Fra bil til bibel

GJØVIK (Dagbladet): «Det er med tårer i øynene, klumpen i halsen og gråten i hjertet jeg på denne måten sier takk for meg i Kolberg Motors AS.» Slik lyder første avsnitt i brevet Turid Formo nylig sendte norske motorjournalister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

30. november hadde hun sin siste dag som sekretær i den fartsfylte bilbransjen.

Kontraster

Vi sitter hos Frelsesarmeen i Bassengvegen på Gjøvik og lurer på hva som driver denne dama. Hun har et strålende humør, kvikke replikker og helt sikkert armeens lengste negler, men også en streng uniform og skrivebord med gullkantet bibel.

- Det er vel for pretensiøst å si det er et kall, men jeg har lenge tenkt på å gjøre noe mer. Jeg gir et år i første omgang. Kanskje greier jeg det ikke? Men jeg stoler på at Gud har plassert meg her, sier den ferske korpslederen.

Hun ler godt, og innrømmer at mange rundt henne ble nokså sjokkert da hun slapp nyheten om livet som ventet på Gjøvik. Byen er helt ny for henne, akkurat som jobben. Men Frelsesarmeen kjenner hun gjennom mange år med frivillig innsats.

Hun har altså valgt å si fra seg en jobb hun var glad i med langt bedre lønn enn hun får nå. Men hun slipper å bo på jobben. Også innen Frelsesarmeen øker kravene til komfort og en smule privatliv.

Julegaver

- Jeg har gått betydelig ned i lønn, men jeg får så mye annet, som ikke kan måles i penger. Følelsen av at det jeg gjør virkelig betyr noe, er mye verd for meg, sier Formo alvorlig, før hun igjen renner over av smil og latter når vi kommer inn på julegaver. Riktignok er julaften først og fremst Jesu fødselsdag for henne, men hun framstår neppe som nøktern og snusfornuftig når pakkene deles ut i kveld. Noen laster er det vel rom for i Frelsesarmeen, som er kjent for stor takhøyde.

Åndelig leder

Men øl og akevitt til juleribba er det slutt på:

- Jeg forstår godt at vi må avlegge løfte om totalavhold. Da Frelsesarmeen startet arbeidet sitt, var det i stor grad rettet mot alkoholikere, kommenterer hun.

Det er mange som trenger hjelp fra Frelsesarmeen, men uansett får de aldri penger av henne:

- Det var det første jeg lærte da jeg kom hit. Det nytter ikke å putte penger i hånda på en rusmisbruker. Derfor følger vi folk i butikken, slik at matpenger virkelig går til mat.

Det er gammelt nytt at ikke alle har det like greit når høytida nærmer seg, men det er nytt for Turid Formo å ha problemene så nært innpå livet:

- Det er nok barnefamiliene som har det aller verst. Kjøpefesten er ikke for alle.

Men Frelsesarmeen gjør i hvert fall sitt. Penger samles inn, og gaver og mat deles ut. Korpslederen må gjøre sin del av jobben. I dag blir det besøk i fengslet, der hun skal lese juleevangeliet, synge og overrekke gaver. Etterpå går turen hjem til mor i Drammen, der familien samles til tradisjonell julekveld.

- Men jeg slipper å være julenisse i år, sier Turid Formo, som er litt småskremt ved tanken på at hun er blitt åndelig veileder for Frelsesarmeens korps på Gjøvik.

NYTT BEITE: Turid Formoe trives som korpsleder, men savner liv og røre og noen å spise lunch med.
MYE Å LÆRE: Turid lover å legge seg i trening på biljardbordet som står i Frelsesarmeens lokaler.