FÅR KRITIKK: Myanmars regjeringssjef Aung San Suu Kyi. Foto: AP / AFP PHOTO / ASIF HASSAN
FÅR KRITIKK: Myanmars regjeringssjef Aung San Suu Kyi. Foto: AP / AFP PHOTO / ASIF HASSANVis mer

Forfølgelsen i Myanmar

Fra demokratiets fremste forkjemper til fordømt statsleder. Dette er den kompliserte konflikten bak Suu Kyis fall

- Hun har ikke all verdens politisk spillerom.

(Dagbladet): I 1991 mottok Aung San Suu Kyi fredsprisen «for sin ikke-voldelige kamp for demokrati og menneskerettigheter».

Nå skriker kritikere etter at hun skal miste den.

Bakgrunnen er regjeringslederens manglende fordømmelse av voldshandlingene mot den muslimske rohingya-minoriteten.

Raste mot «terrorister»

Flere enn 140 000 mennesker har flyktet fra regionen Rakhine til nabolandet Bangladesh, ifølge The Guardian. Dette mens Suu Kyi selv mener at «terrorister» står bak et «stort isfjell av villedende informasjon» om hva som skjer i Myanmar.

I en samtale med Recep Tayyip Erdogan, Tyrkias president og en frekvent kritiker av Myanmars regjering, forsvarte hun sin egen håndtering av situasjonen.

- Regjeringen har forsvart alle folkene i Rakhine (vestlig grenseregion i Myanmar) på best mulig måte, og vi har uttrykt at det ikke er noen grunn til at misforståelser skal skade forholdet mellom våre to land, skriver hun i en pressemelding, referert til av The Guardian.

Informasjonskrig

Samtidig viste hun til et fotografi av døde mennesker.

Det ble delt og deretter slettet av den tyrkiske visestatsministeren Mehmet Simsek da det viste seg at bildet ikke var relatert til konflikten.

- Falske nyheter, mener Suu Kyi om det Iselin Frydenlund, Myanmar-kjenner og postdoktor ved Det teologiske menighetsfakultet, beskriver som en del av en større informasjonskrig.

Den krigen har flere parter, deriblant regjeringen selv.

- Det at regjeringen ikke tillater internasjonale aktører å være til stede i Rakhine, gjør at området er fritt vilt for alle som vil kjøre en propagandakrig. Det er veldig vanskelig å finne pålitelig informasjon, sier Frydenlund til Dagbladet.

Lokal konflikt

Forskeren trekker fram tre sentrale aktører i konflikten som raser i grenseregionen Rakhine - militæret, rakhinebuddhister (majoritet i Rakhine, minoritet i Myanmar som helhet) og rohingya-minoriteten.

Sistnevnte er ikke anerkjent som statsborgere i Myanmar, samtidig som de har begrenset bevegelsesfrihet og tilgang på helsetjenester og skolegang.

Nå kjemper de for å oppnå nettopp de rettighetene. Det oppfattes som en trussel fra buddhistenes hold.

- For dem er rohingya-spørsmålet veldig vanskelig. De frykter at statsborgerskap vil gi økt politisk representasjon, og at de dermed skal miste kontrollen og bli en minoritet i en region buddhistene oppfatter som deres egen, sier Frydenlund.

– Hæren tjener på situasjonen

Samtidig ser de lokale buddhistene heller ikke blidt på hærens tilstedeværelse.

- De ser på hæren og regjeringen som koloniherrer, sier forskeren, før hun legger til at forsvaret har mye å tjene på konflikten:

- Jo mer vold, jo mer påskudd for å innføre unntakstilstand. Militær kontroll over regionale provinser er helt topp sett fra hærens perspektiv. Det gir muligheten til å ta kontroll over jord og lokale ressurser.

Viser til Kofi Annan

Frydenlund understreker at Rakhine-provinsen er et svært fattig område, og mener at man burde se til rapporten tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan la fram den 25. august.

Han advarte mot en utviklings- og sikkerhetskrise som bare kunne løses ved en kombinasjon av økt selvstyrerett, økonomiske tiltak og anerkjennelse av rohingya-minoritetens rett til statsborgerskap.

Advarselen kom bare timer før konflikten blusset opp.

Dette i form av et angrep fra rohingya-militsen ARSA (Arakan Rohingya Salvation Army) som, ifølge regjeringen, krevde livet til 12 soldater.

- De torpederte mulighetene for en politisk løsning, sier Iselin Frydenlund om den radikale organisasjonen regjeringen forsøker å portrettere som en internasjonal terrorgruppe.

Det har Frydenlund selv liten tro på.

- Ikke all verdens spillerom

Forskeren har heller ikke noen tro på at det å frata Aung San Suu Kyi fredsprisen, slik blant annet Venstres Abid Raja har argumentert for overfor VG, og som også The Guardian-kommentator George Monbiot støtter.

«Det er to tilfeller der dette virker passende. Det ene er Barack Obama-prisen - en president som, svært overraskende, fikk prisen før han ble USAs president. Hans droner slaktet et stort nummer sivile, noe som bør diskvalifisere han. Det andre tilfellet er Aung San Suu Kyi's pris», skriver Monbiot.

Iselin Frydenlund har dette å si om den eventuelle fratagelsen:

- Det har ikke vært praksis å trekke tilbake Nobelpriser og det er uklart om Nobelkomitéen vil anse det for aktuelt. Jeg tror heller ikke det vil ha noen positiv effekt. Det internasjonale miljøet må gå i diskusjon med Aung San Suu Kyi om en løsning.

På spørsmål om hvorfor Suu Kyi handler som hun gjør, understreker hun at situasjonen er komplisert.

- Hun trår feil gang på gang. Hvorfor er vanskelig å si, men det å tale ronhingya-befolkningens sak er politisk kostbart. Store deler av befolkningen i Myanmar har null forståelse for deres situasjon. Suu Kyi er også relativt isolert. Hun har rådgivere fra militæret, og det er ikke sikkert hun er fullt informert, sier Iselin Frydenlund til Dagbladet.

- Hun har heller ikke all verdens politisk spillerom. Det er fortsatt de militære som styrer Myanmar, og det er de som utfører volden, legger hun til.