Fra Asker til ilden

Kronprinsparet skal flytte til London for å få ro til å utvikle seg som familie. De vandrer inn i et minefelt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAAKON OG METTE-MARIT er kjent som viljesterke mennesker. Derfor er det grunn til å tro at det er personlige ønsker som ligger bak planen om å flytte til London. Men har ingen rådgivere fortalt dem at dette kan bli et mediemareritt? Oppmerksomheten rundt kronprinsessens fravær under Tysklands-besøket bør få varsellampene til å blinke på Slottet. Uten engang å være til stede ble Mette-Marit en hovedperson i tysk presse og fjernsyn. Man kan le av at Tysklands største avis forlanger at «smerteprinsessen» og «engelen» Mette-Marit skal stoppe hvalfangsten. Men bare den mest naive tror at det vil stoppe der.

TYSKE MEDIERS metode ligger åpent i dagen. Medfølelsen etter forbrenningsskadene ble utnyttet maksimalt for å skape en medieprinsesse med lang brukstid. Denne blandingen av emosjonell sakkarin, omtrentlighet og alminnelig kynisme har selvfølgelig et mål. Det er å bygge opp en kongelig engel man seinere kan plukke fjørene av, hvis det er opportunt. I korthet handler det om Diana-effekten.

NORGE ER for lite og for perifert til at Mette-Marit kan ta Dianas plass i europeiske aviser og ukeblader. På den annen side er det kommersielle savnet av Diana så betydelig at nye modeller vil bli forsøkt utviklet. Den tyske interessen for Mette-Marit er en forsmak på dette. Kronprinsessens kompliserte bakgrunn og tidligere status som alenemor kan langt på vei erstatte det gullburet av glamour og sorg som mediene plasserte Diana i. Ved å flytte til paparazzifotografenes hovedstad London, legger kronprinsparet seg åpent for at disse vil invadere deres liv. Det gjør ikke saken lettere at faren til Marius visstnok flytter etter.

TYSKLANDS-EPISODEN har allerede skapt et stort marked for stoff om Haakon, Mette-Marit og Marius. Det er lett å tenke seg at også deler av britisk presse raskt vil fatte interesse for det norske kronprinsparet når det er på plass i Kensington. Hvordan det arter seg, kan paret spørre den svenske prinsessen Madeleine om. Hun vender neppe tilbake til blitzlysene i London på en stund.

DET ER KJENT i bransjen at britiske paparazzijournalister allerede er i ferd med å posisjonere seg. Derfor vil det ikke forundre meg om noen av dem allerede har innkvartert seg slik at de får utsikt til kronprinsparets London-leilighet. Å tro at det vil bli lettere å bevege seg i engelske gater enn i norske, er derfor i beste fall et fromt håp. Muligheten for å bli fotfulgt og trakassert er nok langt høyere i London enn i Asker sentrum. Selv nære omgivelser og relasjoner blir mer komplisert, ikke minst fordi britisk presse skriver sjekker med høye summer når de ser seg tjent med det.

NORSK PRESSE, denne avis inkludert, har begått overtramp når det gjelder dekningen av kongelige personer og begivenheter. Likevel har kronprinsparet en vesentlig bedre beskyttelse rundt sitt privatliv her enn de vil ha i f.eks. Storbritannia. Dette skyldes særlig to forhold. For det første er norsk presse nokså samstemt om hvor grensene for det offentlige og det private går. Norske aviser lusker ikke i buskene med skjult kamera, og de fleste av oss respekterer de ønsker kronprinsparet selv har gitt uttrykk for når det gjelder omtalen av Marius. Men like viktig er at norske medier er avhengige av vår hjemlige opinion. Lesere og seere sender meget klare signaler når de mener grenser blir overtrådt. Noe slikt gjelder imidlertid ikke for Bildzeitung eller The Sun.

HVIS DET blir skapt en industri rundt Mette-Marit under London-oppholdet, vil det utfordre norsk presseetikk. Alt materiale som anses salgbart, vil bli tilbudt norske kunder, og reportasjene vil uansett ligge tilgjengelig på Internett og i norske aviskiosker. Er det noen bransje i denne verden som er globalisert, så er det media. Spørsmålet blir da om den etiske skansen holder. Kanskje er det best om kronprinsparet velger Skaugum i Asker framfor London. Både for deres egen skyld - og for vår.