Fra fattigdom til eventyrlønn

Nå er Jim Carrey tilbake som rendyrker komiker NEW YORK (Dagbladet): - Det var et helvete, sier Jim Carrey om barndommen. Mannen som har fått millioner til å le som hyperaktiv moromann, har bak seg en oppvekst i fattigdom og ensomhet. I dag tjener han 140 millioner kroner pr film. KYSSE-EKSPERTER: : - Skal jeg kysse en jente på film, vil jeg kysse henne som hun aldri har vært kysset før, sier Jim Carrey. Og det må ha virket. For hans motspiller i " Dum og dummere", Lauren Holly, er nå hans kone. Foto: AP

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hollywoods morsomste kar har en lang rekke suksessfilmer bak seg, som "Ace Ventura"-filmene, "Masken", "Dum og dummere" og "Batman Forever". Snart er han klar i en ny komedie på norske kinoer med "Liar, Liar".

Jims sørgelige barndom er kjent for noen - om morens innbilte kronisk sykdom og farens arbeidsledighet. På et tidspunkt sto det så dårlig til at familien bodde i telt og tjente penger ved å vaske toaletter på en fabrikk.

Ulykkelig

- Jeg var ikke lykkelig. Jeg var en stille, ensom gutt som tilbrakte tida foran speilet på rommet mitt. Jeg hadde ingen venner før jeg i tredje klasse begynte med spillopper i klasserommet. Slik oppdaget jeg at jeg kunne få folk til å le.

Jim begynte karrieren ved å falle ned trapper.

- Jeg gjorde alt for å bli likt, innrømmer han.

- Alle som må stå foran et rom med mennesker for å føle seg spesiell, er ikke sunn i toppen. Men for meg var det aldri noe problem. Snarere tvert imot. For en komiker er galskap målet. Mister jeg mine nevroser, mister jeg også kreativiteten.

- Når jeg hører publikum le, føles det godt, fortsetter komikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Penger og berømmelse betyr lite etter hvert. Det viktigste er å gi publikum en god latter.

Jim innrømmer at han har vært heldig med karrieren, men han har også jobbet hardt for suksessen.

Hårreisende lønn

Er ikke likevel 20 millioner dollar (140 millioner kroner) pr. film litt hårreisende?

- Hårreisende?! skriker gummifjeset.

- Jeg er verdt hver eneste cent!

Han blir alvorlig.

- Jeg tror faktisk ikke at publikum sitter på kino og tenker: "Er dette verdt 20 millioner?"

Og han spør ikke seg selv etter hvert opptak: "Var det verdt 20 millioner?"

- Nei, det spiller ingen rolle hva jeg tjener, insisterer han.

- Det viktigste er at at jeg har det moro. Til helvete med pengene!

- Til helvete med pengene?!

- Vel ...

Han drar på det nå, Jim Carrey. Et frydefullt glis.

- Pengene tar jo bort litt av redselen for å bli gammel. Amerika er et skremmende land å bo i hvis du ikke har lagt til side penger for alderdommen.

Selv om Jim ikke vil innrømme det, har arbeidspresset gått inn på ham. Resultatet er magesår og terapi.

Carreys sjokk

Han er også redd for å bli overeksponert og utbrukt.

- Suksess er som å kjøre berg-og-dal-bane. Karrieren min kan vare ett år til, eller ti. Hvem vet? Men jeg liker spenningen.

Men hva med ryktene om at han er blitt umulig å jobbe med?

- Suksessen har ikke gått til hodet på meg, forsvarer Jim seg.

- Insisterer jeg på noe, er det fordi jeg vil at resultatet skal bli bra. Jeg er ikke vanskeligere å jobbe med enn tidligere. Sier han og gliser.

- Jeg har egentlig alltid vært umulig å jobbe med!

Rekken av suksesser virket endeløs før fjorårets skuffende "The Cable Guy". En slags fiasko ble det. Den spilte inn mye penger, men på langt nær like mye som andre Carrey-filmer.

- Jeg må si at folks reaksjon til "The Cable Guy" kom som et et sjokk, innrømmer Jim.

- Folk hatet den filmen. Kritikken gikk inn på meg. Jeg visste jo at komedien var svartere enn mine tidligere filmer, men jeg ønsket å gjøre noe nytt og annerledes. Jeg ble ikke kritisert fordi jeg gjorde en dårlig jobb. Jeg ble kritisert fordi jeg prøvde noe nytt.

Ny komedie

I "Liar, Liar" er Jim tilbake som den viltre gummimannen vi kjenner og elsker.

Han spiller en løgnhals av en advokat som må si sannheten en hel dag.

- Jeg likte ideen om en advokat som ikke kan lyve, sier Jim om grunnen til at han ville spille Fletcher Reid.

Ingen har mer moro enn Jim når han får lov til å improvisere fritt på film. Et av høydepunktene i "Liar, Liar" er når han klarer å ødelegge et bad med sine ablegøyer. Men fysisk humor koster.

- Hver morgen våknet jeg opp gul og blå over hele kroppen, ler han.

Perfeksjonistiske Jim er kjent for å gjøre uendelige opptak av hver scene.

- Jeg ville gjort 2000 opptak hvis regissøren tillot det, innrømmer han.

- Jeg vil skape noe som er annerledes og som publikum ikke har sett før. Derfor improviserer jeg hele tida. Slik holder jeg meg spontan. Skal jeg kysse en jente, vil jeg kysse henne som hun aldri har vært kysset for.

Modig kone

Det kan hans "Dum og dummere"-motspiller Lauren Holly underskrive på. Hun giftet seg med sin lidenskapelige filmkysser. Sist september skjedde det, på en klippe i Decker Canyon i California.

- Hun er en modig kvinne, sier Jim om Lauren, hans kone nummer to (Jims 7 års ekteskap til skuespiller Melissa Womer endte i 1994).

- Lauren er den eneste som kan snakke meg i senk, og jeg trenger det.

Men komikeren er ikke alltid like sprudlende hjemme, hevder han.

- Etter en lang dag foran kamera er jeg utslitt. Så Lauren og jeg har en avtale. Hjemme driver hun forestillingen. Jeg underholder ikke. Tar ingen avgjørelser.

Han kan aldri helt unngå å være morsom - verken på jobb eller hjemme i sin 28 millioner kroners bolig i Los Angeles.

- Lauren synes jeg er morsom, innrømmer Jim.

- Men jeg får ikke lov til å gjøre imitasjoner når jeg er hjemme. Slikt gjør henne nemlig redd, særlig når jeg gjør Jack Nicholson fra "The Shining". Da skriker hun av frykt.

Dean og Wayne

Det var selvfølgelig med sine imitasjoner at Jim gjorde sin debut som komiker i Toronto, bare 15 år gammel. Best likte han å gjøre James Dean og John Wayne.

I 1992 fikk han boltre seg med imitasjoner på TV-showet "In Living Colour", og resultatet var tilbud om å spille dyredetektiven i 1993s hit-komedie, "Ace Ventura". Og resten er Hollywood-legende.

Suksess kom over natta for Jim, men han synes ikke det er vanskelig å takle all oppmerksomheten.

- Det er moro, ivrer han.

- Det kan være litt slitsomt hvis folk maser om at jeg skal komme på fødselsdagspartyer. For det er vanskelig å være høflig og samtidig bestemt. Men jeg liker mennesker.

- Litt skremmende kan det selvfølgelig være. En gang dro Lauren og jeg på Mike Tyson-kamp og det var ren galskap. Folk rev i klærne mine og skrek.

Nylig tok Jim datteren Jane (8) på sirkus. For anledningen hadde han forkledning.

- En sminkør utstyrte meg med bart, tykke brilleglass og basketballcap. Men jeg har nok et fjes og kroppsutrykk som er lett å gjenkjenne. Da jeg kjøpte en T-skjorte til datteren min, stirret karen bak disken på meg og sa:

- Fin bart, Jim. Så det funket jo ikke i det hele tatt.

Ikke bare morsom

I "Liar, Liar" spiller Jim en arbeidsnarkoman, fraskilt far som aldri har tid til sønnen. Jim vet hvordan dette føles.

- Hvis du har barn fra et tidligere ekteskap, synes du aldri at du ser dem nok. Det var en av sidene ved denne filmen som jeg kjente igjen fra mitt eget liv.

Tilbringer han nok tid med datteren?

- Ja, nå gjør jeg faktisk det, svarer han bestemt.

- Det var verre tidligere. Jeg savner henne veldig når jeg filmer hjemmefra.

Selv om "Liar, Liar" har en seriøs undertone, er det Jims neste film - Peter Weirs surrealistiske drama "The Truman Show" - som kommer til å føre karrieren hans i en ny retning. Weir hjalp komiker Robin Williams til å takle drama med "Dead Poets Society", og Jim håper at Weir kan gjøre det samme for ham.