«KALD KRIG»: Russlands president Vladimir Putin annonserte søndag at han kaster ut 755 amerikanske diplomater fra Russland. Det signaliserer igjen at han har gitt opp å gjøre Russland-venn av USAs president Donald Trump. Her fra da de to presidentene møttes under G20-møtet i Hamburg i begynnelsen av Juli. Foto: Reuters / NTB Scanpix
«KALD KRIG»: Russlands president Vladimir Putin annonserte søndag at han kaster ut 755 amerikanske diplomater fra Russland. Det signaliserer igjen at han har gitt opp å gjøre Russland-venn av USAs president Donald Trump. Her fra da de to presidentene møttes under G20-møtet i Hamburg i begynnelsen av Juli. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Fra Cubakrisa til Krimkrisa. Slik har USA og Russland skygge­bokset seg inn i en ny kald krig

«Noen ganger lurer jeg på om dette er 1962», sa Russlands statsminister i 2016 og sa det foregikk en ny kald krig. Søndag ble det enda litt kjøligere mellom Russland og Vesten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Natt til søndag 23. februar 2014 satt Russlands president Vladimir Putin i et krisemøte med sjefene for de russiske sikkerhetstjenestene.

Møtet handlet om den avsatte ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj. Putin ville ha svar på hvordan de kunne hente ut den russiskvennlige presidenten fra Ukraina, hvor et folkelig opprør hadde tvunget Janukovitsj vekk fra sjefsstolen og politisk kaos rådet.

Da møtet var ferdig i sjutida den morgenen hadde Putin også lagt andre planer.

«Vi må begynne arbeidet med å gjenforene Krim med Russland», sa Putin til sine ansatte.

Fire dager seinere dukket det opp «grønne menn» på den ukrainske halvøya Krim. Krimkrisa var et faktum, og med det et nytt bunnpunkt i forholdet mellom Vesten og Russland.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 27.02.2014 OKKUPERT: Væpnede prorussiske menn har stormet regjeringskontorene og regionforsamlingens bygning i Simferopol på Krim-halvøya i Ukraina. Video: NTB Reuters Vis mer Vis mer

Sanksjoner mot sanksjoner

Siden Vladimir Putin bestemte seg for å annektere Krim-halvøya i Ukraina i 2014, har forholdet mellom Russland Vesten vært iskaldt.

Som svar på Russlands folkerettsbrudd svarte Vesten, med USA i spissen, med kraftige økonomiske sanksjoner. Også Norge har sanksjonert mot Russland, ved å følge EUs sanksjoner.

Så svarte Russland på Vestens sanksjoner mot Krim-annekteringen med egne sanksjoner. Mat skulle blant annet ikke lenger importeres fra Vesten.

Sommeren 2015 rammet det blant annet norsk lakseeksport til Russland, som stanset.

Russlands tilsynelatende villighet til å bruke makt gjorde nabolandene skremte, og NATOs retorikk kraftigere. Retorikken ble fulgt opp av militær tilstedeværelse nærmere Russlands grenser. Russlands svar var å ruste opp på sin side av grensene.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 20.03.2014 SANKSJONER: USAs president Barack Obama truer med å innføre sanksjoner mot sentrale deler av russisk økonomi. USA innfører straffetiltak mot flere personer med tilknytning til russlands president Vladimir Putin. Video: Reuters Vis mer

Ny kald krig

- På nesten daglig basis blir vi beskrevet som den største trusselen, det være seg mot Nato, eller Europa, Amerika eller andre land, sa Dmitrij Medvedev i 2016 om forholdet mellom Russland og Vesten, ifølge BBC.

Han feide all tvil til side og sa at verden igjen var vitne til en kald krig mellom Vesten og Russland.

- Noen ganger lurer jeg på om dette er 1962, la Medvedev til, og siktet til en av den kalde krigens kanskje mest alvorlige konflikter.

I tolv dager i oktober 1962 skalv nemlig hele verden i knærne av den såkalte Cubakrisa, en konfrontasjon mellom USA og Sovjetunionen.

Angivelig russisk hacking

Konflikten mellom Russland og Vesten, kanskje særlig Russland og USA, når et bunnpunkt med den amerikanske valgkampen i 2016.

I fjor sommer ble plutselig tusenvis av e-poster fra ledelsen i Det demokratiske partiet lekket av Wikileaks rett før demokratenes landsmøte. På møtet skulle Hillary Clinton formelt godta partiets nominasjon som demokratenes presidentkandidat.

HACKING: Under en pressekonferanse ved Det hvite hus fortalte president Barack Obama i dag at han personlig fortalte president Putin at dersom hackingen ikke stanset ville det bli seriøse konsekvenser. Video: CNN Vis mer

19 252 lekkasjer overskygget nyheten om at Clinton hadde valgt Virginia-senator Tim Kaine som hennes visepresidentkandidat. E-postene gjorde etter hvert stor skade på Clintons valgkamp.

Bare to dager etter lekkasjen gikk Hillary Clinton og Det demokratiske partiet ut og beskyldte Russland og Vladimir Putin for å ha hacket serverne deres.

Det hadde allerede da blitt murret en liten stund om at russiske statlige aktører forsøkte å blande seg inn i valget.

Trump-seier ga russisk håp

Etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, gikk samtlige amerikanske etterretnings- og sikkerhetsbyråer ut og anklaget Russland for å ha blandet seg inn i det amerikanske valget.

Det skal de ha gjort blant annet gjennom hackerangrep. Målet til Russland var å skade Hillary Clinton, og følgelig hjelpe Trump til seier, ifølge amerikanske myndigheter.

Rett før nyttår i fjor, en drøy halvannen måned etter det amerikanske presidentvalget, svarte USAs forhenværende president Barack Obama, på den angivelige russiske innblandinga.

Gjennom en såkalt presidentordre førte han opp to russiske etterretningsbyråer - GRU og FSB - og fire russiske etterretningssjefer på USAs sanksjonsliste.

Samtidig utviste Obama 35 russiske diplomater og beslagla to store russisk-eide herskapshus, ett i New York og ett i Maryland.

Vladimir Putin avsto fra å svare på sanksjonene.

Den passive tilnærmingen til Obamas utvisninger var motivert av et håp om at Donald Trump kom til å legge seg på annen linje overfor Russland.

Putin kalte sågar Obamas utvisninger for «kjøkkendiplomati».

Kaster ut 755 diplomater

Søndag kveld svarte imidlertid Russland og Vladimir Putin på nye amerikanske sanksjoner med å kaste ut 755 amerikanske diplomater fra Russland. Putin annonserte at han har bestemt seg for å sette et tak på antall diplomater USA får lov til å ha Russland.

Det nye taket teller 455 diplomater. Det senker dermed antallet diplomater i Russland ned til tallet på russiske diplomater i USA.

USA kaller Putins reaksjon for «en beklagelig og unødvendig handling».

Søndagens kontante svar fra Vladimir Putin og Russland signaliserer dermed en ny linje fra russernes side i tilnærmingen til USA og deres forholdsvis ferske president Donald Trump.

Det fortalte Russland-ekspert Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, til Dagbladet søndag.

- Jeg vil egentlig kalle det en resignasjon. I et ferskt intervju med Putin sier han rett ut at han hadde håpet det russisk-amerikanske forholdet skulle bli bedre med Trump, men at han nå har gitt opp det håpet. Det er nok grunnen til at Russland reagerer annerledes nå enn i desember, sa Bukkvoll.

På fredag beslagla også russiske myndigheter to bygg i amerikanernes eie: Et sommerhus utenfor Moskva som diplomatene bruker til å feriere i, og et lagerbygg.