er elendig

Arild Hermstad, talsperson for MDG, kaller det «deprimerende» at det har tatt så lang tid.

- Klimasaken handler mye om tempo, og dette er elendig, synes jeg. Det burde være utrolig enkelt å finne selskaper som både har enorme utslipp, som tidligere har motarbeidet klimaavtaler og som fortsatt satser på gammel teknologi, sier han.

- Og de selskapene bør ut så raskt som mulig.

- Veldig viktig virkemiddel

KREVER FORTGANG: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Renate Madsen / Framtiden i våre hender
KREVER FORTGANG: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Renate Madsen / Framtiden i våre hender Vis mer

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender følger Oljefondets arbeid med klima, miljø og etikk tett.

Anja Bakken Riise, leder for organisasjonen, kaller det uforståelig at Norges Bank har brukt over et år uten å ta en avgjørelse om tilrådningene fra Etikkrådet.

- Det er på grensen til respektløst overfor Stortinget, som har bedt banken om å effektuere klimakriteriet, mener hun.

- Investorer over hele verden følger med på hva Oljefondet gjør. Klimakriteriet kan være et veldig viktig virkemiddel for å sette en norm for hva slags klimagassutslipp som er uakseptable innenfor ulike sektorer.