Fra Bergen til Oslo?

Med Bergljót Jónsdóttirs avgang fra Bergens- festspillene har Oslo-Filharmonien sin mulighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Man skal gripe

saken mens den ennå er varm.

Så før sjokket over Bergljot Jónsdóttirs avgang som sjef for Bergens-festspillene helt har sunket inn i en vantro kulturoffentlighet, her kommer et forslag rettet til en annen kulturinstitusjon som sitter med tomt førersete, nemlig Oslo-Filharmonien. Tilby Jónsdóttir den ledige direktørstillingen etter Anders Franzén! Det er et råd som avgis gratis, og helt fritt for konsulenter.

Det burde være en god match. Det har vært nesten taust om saken. Men Oslo-Filharmonien trenger desperat en ny direktør. Og de trenger en med kunstnerisk tyngde og vilje til å ta del i utformingen av musikalsk profil, når sjefdirigent Previn er borte, hva han er mesteparten av tida. Franzén var den først av det slaget, og han var så god at han ble kalt hjem til Stockholm, som sjef på den Kongelige Opera.

Jónsdóttir er

en leder med sterk kunstnerisk profil og ikke skuddredd når beslutninger skal tas. Og Oslo-Filharmonien har ingen tradisjon for at internt bråk på kontoret fører til at kunstnerisk sjef blir presset ut. Tvert imot er staben giret inn på å følge opp hva kunstnerisk sjef bestemmer.

Jónsdóttir etterlater seg et festspill der de som engasjeres, kunstnerne, har vært meget tilfredse, gjennomgående og hele tida. Det er avgjørende for en sjefs renommé alle steder, unntatt, åpenbart, i Bergen. Dessuten har hun satt en eksemplarisk økonomisk standard i sin sjefstid. Også det et poeng, igjen om vi ser bort fra Bergen.

Og sist, men ikke minst, hun har vist evne til å fornye Festspillenes profil. Det ville ikke vært av veien i Oslo-Filharmonien heller.

Men kan det tenkes

at hun er villig, etter hva som har skjedd i Vestlandets hovedstad? Tja. Det må i hvert fall være mulig å minne både henne og andre på at Bergens-prosessen er så farseaktig, at den ikke vil kunne gjenta seg. En arbeidskonflikt i administrasjonen har blitt søkt «løst» pr. outsourcing av styreleder Jannik Lindbæk. I stedet for å gå inn i saken ba han en utenforstående organisasjonspsykolog å telle opp hvem som var for og hvem som var mot kunstnerisk sjef, slengte flertallet på kjøttvekta og vippet Jónsdóttir ut. Men passet samtidig på å få med et lite appendiks, der det sto at Lindbæk burde fortsette.

Det finnes ingen

opplagt norsk kandidat til å overta. Og køen av gode utenlandske kandidater blir nok kort, når det bringes på det rene at jobben som sjef for Norges ledende festspill er ledig fordi en sjef med kunstneriske toppresultater og -renommé og med god økonomistyring ble sparket ut fordi det var konflikter på kontoret.

Målt mot andre europeiske festspill er dette eksotisk. For oss som gjerne drar til Bergens-festspillene, er det tragisk. For Bergens indre sirkler, der de mafiøst snakker sammen til det renner over i lokalpressen, er det en «lykkelig utgang», for å sitere Erling Gjelsvik.

Men for Oslo-Filharmonien kunne det altså bli en ny start.