Fra ånd til and

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en diskusjon som dreide seg om noe helt annet, nemlig Dagbladets merkelige angrep på de planlagte «diktardagar i Lom» fordi de skal favne mer enn én dikter, har Dagboka kost seg med mitt lille ekstraspark til Eva Bratholms kortslutning om Donald og Dostojevskij. Hun presiserte torsdag sitt syn på det hun kaller «disse to kulturelle størrelser», og det uttrykket skal få stå uimotsagt.

Men siden Dagboka har åpnet for en ironisk kulturdebatt, skal jeg spøkefullt utfordre både Bratholm og andre som ynder å fortelle at alt og alle er like gyldig og nesten det samme i det utvidete kulturlandskapet: Hva med noe dypere enn identiske forbokstaver på en and og en ånd? Prøv med Elvis og Sivle! Att og fram er like langt, ut og inn er like trangt. Speilende likt. Begge har til og med skrevet om en ensom hund. Slektskapet er fastslått! Det finnes sågar et godt norsk dikt som spiller på dette. Men ingen har ennå tatt opp likheten mellom Kniksen og Nixon. Kom igjen, postmoderne kulturskribenter!