SNART TOMT: Bare 76 av asylsøkerne er igjen på asylmottaket i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Resten har forsvunnet, noe som blant annet har gjort at hotellet har vært nødt til å redusere bemanningen sin. De har fått forlenget sin avtale med UDI, foreløpig fram til 15.februar.  Foto: Steinkjersannan hotell.
SNART TOMT: Bare 76 av asylsøkerne er igjen på asylmottaket i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Resten har forsvunnet, noe som blant annet har gjort at hotellet har vært nødt til å redusere bemanningen sin. De har fått forlenget sin avtale med UDI, foreløpig fram til 15.februar. Foto: Steinkjersannan hotell.Vis mer

Fra dette asylmottaket har mer enn hver tredje asylsøker forsvunnet

301 av de 2207 asylsøkere som forsvant fra norske mottak i fjor, var barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 17.november tok Steinkjersannan hotell i Steinkjer imot 147 flyktninger. Nå er bare 76 igjen. Åtte er hentet av politi og uttransportert. To har gitt beskjed om at de flytter. Resten har ganske enkelt forsvunnet - og mottaket aner ikke hvor de er.

- Vi kan finne en seng som er tom, eller legge merke til at de ikke møter opp på ting de normalt ville kommet til, som for eksempel pengeutdeling, sier daglig leder Trond Garberg ved hotellet.

Han kan ikke si sikkert hvor de har blitt av, men har en teori:

- Det som sies blant dem som er igjen, er at de drar nedover Europa, muligens til Tyskland. Trolig har de skjønt at det kanskje er større sjanse for at de får bli der, sier han.

Mottaket i Nord-Trøndelag er ikke alene. I 2015 forsvant 2207 personer fra asylmottak i Norge. Statistikken fra UDI viser at nesten halvparten av dem hadde vært i Norge i mindre enn tre måneder før de forsvant. 633 av disse menneskene forsvant i desember, som er måneden med klart flest forsvinninger.

Bekymret Jon-Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for asylsøkere (Noas) er mest bekymret for det høye antallet enslige mindreårige som har kommet bort. 301 barn har forsvunnet fra norske asylmottak i året som gikk, og av disse var 73 enslige mindreårige - altså barn som har kommet til Norge uten foreldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det som bekymrer oss er at de kan være fanget opp av nettverksstrukturer som ikke er til deres beste. De befinner seg i en veldig sårbar og ekstremt vanskelig livssituasjon som gjør dem mer sårbare enn andre ungdom for folk som ikke vil dem godt. Derfor har både vi og andre lenge etterspurt mer oppfølging av de savnede barna for å finne ut hvem de forsvinner til, sier Martinsen.

Han frykter at barn som forsvinner i Norge kan bli offer for prostitusjon, menneskehandel eller narkotikakriminalitet enten i Norge eller lenger sør i Europa.
 
Det er Norges ansvar, mener han.

- Vi har et ansvar for barn i Norge, og savner et sterkere engasjement fra politi og utlendingsforvaltning, sier han.

Naturlig Alle voksne asylsøkere kan selv bestemme om de vil bo på mottak eller ikke - men alle har plikt til å rapportere ny bostedsadresse hvis de flytter.

Når det ikke gjøres, er det umulig for norske myndigheter å vite om de har forlatt landet eller ikke. De kan bo hos venner eller kjente i Norge, på gata, eller ha reist hjem til landene de kommer fra eller til andre land.

- Det er en vanskelig situasjon å bo lenge på mottak, samtidig tror jeg nok frykten for å få avslag er litt av grunnen til at vi ser at mange forsvinner, sier Martinsen.

- Forsvinner ved avslag
Det tyder også UDIs statistikk på:  

- Vi har registrert at 2207 personer forlot mottak i 2015 uten å melde fra om ny adresse. En høy andel av disse som ble borte tidlig etter ankomst til Norge, mens en god del også forsvinner i forbindelse med at de får avslag, opplyser pressevakt Therese Bergwitz-Lauritzen i en epost til Dagbladet.

Det er ikke alle forsvinninger som meldes til politiet, men hvis forsvinningene karakteriseres som mistenkelige plikter politiet å undersøke sakene, opplyser hun.

- Det er viktig å understreke at dette er dynamiske tall som forandrer seg hele tiden, ettersom noen av dem som har blitt borte fra mottak kommer tilbake i mottakssystemet på et senere tidspunkt, eller at vi får informasjon om hvor de befinner seg, for eksempel i et annet europeisk land, skriver hun i eposten.